Kultur

Eventyr mellom bokhyllene

Innovasjon kommer som regel utenfra. Jeg håper alle andre bokhandler* dør og at Eldorado bokhandel og Read tar over alt.

Innovasjon kommer som regel utenfra. Jeg håper alle andre bokhandler* dør og at Eldorado bokhandel og Read tar over alt.

Før jeg besøkte nyåpnede Eldorado bokhandel første gang, hadde jeg allerede planlagt ingressen til denne saken: «På Eldorado er det tusenvis av bøker, men øde og langt mellom tankene.»

Etter å ha ruslet rundt i bokhandelen en halvtime forrige uke, var mistanken min bekreftet.

Lete og lete og lete

Eldorado er Nordens største bokhandel. Med 3200 kvadratmeter er den større enn Norli i Universitetsgata og Tanum og Ark på Karl Johan til sammen. De måler «bare» 3150 kvadratmeter.

På Eldorado får man salgsmessefølelsen som Morgenbladet skriver om. Rommene er store og fylt med reol etter reol med bøker organisert etter hvilket forlag som har gitt dem ut. Det finnes ingen tematisk eller sjangermessig struktur. Forretningsmodellen er at forlag leier én og én reol for 10.000,- i året, og så fyller de reolene med nøyaktig hva de vil.

Det betyr at jeg står på ett punkt og ser Mari Melilots Hjemmesydd den ene veien, Knut Lindhs Blindebukk den andre veien og Herbjørg Wassmos Disse øyeblikk den tredje veien. De har ingenting annet til felles enn at de er nye, norske bøker. Ved inngangspartiet har bokhandelen en mindre seksjon organisert tematisk, men den bøter knapt på inntrykket.

Hit er det altså kommet, at bokhandlene blir lagerlokaler fylt av tusenvis av bøker, mens det ikke er en eneste tanke å spore.

Hvem finner frem i jungelen av ulike bøker? Hvis man ser etter en spennende krimbok, kan man ikke gå til noen krimavdeling. Hvis man er en av de få som ser etter poesi, må man lete og lete. Å finne frem er like vanskelig som å finne meningen i et modernistisk dikt uten rim og rytme.

Hit er det altså kommet, at bokhandlene blir lagerlokaler fylt av tusenvis av bøker, mens det ikke er en eneste tanke å spore. «Vi har ingen litterære portvoktere», sier gründer Christian Skrede til Morgenbladet, og jeg savner dem allerede, portvokterne, eller redaktørene, som kan sette litteraturen i sammenheng slik at jeg finner frem i bokflimmeret.

Neste generasjons retail

Slik, mistenksom og dyster til sinns, gikk jeg for å snakke med Christian Skrede, og det var altså andre gang jeg besøkte Edorado bokhandel. Denne gangen skulle jeg omvendes.

I 2009 startet Skrede og Hans Christian Hjelseth Read Entertainment, en bokhandel på Norwegian Outlet i Vestby. Skrede skryter av hva de har fått til. Også på Vestby leier forlagene reoler, men til forskjell fra Eldorado selges alt med maksimum rabatt, altså 12,5 prosent. For de fleste forlagene er Read den bokhandelen de selger mest via.

«Vi har funnet nøkkelen til neste generasjons retail», sier Skrede. Han mener at denne måten å organisere handel på kan overføres til alle bransjer og bidra til økt forbruk. «Hvorfor kan man ikke gå inn i en bilbutikk som spesialiserer seg på familiebiler og tilbyr modeller fra mange ulike produsenter?» På Read og Eldorado tilbyr Skrede reoler til forlag, slik at de kan leie seg «butikkplass» og bestemme helt selv hvilke bøker de vil vise frem.

Det betyr, forklarer han, at det fremdeles er mange litterære portvoktere. Så jeg skal ikke være bekymret for kvalitet. Men i stedet for at det sitter fem personer på hovedkontoret til Ark-kjeden og bestemmer hvilke bøker de 108 Ark-bokhandlene skal tilby, så er det folk i hvert av de 150 forlagene som leier hyller på Eldorado som bestemmer utvalget.

Bokhandel for opplevelser

Skrede humrer når jeg forteller om mine sjelekvaler i jakten etter meningen i modernistiske dikt. «650 bokhandler organiserer bøkene tematisk, forbrukerne må tåle én som ikke gjør det», sier han. «Mental utvikling!» utbryter han, og sier at han skal bevise poenget.

Han og peker på Kants Kritikk av den rene fornuft: «Vi har solgt 4-5 eksemplarer på en uke.»

Han tar meg med til hyllene til Pax Forlag. Foran oss står Haruki Murakamis populære forfatterskap. «Men se der», sier han og peker til høyre, på Immanuel Kants Kritikk av den rene fornuft. Han teller innover fra kanten på hylla: «Vi har solgt 4-5 eksemplarer av boken på en uke. Gi meg én annen bokhandel som får til det.»

Skredes påstand er enkel: Kaosorganiseringen gjør at kundene må legge ut på eventyr mellom hyllene. De vet ikke helt hva de kommer til å finne. Eldorados oppgave er å gjøre reisen behagelig. Og slik sett har de egentlig åpnet uten å være helt klare. Det skal komme flere sitteplasser rundt i bokhandelen. «Ta med deg matpakka!» sier Skrede.

Kanskje har han rett. Eldorado bokhandel er ikke for folk som vet akkurat hva de skal ha. Eller, den er også for dem: På den kommende «appen» kan man søke etter en bok og få opp et kart med hvor den er plassert. Men Eldorado er primært for folk som har lyst på en opplevelse. Alle bøkene står med forsiden ut. Det gjør hyllene attraktive og fargerike. Ved inngangen skal Creperie de Mari åpne. I bakgården åpner en restaurant.

Samarbeid med forlagene

Det mest imponerende ved Eldorado bokhandel er at det er opp mot 100 ulike forlag som leier hyller her, og at de planlegger å få inn 250 på sikt. «Vi måtte bli Nordens største bokhandel», sier Skrede, «da kunne ingen si nei til å bli med». Til og med de tre store, Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug er med, selv om det tok litt tid og gjorde vondt. Det er ikke rart. De må frykte at Eldorado utkonkurrerer deres egne kjeder.

Alle forlagene betaler 10.000,- for å leie én reol, og de får 75 prosent av salgsinntekten. Det betyr at hvis bokhandelen omsetter for 25 millioner i året, slik Skrede planlegger, og leier ut 650 reoler, slik de har gjort nå, sitter forlagene og bokhandelen igjen med omtrent halvparten hver. Siden forlagene har ansvaret for å velge ut bøker, er ikke Eldorado bare Nordens største bokhandel, det er også den som er billigst å drifte. Men jo mer man selger, jo høyere blir forlagenes andel av inntekten. Dermed er forretningsmodellen gunstig for alle parter.

Om Eldorado kan ta bredden, kan de andre kjedene godt ta bestselgerne, forteller Skrede.

Mens vi rusler mellom hyllene, møter Skrede forlagsrepresentanter som er ute og titter på hyllene sine. «Dere må få inn bredden», sier han til dem, og forteller at han håper forlagene vil ha så mye bredde og så mange smale titler i hyllene som mulig. «Jo Nesbø skal være på Eldorado, men han skal ikke ha så stor plass som han har i dag», sier Skrede. Slik tenker han ikke for å være snill. Halen, altså forlagenes backlist, utgjør en stor del av bokbransjens omsetning. Om Eldorado kan ta bredden, kan de andre kjedene godt ta bestselgerne, forteller han.

Eldorado har også flere saler som er integrert i bokhandelens lokaler. Det er kinosetene fra de gamle kinosalene som står igjen. Forlagene som er med kan leie salene gratis for å arrangere møter og slippfester, de kan ha møter i bokhandelens møterom, og Eldorado selv planlegger å ha mange arrangementer hver uke.

Skrede vil ha litteraturfolk inn i bokhandelen. Han vil at Eldorado skal bli et litteraturhus. Auraen vil styrke stedet som et hus for genuine litterære opplevelser og dermed styrke omsetningen, men jeg mistenker at han også faktisk genuint bryr seg om litteratur.

Europas største barneavdeling

Selv om jeg er nyfrelst og synes Eldorado er et lys i mørket, og selv om Skrede planlegger nye bokhandler i de største byene i Norge, håper jeg ikke på ramme alvor at alle andre dør og at Skrede tar over alt. Til det er jeg for glad i mangfold, og jeg har tro på at de andre kjedene, selv om de er svære og trege konsern, vil makte å omstille seg til en ny tid.

Egentlig håper jeg at digitaliseringen snart kommer så langt at jeg slipper å sette min fot på noen bokhandel noen gang igjen.

Men det er så forfriskende at det kommer reell innovasjon fra en helt uavhengig aktør i norsk bokbransje at jeg nesten blir helt fra meg av begeistring. Særlig når innovasjonen virkelig er på litteraturens egne premisser, slik Eldorado bokhandel er. Prosa-redaktør Per Olav Solberg skrev nylig godt om de andre kjedene versus Read og Eldorado.

Egentlig håper jeg at digitaliseringen snart kommer så langt at jeg slipper å sette min fot på noen bokhandel noen gang igjen. Da spiller det liten rolle for meg hva de gjenværende bokhandlene finner på. Men likevel stikker Eldorado kanskje av med siste stikk: Bokhandelen har faktisk Europas største barneavdeling. Den kan det godt hende at jeg vil besøke.

* Rettet: Jeg håper ikke at bokhandlere dør, men at bokhandler dør. Takk, Hadia Tajik.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden