Debatt

Færøyenes oppkomst

Bilde: Pixabay

Slik kan resultatet av det danske folketingsvalget føre til at Færøyene blir mer selvstendige i det internasjonale samfunnet.

Den 5. juni går Danmark til folketingsvalg. På Færøyene står valget i utenrikspolitikkens og selvstendighetsspørsmålets tegn. Hva betyr det?

Færøyene er en selvstyrt del av kongeriket – med eget Lagting og regjering som håndterer indre anliggender – men velger to representanter til Folketinget. Det er mest en etterlevning fra en tid da Folketinget også var lovgivningsmakt på Færøyene. Nå dreier deltakelsen i Folketinget seg mest om overordnet utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Fire partier konkurrerer om de to plassene. På den ene siden er Sosialdemokratene og det konservative og styringsvante Sambandspartiet. Disse partiene har en taktisk fordel, fordi deres velgere er skeptiske eller avvisende til å tukle med forholdet til Danmark, og er lettere å mobilisere til å stemme ved valg til «dansketinget». På den andre siden står de to store selvstyrepartiene på Færøyene: Republikanerne, som tilhører samme partifamilie som det norske SV, men er bygget på selvstyresaken, og Folkepartiet, som kan kalles nasjonalkonservativt.

De første norske landnåmsmennene kom til Færøyene på 800-tallet. De etablerte Lagtinget, som nå er et av verdens eldste parlamenter. Færøyene ble skattepliktig til den norske kongen i 1035 og et bispedømme under erkebiskopen i Nidaros i 1152. Øyene skiltes fra Norge med Kielfreden i 1814, da Danmark beholdt de gamle norske skattlandene.

Fra slutten av 1800-tallet kom en nasjonal vekkelse over Færøyene. Selvstendighetstanken har ikke oppstått som noe oppgjør med fremmed undertrykkelse, men gjennom færøyingenes egen nasjonsbygging, og at prinsippet om folkenes selvbestemmelse har vunnet hevd i folkeretten. Færøyingene har derfor aldri stått samlet om en selvstendighetspolitikk. Det er dog ikke et identitetsspørsmål; færøyingene har aldri tenkt på seg selv som dansker.

Helst har de gamle elitene – embedsmenn, nessekonger og misjonsledere innen statskirken – vært «sambandsfolk», ikke begrenset til Sambandspartiet. Kultureliten, frimenighetene, de store rederne og fiskeindustrialistene har vært «selvstyrefolk». Intellektuelle med et selvstyrestandpunkt har satt sitt preg på historiefortellingen. Færøyingene har sprikende oppfatninger om forholdet til Danmark, men det er politisert historieskrivning at sambandsfolk har en svakere nasjonal holdning.

Sent på 1990-tallet endte færøyingenes selvstyrebestrebelser med større medvirkning i utenriks- og sikkerhetspolitikken, men ikke løsrivelse. De økonomiske vilkårene var ikke innbydende nok.

Siden den gangen har Færøyene blitt mindre og mindre økonomisk avhengige av Danmark. Danmarks overføringer utgjorde 642 millioner danske kroner i 2017. Tilskuddets andel av Færøyenes offentlige budsjetter har sunket fra 28,7 % i 2000 til 13 % i 2017. Som andel av Færøyenes BNP har tilskuddet sunket fra 11,2 til 3,3 %.

Økonomien har stort sett vokst med 7–8 % i året, ikke minst takket være havbruket. Det største havbruksselskapet, Bakkafrost, står alene for en tredjedel av eksporten. Norske interesser er tungt inne med trønderske SalMar som deleiere i Bakkafrost, og Mowi med noen konsesjoner. Færøyingene har også en svært lønnsom pelagisk fiskeflåte.

Færøyene fører en selvrådig utenriks- og handelspolitikk. Mest av hensyn til fiskeriene står Færøyene også utenfor EU, til tross for at Danmark er medlem. Mange selvstyrefolk ser for seg Færøyene som en selvstendig stat i en personalunion med Danmark, det vil si at statene er likeverdige, men har samme monark. Det er i prinsippet det samme som Norge i unionen med Sverige fra 1814 til 1905, og Island i unionen med Danmark fra 1918 til Island ble en republikk i 1944. En forbundsstat har også blitt foreslått. Bare et lite mindretall ønsker å erklære Færøyene som en selvstendig republikk uten tilknytning til Danmark, som Island.

Noen form for selvstendighet vil la Færøyene representere seg selv i internasjonale organer som FN, Nordisk råd, Arktisk råd, WHO og IOC. Det er de enn så lenge forhindret i.

Færøyene og Grønland har havnet på vippen i Folketinget før. Et sentralt spørsmål ved dette valget, er om Færøyene og Grønland skal hevde sine interesser i Nordområdene ved å stille sine mandater bak den danske regjeringen som gir dem de største innrømmelsene. Republikanerne støtter en slik linje. I praksis vil dette flytte forhandlingsmakt fra Lagtinget og regjeringen på Færøyene og til Folketinget.

Om rød eller blå blokk i Danmark får flertall uten mandatene fra Færøyene og Grønland, vil alt snakk om innrømmelser være fånyttes. Dette folketingsvalget taler likevel for at vårt lille nabofolk beveger seg i retning av en friere stilling i det internasjonale samfunnet i fremtiden.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden