Debatt

EUs korstog mot Google skader forbrukerne

Europakommisjonen har nylig ilagt det amerikanske teknologiselskapet Google en bot på 40 milliarder kroner.

Bilde: Max Pixel

Europakommisjonen er både etterforskende og "dømmende" myndighet når internasjonale selskaper skal flås.

I en pressemelding kunngjorde i går Europakommisjonen at de ilegger det amerikanske teknologiselskapet Google en bot på over 40 milliarder kroner for å ha misbrukt sin markedsposisjon.

Hovedårsaken til ileggelsen av boten er at EU mener selskapet skviser ut konkurrerende søkemotorer gjennom å ha forhåndsinstallert sin søkemotor på operativsystemet Android, som i dag tilbys gratis til telefonprodusenter som blant annet Samsung, HTC og Motorola. Og at nettleseren Google Chrome favoriserer google-søk.

Dersom man utelukkende velger å se på markedsandelene som operativsystemet Android og søkemotoren Google har, kan man forstå den europeiske bekymringen. I skrivende stund har operativsystemet Android en markedsandel på rundt 70 prosent i Europa og søkemotoren google-søk har rundt 90 prosent.

Likefullt mister Europakommisjonen et helt sentralt poeng. Tjenestene Google tilbyr innenfor operativsystemer og søk er allerede gratis.

Mer konkurranse kommer derved ikke til å føre til at forbrukerne får rimeligere tjenester eller bedre tjenester, slik som ofte er tilfellet i mer regulære markeder som dagligvarer eller transporttjenester. Gjennom å regelrett forby Googles forretningsmodell risikerer EU derimot å skade forbrukerne.

Flere standarder, mindre brukervennlighet

Det er flere grunner til dette. Den første er at vi som forbrukere ikke er tjent med at det finnes altfor mange konkurrerende operativsystemer. Dette følger av at et operativsystem setter standarder for hvordan applikasjoner kan utvikles for å kommunisere med operativsystemet.

Dersom det skulle eksistert flere standarder (i form av operativsystemer) som utviklere må forholde seg til vil dette føre til at drift og utviklingskostnadene for applikasjoner blir høyere ved at den samme applikasjonen må utvikles i flere utgaver tilpasset hvert operativsystem. Alternativt at utviklere av ny programvare regelrett unnlater å bygge applikasjonen for alle tilgjengelige systemer og derved begrenser sluttbrukeres reelle valgfrihet. Noe som blant annet er tilfellet innenfor spillkonsoller.

Markedet for operativsystemer har mye til felles med filmindustrien. Innen filmindustrien ble aktørene enige om at kun et filmformat bør finnes i markedet av gangen (VHS, DVD, Blueray). Dette fordi at vi som forbrukere ikke er tjent med å måtte anskaffe mer enn en type videospiller for å se de filmene vi måtte ønske og at filmprodusentene heller ikke er tjent med å produsere filmer i en myriade av ulike formater. Både forbrukere og produsenter er best tjent med at alle filmer er tilgjengelig i et format.

God og dårlig monopolmakt

Av dette følger det likevel ikke at en «monopolisering» av markedet for operativsystemer er uproblematisk. For eksempel så har et annet operativsystem, Microsoft Windows, tilnærmet monopol innen for markedet for operativsystemer til PC. Et forhold Microsoft vet å utnytte gjennom å ta en høyere pris for produktet og realiserer en profittmargin på rundt 20 prosent for det mange mener er et dårlig produkt.

Et annet problem med for stor makt til eierne av operativsystemer, er at eieren av systemet kan nekte andre aktører å utvikle programvare til deres system. En slik aktør er Apple som blant annet forhåndsinstallerer sin applikasjonsbutikk i operativsystemet og nekter andre å utvikle en konkurrent.

Android derimot gjør ingen av delene. Systemet er tilgjengelig gratis, og det er en åpen standard som muliggjør for utviklere å lage de applikasjonene de ønsker. Med andre ord gir Android og Google oss alle fordelene med en stor aktør uten de betydelige ulempene dette vanligvis medfører.

Astronomisk nytte for forbrukerne

Likevel er det klart at Google ikke gir bort Android av rene veldedige årsaker. Selskapet har ervervet og videreutviklet Android for å posisjonere tjenester som selskapet er i stand til å tjene penger på. Dette er søkemotoren og salg av sponsede lenker innenfor denne.

Dersom Android ikke kan utvikles for å fremme produkter som Google kan tjene penger på er forretningsmodellen til operativsystemet død. I det minste om selskapet ikke starter å ta penger for det. Dersom Google skulle velge en slik modell, fremfor dagens, er vi bare tilbake til den situasjonen man i dag har med Windows for PC.

Da er det heller å foretrekke at Google får lov å tilby et gratis operativsystem knyttet sammen med deres søkemotor. En søkemotor som forøvrig forbrukerne heller ikke behøver å betale for, men er finansiert gjennom annonseinntektene.

At både Google og Android er gratis og lett tilgjengelig har enorm verdi samfunnet. Et nylig amerikansk studium, hvor forbrukene er spurt om hvor mye de skulle ha mottatt i kompensasjon for å avstå fra å bruke nettsøk, viser folk måtte kompenserer med hele $17 500 USD i året for å ville avstå fra bruk av nettsøk. Når det beløpet ganges med folketallet i USA kommer man frem til at konsumentoverskuddet ved gratis nettsøk tilsvarer en tredjedel av amerikansk BNP.

Selv synes denne skribenten at det beløpet blir for voldsomt, men selv med langt mer moderate forutsetninger er profitten Google henter ut av dette markedet, helt neglisjerbar sammenliknet med samfunnsnytten.

Skjønnheten og udyret

Dette har likevel ikke stoppet Europakommisjonen fra å ilegge Google en ny rekordbot.

I kommisjonens pressmelding begrunnes dette blant annet med at 95 prosent av alle nettsøk gjort med Android-mobiler gjøres i google-søk. Dette sammenliknes så med brukervanene til brukerne av operativsystemet Windows Mobile, hvorpå 75 prosent av alle søk skjer med søkemotoren Microsoft Bing, som er forhåndsinstallert i det operativsystemet. Noe kommisjonen bruker til å underbygge konklusjonen om at operativsystem dikterer valg av søkemotor.

En slik tolkning er helt søkt. Sammenlikner vi google-søk sin markedsandel innenfor søk gjort fra Android (som er 95 prosent) med markedsandelen google-søk har fra desktop computere, hvor det er andre aktører som leverer operativsystemet, ser vi at markedsandelen er omtrent den samme, på 86 prosent.

Tilsvarende har søkemotoren Microsoft Bing kun 3 prosent markedsandel innenfor søk fra PC. At Microsoft Bing har så stor markedsandel (75 prosent) innenfor sitt eget operativsystem til mobil og så lav markedsandel generelt må sees i lys av særegne forhold.

Microsoft Windows Mobile er kun i bruk på 1 prosent av alle mobiltelefoner i Europa og det selges knapt telefoner som benytter dette systemet lenger. Brukervanene til eiere av Windows-telefoner må således antas å være langt mindre sofistikerte enn befolkningen forøvrig og kan ikke brukes til å trekke generelle konklusjoner om konsumentatferd.

Når kommisjonen likevel velger å underbygge sine argumenter med å sammenlikne Windows Mobile med Android er dette å fremheve noe lite representativt og unormalt opp mot det normale i håp om å få det normale til å se unormalt ut.

Ingen sterk konkurransehemmende effekt

Europakommisjonen er ikke alene om å ha undersøkt hvorvidt Googles praksis er konkurransevridende. En tilsvarende undersøkelse er også gjennomført av canadiske konkurransemyndigheter, men med motsatt konklusjon. I 2016 avsluttet de sine undersøkelser og konkluderte med følgende:

«The Bureau analyzed data related to the use by hardware manufacturers and software developers of multiple search engines and concluded that the switching activity over time was significant and that these parties are able, for example, to ship multiple devices with different pre‑loaded search engine defaults. Finally, consumers can and do change the default search engine on their desktop and mobile devices if they prefer a different one to the pre‑loaded default.

Accordingly, the Bureau concluded that Google’s distribution agreements have not resulted in a substantial lessening or prevention of competition in Canada.»

Konklusjonene fra den canadiske undersøkelsen finner også støtte om vi sammenlikner med andre former for forhåndsinstallerte applikasjoner. For ti år siden hevdet europeiske konkurransemyndigheter at forhåndsinstalleringen av nettleseren Internet Explorer og mediaspilleren Windows Media Player hemmet innovasjon og konkurranse.

I dag er begge disse produktene tilnærmet utkonkurrert av langt bedre produkter. Internett Explorer har blitt knust av henholdsvis Google Chrome og Mozilla Firefox. Og Windows Media Player tapte konkurransen mot Apples iTunes spiller. Et produkt som forøvrig igjen ble utkonkurrert av strømmetjenester som Spotify og Netflix.

Spotify leder også konkurransen mot Apple på Apples eget operativsystem. Per i dag er det kun 23 prosent av iPhone-brukerne som bruker Apple sin forhåndsinstallerte tjeneste Apple Music. Spotifys markedsandel er større og på 32 prosent.

Empirien tilsier altså at det er fullt mulig å utkonkurrere produkter som er forhåndsinstallert dersom man tilbyr noe bedre. Når Google oppnår en så høy markedsandel for sin søkefunksjon er det derfor langt mer naturlig å anta at det er fordi det er det beste produktet markedet, enn at det skyldes konkurransebegrensninger ovenfor andre aktører.

Pave, keiser, bøddel

Etter regulære rettsstatlige prinsipper er den etterforskende myndighet og dømmende myndighet atskilt – og den etterforskende part må fremsette en sak for en nøytral dommer.

Den europeiske konkurransemyndigheten er imidlertid designet for å hoppe bukk over slike formaliteter. Ifølge europeisk konkurranselovgivning er det Europakommisjonen selv som etterforsker saken, fastsetter størrelsen på boten og ilegger den. I vårt tilfelle 41 milliarder kroner. Og hvem er det som mottar inntekten fra en slik bot? Det er europakommisjonen selv, selvfølgelig!

Google har allerede annonsert at de vil anke avgjørelsen.

 

 

 

 

 

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden