Kultur

Få kvinner på repertoaret i norske orkestre

Over 95 prosent av musikken som fremføres i danske konsertsaler er skrevet av menn. Minerva har forsøkt å finne ut hvordan det ser ut i Norge.

Bilde: Pixabay / CC=

Forestillingen om at kvinner kan fremføre, men ikke skape, finnes fortsatt, sier komponist Agnes Ida Pettersen.

OVERSIKT: VERK KOMPONERT AV KVINNER

Orkestre:

  • Oslo Filharmoniske Orkester: 
2016/17: 8 av 189 verk skrevet av kvinner (4 %) 2017/2018: 11 av 183 verk skrevet av kvinner (6 %)
  • Bergen Filharmoniske Orkester:
2016/2017: 1 av 185 verk skrevet av kvinner (0,5 %) 2017/2018: 4 av 185 verk skrevet av kvinner (2 %)

Festivaler:

  • Ultima:
2016: Kvinner: 15 (23%) Menn: 52 (77%) 2017: Kvinner: 39 (37%) Menn: 67 (63%)
  • Risør Kammermusikkfestival:
2016: 0 av 98 verk skrevet av kvinner (0 %)* 2017: 26 av 103 verk (25 %) *Basert på tilgjengelig informasjon, ifølge ny ledelse

Den første undersøkelsen som noen gang er gjort av bruken av klassisk musikk i Danmark ble offentliggjort 7.mars. Undersøkelsen kartlegger repertoaret i løpet av tre sesonger (2015/16, 16/17, 17/18) i danske konserthus, operahus og konsertsaler. Resultatet er ikke til å ta feil av: over 95 prosent av musikken som fremføres er skrevet av menn. Kvinnelige komponister er usynlige i det klassiske danske musikkliv.

Hvordan det står til i det norske musikklivet er ikke kjent, men Komponistforeningen skal, ifølge lederen Jørgen Karlstrøm, i disse dager gå i gang med en liknende kartlegging av de norske repertoaret. Minervas uformelle opptelling blant utvalgte orkestre indikerer at kjønnsbalansen er skjev også i Norge:

Oslo Filharmonien opplyser at de i sesongen 2016/2017 hadde åtte verk av kvinnelige komponister av totalt 189 verk på programmet (4 %), mens i inneværende sesong er tallet 11 av 183 verk (6 %).

Bergen Filharmoniske Orkester forteller at de i 2016/2017 hadde ett verk av en kvinne blant totalt 185 verk på programmet, mens i denne sesongen har fire av 185 verk kvinnelig komponist. Det utgjør henholdsvis 0,5 og 2 prosent.

Hos de festivalene vi har snakket med ser fordelingen litt annerledes ut:

Risør Kammermusikkfestival, som fikk ny ledelse i 2017, hadde 26 verk av kvinnelige komponister av totalt 103 (25 %). Året før var tallet 0 av 103, ifølge den informasjonen nåværende ledelse har tilgjengelig.

Ultimafestivalen, som fokuserer på nyere musikk, oppgir at 15 av totalt 67 verk var skrevet av kvinner i 2016 (23 %), mens i 2017 var det 39 av totalt 106 verk (37%).

Les også: Over 8 av 10 norske komponister er menn.

Det åpenbare

Hva forteller disse tallene oss? Først og fremst det åpenbare: kvinner er langt mindre representert enn menn også i Norge, mener komponist Agnes Ida Pettersen, som i 2017 var aktuell med albumet Listen and Dance, og har skrevet musikk for blant annet Telemark Kammerorkester og Nordnorsk Symfoniorkesters sinfonietta.

– Det mangler ikke repertoar, hverken gammelt eller nytt, som er skrevet av kvinner og som holder høy kvalitet.

Bakgrunnen for den danske undersøkelsen var å få en mer kvalifisert debatt om hvordan man kan få mer repertoar av nettopp kvinnelige komponister inn på programmene, og skal vi tro den unge komponisten, er en slik debatt nødvendig også i Norge. Selv er Pettersen likestillingsombud i Komponistforeningen, og er der blant annet i gang med å lage en database med en oversikt over verk av kvinner, slik at orkestrene og andre lettere kan kunne lete opp det som er tilgjengelig.

Mangler ikke repertoar

Komponist Agnes Ida Pettersen mener festivalenes økte bevissthet på kjønnsbalanse er et tegn på et mentalitetsskifte.

Håkon Elias Pettersen

– Det mangler ikke repertoar, hverken gammelt eller nytt, som er skrevet av kvinner og som holder høy kvalitet, sier Pettersen.

– Det har selvfølgelig vært flest mannlige komponister opp gjennom historien, men unntakene er der alltid.

Pettersen mener kvinnelige komponister fra tidligere tider er spesielt imponerende fordi det var vanskeligere for dem å i det hele tatt ha en yrkeskarriere den gangen.

– Det er nok en grunn til å løfte dem frem nå.

Vil ikke sammenliknes med festivaler

Tallene forteller oss likevel at det er variasjon: festivalene er flinkere til å gjøre seg aktuelle enn orkestrene, understreker Agnes Ida Pettersen, mens Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo Filharmonien, mener det er krevende å sammenlikne orkestre med festivaler:

– Det symfoniske kjernerepertoaret er skrevet av menn.

«Kjønnsbalanse er selvfølgelig en av mange ting vi er opptatt av å ta et ansvar for. Men festivaler kan programmere og bestille verk med utgangspunkt i veldig forskjellige størrelser på ensembler, for enkeltinstrument og for helt ulike arenastørrelser. Det gir et mye større handlingsrom i programmeringen».

Røynesdal påpeker at Oslo Filharmonien utelukkende forholder seg til orkesterlitteraturen, har store inntjenings- og publikumskrav samt store saler å fylle.

– Det symfoniske kjernerepertoaret er skrevet av menn.

Ikke lett å forandre historien

– Vi har selvfølgelig bevissthet om kjønnsbalanse i det vi bestiller og programmerer av samtidsmusikk, men det er altså ikke like lett å forandre historien, sier Ingrid Røynesdal i Oslo Filharmonien.

Men heldigvis kommer det stadig flere kvinner på banen, og det at vi har 11 verk av kvinnelige komponister i denne sesongen viser nettopp dette, sier Røynesdal:

– Vi har selvfølgelig bevissthet om kjønnsbalanse i det vi bestiller og programmerer av samtidsmusikk, men det er altså ikke like lett å forandre historien.

Kuriøse verk

I likhet med Røynesdal mener direktør Bernt Bauge i Bergen Filharmoniske Orkester at festivalene og spesielt samtidsfestivalene programmerer langt mer enn symfonisk musikk, der tilfanget av viktige verk av kvinner er betydelig større.

Vi vil hevde at tilfanget av symfoniske verk av kvinner i det lange perspektivet bakover i tid er marginalt , sier Bernt Bauge i Bergen Filharmoniske Orkester.

Magnus Skrede

Han er uenig med Pettersen når det kommer til utvalget av verk skrevet av kvinner i den 300-årige musikkarven orkestrene skal forvalte:

– Vi vil hevde at tilfanget av symfoniske verk av kvinner i det lange perspektivet bakover i tid er marginalt eller til dels representerer mer kuriøse verk.

Men vi kan sikkert bli enda mer bevisste på å lete frem og presentere de interessante verk som tross alt finnes i katalogen, sier Bauge til Minerva, og påpeker at man tross de beskjedne tallene kan lese en positiv utvikling både i orkestrene og i festivalene.

– Hos oss er vi i stigende grad bevisste på utfordringen med kjønnsrepresentasjon i den kunstneriske programmeringen, ikke minst når det gjelder kvinnelige dirigenter, der vi nå har flere inne hver sesong.

Når det gjelder samtidens verk, viser jo både statistikken og vårt kjennskap til feltet at det er et stadig økende tilfang av både norske og utenlandske kvinnelige komponister, og som vi gjerne samarbeider med, sier Bauge.

Et mentalitetsskifte

Også Agnes Ida Pettersen er optimistisk med tanke på fremtiden:

– Det er et mentalitetsskifte nå, et momentum der folk begynner å skjønne at man må gjøre noe med kjønnsbalansen. Festivalenes økte bevissthet er et eksempel på det: Der hvor det er et ønske om å få til forandring, har de null problemer med å fikse det.

Nå må også orkestrene sette i gang, mener Pettersen, og påpeker hun ikke tror grunnene til at verk av kvinner utelates, er bevisste:

Det er mekanismer og strukturer som vi har vent oss til over tid: for eksempel at det er en motsetning mellom det å være kvinne og være avantgardistisk, visjonær, eller å kunne stå for et paradigmeskifte. Det har vært nesten umulig å tenke seg at for eksempel John Cage kunne vært en kvinne.

– Man aksepterer imidlertid kvinnelige utøvere på høyt nivå. Men det finnes fortsatt en forestilling om at kvinner kan fremføre, men ikke skape musikk – men en utøver på toppnivå skaper jo også. Kvinner kan, og gjør selvfølgelig begge deler, understreker Pettersen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden