Politikk

Evig ung

Bilde: Aksel Fridstrøm

Odd Einar Dørum fyller 75 år. Han sier vi må å forstå vår egen historie for å komme moderniteten i møte, og trekker tråder til Konstantinopel, Vinland, Eidsvollsmennene, Gunnar Knudsen, regionsreformen og Helse Sør-Øst.

«Hallo, det er Odd Einar. Jeg ringer bare for å si at jeg ringer tilbake om femten minutter.»

Odd Einar Dørum har alltid vært eksepsjonelt høflig. Før en telefonsamtale pleier han derfor ofte å først ringe i forveien. På den måten får personen på den andre siden av røret tid til å forberede seg litt, før den virkelige samtalen kommer i gang. Det kan være lurt, for Odd Einar Dørum har som regel meget på hjerte.

Til Konstantinopel, Vinland og forbi

Vi møter Dørum på Kaffebrenneriet ved solsiden til Oslo Rådhus. Jeg bestiller en svart kaffe, mens Dørum tar med seg en Caffè latte og et muslibrød ut på en promenade i solen, og vi kan starte samtalen.

– Jeg la merke til at du bestilte Caffè latte, er du fremdeles så moderne på dine eldre dager?

Modernitet, det er et rart ord. Det betyr jo bare at samfunnet er i bevegelse. Så alle øyeblikk har jo vært moderne i sin tid. Mitt syn er at nordmenn alltid har vært i front på det moderne. Selv i norrøn tid seilte vi på kryss og tvers.

Dørum forteller om hvordan vikingene reiste for å oppdage Vinland i vest og tjente som elitestyrkene til keiseren i Konstantinopel sitt hoff i øst. Dette fikk vi til fra vår posisjon på toppen av europakartet, legger han til.

Det å fortegne Norge som sidrumpa blir helt galt. Vi har alltid vært fascinerende dyktige til å ta inn impulser utenfra og tilpasse det til vår egen kontekst. Så det å være moderne, det er et trekk med landet vi lever i. Og det trives jeg godt med.

Arbeiderpartiet er bolsjeviker i historieskrivningen.

– Så du kjenner deg ikke igjen i Arbeiderpartiets historiebeskrivelse, om at Norge var et fattig land før Arbeiderpartiet bygde det?

– At Norge har vært et fattig land, er det ingen tvil om. Men å i si vi har vært tilbakeskuende blir en parodi. Utdanning har lange linjer.

Dørum utdyper med å fortelle om hvordan Danmark-Norge ble påtvunget katekismen på 1700-tallet, før han pensler samtalen inn på Eidsvollsmennene.

– De bøndene og embetsmennene som møtte på Eidsvoll, de var velutdannede. Og går vi gjennom hele 1800-tallet ser vi at grunnlaget for dagens Norge ble lagt av en statsminister fra Venstre. Det var ingeniøren og skipsrederen Gunnar Knudsen, som tok initiativ til barnelover, fabrikktilsyn og riksmekling. Her la man grunnlaget for det moderne arbeidslivet.

– Arbeiderpartiet har en  tendens til å innta en bolsjevistisk holdning til historien, der man refuserer bort det andre har gjort, legger han til.

Dørum forteller at han liker å trekke frem historien fra tid annen, ikke for å mimre ved den, men for å vite bakgrunnen for hvordan vi havnet der vi er. Det trenger vi for å møte de utfordringer samtiden gir oss, sier Dørum.

– Du sier at Norge alltid har vært et fremoverlent og søkende land, men hvordan synes du vi lykkes med å tilpasse oss samtiden i dag?

– Jeg synes vi har kommet langt. Vi har bygget en industri som finner sin en egen plass i det internasjonale samfunn, som er knyttet til vår ingeniørkompetanse. Vi er godt rustet til å møte en tidsalder preget av robotisering og automatisering.

Dørum tilføyer også at Norge gjennom selveierpolitikken har lykkes med å skape et samfunn med mer sosial mobilitet enn våre naboland.

– Det  har hjulpet oss til å unngå den type ghettotilstander for de ankommende innvandrerne, slik som man ser i Sverige. Det hører med til historien at vi også har tatt imot færre, men vi har i tillegg også lykkes bedre med integreringspolitikken.

Demokratiet er truet

– Finnes det noen utviklingstrekk i det moderne samfunnet som bekymrer deg, da?

– Det vil være arrogant om vi ikke nå tar innover oss det liberale demokratiet er truet. Det er truet både ute og hjemme. Her hjemme er det ikke på «Orban-metoden», men fordi politikerne ser ut til å glemme at politikere alltid må møte folk, og møte dem igjen og igjen.

Dørum er bekymret for at vi er i ferd med å få et system der politikken outsources til aktører uten et folkevalgt mandat fordi det blir for komplisert.

– Dette ser vi blant annet når det store systemet (Helse Sør-Øst) bare tok fra oss lokalsykehuset på Aker. Som politiker føler jeg meg lurt når jeg ser dette. I tillegg har vi sett en kollaps i omfanget av den undersøkende lokaljournalistikken her i Oslo. Kritiske avgjørelser blir ikke belyst før det er for sent.

– Kan du utdype litt om hvem du mener er aktørene i dette? 

Det er ingen enkel grenseoppgang, men det handler blant annet om den selvtilfredsheten man ser. Det er effektiviseringsprosesser og forskrifter som er så kompliserte at det blir umulig for det politiske liv å følge med på. Det er en forvitring av demokratiets kjerne, der stadig nye forskrifter legger inn nye tolkninger i de lovene politikken har vedtatt.

Dette synes Minerva er et interessant resonnement. Vi lurer likevel på om denne problematikken også kan være beslektet med utviklingen i Ungarn. Er det mulig at manglende styringskraft og den maktesløsheten mange føler i møte med politiske prosesser, er nettopp det som muliggjør høyrepopulister som Orban?

Vi bestemmer oss for å høre med Dørum:

– Det er et kjempeviktig poeng. I The Economists jubileumstidskrift skriver de at liberalismen dør om den kun blir en selvtilfreds elites eie, som ikke lenger våger å spørre seg om hvilken myndighet man kan dytte nedover. Jeg slutter meg til den innsikten.

– Og selv om kanskje Høyre og FrP ikke er helt med på det, så er det dette regionsreformen handler om, nemlig å flytte makt fra staten til lokale aktører. Så kan det være at resultatet ikke blir like bra som intensjonen, men det er dette reformen handler om.

– Kan det være at enkelte bruker liberalitet som en slags unnskyldning for å ikke engasjere seg i et betent tema?

Ja, det kan det bli. Det er det The Economist skriver om, og som jeg også advarer mot. En suksess kan bli sin egen fiende, om man ikke er våken nok og følger med på hva som skal videreføre suksessen.

Når vi i den globale økonomien får nye tapere, som vi ikke har plukket opp og gitt en ny sjanse. Da ser vi for eksempel at gruvearbeiderne, som Margreth Thatcher tok rotta på, og som ingen har tenkt på siden, trer frem og stemmer Storbritannia ut av EU.

– Hva tenker du at er løsningen på dette? 

Et sosialliberalt svar er å se dem og skape løsninger som fungerer. Selv om Donald Trump er i det hvite hus, så kan det lokale initiativ rette på dette. For eksempel så ser vi hvordan California, som er verdens femte største økonomi, klarer å få til en satsning på miljø. Det viser at lokalpolitikken kan løse problemer, når andre svikter. Det folk kan gjøre nedenifra nytter.

Evig ung

I koppen fra Kaffebrenneriet er vi nå i ferd med å se bunnen. Vår tilmålte tid med Dørum er dermed i ferd med å gå mot slutten, på tampen spør vi likevel om han har noe å tilføye.

Nei, jeg føler vi allerede har fått gått gjennom mye.

I løpet av et langt liv i politikken har Odd Einar Dørum vært valgt i fire perioder på Stortinget, to perioder i Oslo bystyre, to perioder til bystyret i Trondheim, tre perioder i ulike bydelsutvalg i Oslo og en periode i Rosenborg bydelsutvalg i Trondheim. Han har sittet sammenhengende i Venstres landsstyre siden 1970.

Til nominasjonskomiteen i Oslo Venstre har Dørum bedt om å få æresplassen, helt nederst på bystyrelisten ved neste års kommunevalg.

Og hvem vet, kanskje han får mange nok kryss til å komme inn på nytt?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden