− Folk hater meg fordi jeg er kvinne, lesbisk og muslim

KUL KVINNE: – Jeg er norsk på min egen måte, forteller Nora Mehsen i Skeiv Verden. Minerva kårer henne til en av Norges kuleste kvinner.

Publisert   Sist oppdatert

− Folk hater meg fordi jeg er kvinne, lesbisk, muslim og har innvandrerbakgrunn, forteller Nora Mehsen, som er leder for Skeiv Verden.

Homofili er en gave fra Gud, sa Mehsen da hun i fjor møtte Fahad Qureshi, som leder konservative Islam Net, til debatt på TV 2s Underhuset. Det at jeg er lesbisk «er noe jeg er kjempestolt av, og ikke noe jeg ønsker å kvitte meg med», fortsatte hun.

Nylig ble Mehsen kåret til Homotoppen 2017 av Gaysir, og Minerva følger opp og kårer nå 28-åringen til en av Norges 10 kuleste kvinner.

Viktig at skeive muslimer står frem

I 2016 har Nora Mehsen blitt kalt både «Shaitans tjener», «psykisk syk», «verre enn dyr», «hjernevasket», «vederstyggelig» og «bakstreversk».

– Hva motiverer deg til å delta i samfunnsdebatten?

– Hvis det hadde vært uproblematisk å være meg, ville det ikke vært noe å kjempe for. Det hatet som jeg og flere som meg får når vi uttaler oss, viser at vi har en jobb å gjøre.

Norge trenger flere rollemodeller som er skeive muslimer og synlige i samfunnsdebatten, mener Mehsen.

– Det kan være krevende å stå fram. Flere som gjør det, risikerer livet sitt. De ekstreme og negative reaksjonene er også er grunnen til at mange ikke kan ta mikrofonen. Derfor er det viktig at vi som har mulighet bruker stemmen vår. Vi må definere våre egne kamper, i stedet for å bli snakket på vegne av.

[fact_box fact_box_id="103158"/]

Man må ha hard hud for å stå i debatten, forteller Mehsen.

− Jeg blir ofte opprørt, og det må være lov å bli lei seg, men jeg er veldig heldig fordi jeg har et godt nettverk, mange allierte som støtter meg og en grunnleggende tro på at det jeg gjør er viktig. Da føles det riktig å fortsette med engasjementet.

Jeg føler meg rå med hodeplagg

− Kampen mot muslimske kvinners klær, som hijaben, forener både rasister, sexister og feminister, har du sagt, og i 2015/2016 begynte du selv å bruke hodeplagget for å markere et politisk standpunkt. Hva legger du i hijaben?

− Når jeg går med hodeplagg, føler jeg meg superfeministisk. Mange mener at hodeplagget betyr undertrykking, er bakstreversk, og at de som går med hijab, gir sin tilslutning til terrorister.

Dessverre opplever mange å bli tvunget til å dekke seg til, forteller Mehsen.

– Samtidig bærer mange hodeplagg av fri vilje, og det er umyndiggjørende å bli fortalt at man er undertrykt når man ikke opplever det selv. Det er du som eier din egen kropp, og kun du.

Mehsen går ikke fast med hodeplagg, men når hun føler for det. Det ligger, for henne, mye frigjøring i å motarbeide den negative betydningen og fordommene knyttet til hodeplagget ved å ta det tilbake, forteller hun.

– Jeg føler meg rå når jeg har hodeplagget på fordi jeg går med den på egne premisser. Det er en politisk og feministisk handling for meg.

– Det er mektig å bruke det som undertrykker deg, til å frigjøre deg.

Størst av alt er kjærligheten

− Du vil heller ikke la noen definere hva islam er for deg. Hvorfor er det viktig å fylle det å være muslim med ny mening?

− Hvis man låser en religion og kultur fast til kun å bety undertrykkelse og andre negative egenskaper, vil man ikke kunne reformere den.

Da sier man nei takk til det som er aller viktigst ved å forvalte en religion, nemlig å tolke de religiøse tekstene i kontekst og bruke dem som inspirasjon til å gjøre godt, mener Mehsen.

– Det er mektig å bruke det som undertrykker deg, til å frigjøre deg. «Størst av alt er kjærligheten», står det i Bibelen, og utsagnet brukes ofte i skeive parader. Islams religiøse tekster har det samme potensialet.

[fact_box fact_box_id="103123"/]

Bestemmer selv hvordan jeg vil leve

Mehsen aksepterer ikke at det er noen konflikt mellom sin kulturelle identitet og seksuelle orientering. «Det foregår ingen sivilisasjonskamp inni meg mellom mitt ‘vestlige’ lesbiske meg og mitt ‘muslimske’ meg», har hun sagt.

Men har du noen gang vurdert å slutte å være muslim?

− Tidligere trodde jeg ikke det gikk an å være muslim og skeiv. Andre sa at det ikke var mulig, og jeg trodde på dem. Men etter hvert gikk det opp for meg at det er jeg som har makt over mitt eget liv, og som bestemmer hvordan jeg vil leve det. Å være muslim er derfor noe jeg har tatt tilbake. Livet handler om å leve sant, og å forme livet på en måte som gjør en selv lykkelig.

− Du har vokst opp i en familie som spiser svinekjøtt og drikker alkohol. Kan alle bare tolke religionen sin slik de vil?

− Det finnes like mange fortolkninger av religionen som det finnes mennesker, mener Mehsen. Hun viser til at det rent faktisk er et stort mangfold i hvordan muslimer tolker og implementer religionen og kulturen sin.

– Jeg er lesbisk og muslim, og har ikke tenkt til å forkaste noen av disse delene ved meg selv. For det finnes både konservative muslimer og islamkritikere som mener at jeg må velge, at de to delene ikke passer sammen. For meg gir det ingen mening. Tvert imot burde man applaudere alle som har religionsfortolkninger som respekterer universelle menneskerettigheter og baserer seg på verdier som likestilling, frihet, demokrati og solidaritet.

− Som leder av Skeiv Verden får du ofte forespørsler fra journalister om å finne «en skeiv muslim som har det vanskelig» som de kan intervjue. Det provoserer deg?

− Det provoserer at journalister forhåndsbestiller et narrativ og kun er interessert i å intervjue skeive muslimer som bekrefter narrativet. Vi er ikke bestillingsvarer. Vi er mennesker og må få legge våre egne premisser når vi snakker, sier Mehsen.

Les også: Minerva kårer 10 kule kvinner.

Noen skeive muslimer opplever problemer på hjemmefronten, mens andre møter utfordringer på andre områder.

– Det er et stort mangfold blant oss. Det skal være opp til oss selv å definere våre utfordringer og løsninger på disse utfordringene.

Hun mener også det er viktig å synliggjøre at det er mange med muslimsk bakgrunn som støtter skeives rettigheter.

– Den beste måten å utfordre de som har dårlige holdninger og undertrykker skeive, er å motsi argumentene deres og være levende eksempler på den sanne betydningen av det å være en god muslim, sier hun.

Ennå ikke abonnent? Les så mye du vil på Minerva for kun 49,- i måneden! Bestill her.

«Du er en trussel mot Norge»

Tidvis har det vært mer utfordrende å bli akseptert som norsk enn å være lesbisk muslim, har du sagt. Er norsk fremmedfrykt større enn muslimers homofobi?

−  Fremmedfrykt og hat må tas på alvor, uansett hvem det kommer fra. Jeg opplever en del homofobi fra muslimer, men den har ikke kommet fra mine nærmeste. Foreldrene mine har gitt meg kjærlighet og støttet meg i alt jeg er og gjør. Dessverre bruker, eller rettere sagt misbruker, flere muslimer, og andre personer med andre religioner, religionen for å undertrykke en.

I tenårene gikk Mehsen i lusekofte og mariusgenser og ønsket at hun var hvit.

Det er mye hat og fremmedfrykt i samfunnsdebatten i dag, mener Mehsen. Ikke bare blant privatpersoner, men på alle nivåer, også politisk.

− Når jeg blir intervjuet, får jeg beskjed i kommentarfeltene om å «dra tilbake dit du kommer fra, «du kan aldri bli norsk», eller «du er en trussel mot Norge». Det går inn på meg. Det setter meg ut. Det er der jeg føler at jeg kjemper for å bli akseptert. Å få lov til å kalle meg norsk og føle at Norge er mitt hjem.

I tenårene prøvde Mehsen lenge å være norskere enn alle andre. Hun gikk i lusekofte og mariusgenser og ønsket at hun var hvit.

Føler du deg norsk i dag?

− Norge er hjemmet mitt. Jeg er norsk på min egen måte, slik som jeg har fylt det å være muslim med min mening, og det å være skeiv med min mening. Man må ta eierskap over identitetene sine. Jeg er både norsk, ungarsk og irakisk.

Flere kvinner må ta mikrofonen

Det er ikke nytt for Mehsen å være engasjert. Hele livet har hun vært opptatt av saker hun har opplevd som urettferdige, forteller hun.

− Engasjementet mitt gjennomsyrer alt jeg gjør fra morgen til kveld. Når man jobber med likestilling, ikke-diskriminering og menneskerettigheter, blir man aldri arbeidsledig. Og man kan aldri ta rettighetene for gitt, for det vil alltid være noen som vil ta de fra en.

[fact_box fact_box_id="103185"/]

− Hva skal til for at flere kvinner skal få innflytelse i samfunnet?

− På den ene siden gjør en del samfunnsstrukturer at kvinner må kjempe for å få de samme posisjonene som menn. Samfunnet legger føringer på hva kvinner skal gjøre, og kvinner blir sosialisert inn i andre roller enn menn.

– På den annen side begrenser enkeltindivider seg selv. Det er mange kvinner som ikke tør å ta plass. Flere kvinner må gå ut av komfortsonen og ta den plassen de fortjener. Det gjelder også meg selv.

− Hva er vår tids største likestillingsutfordring?

− En stor utfordring i det praktiske likestillingsarbeidet er å gå fra det å tenke på én rettighet av gangen til å tenke på krysningspunktene mellom flere rettigheter. I stedet for å se på kvinners rettigheter som én kamp, skeives rettigheter som én kamp og etniske minoriteters rettigheter som én kamp, må man se alle kampene i sammenheng. Vi må sikre rettighetene til skeive med innvandrerbakgrunn, men også til andre grupper som kan oppleve spesielle typer utfordringer.

Hvis du selv skulle kåre en kul kvinne, hvem ville det være?

− Det er så mange kule kvinner. Men en jeg har veldig respekt for, er Warsan Ismail. Hun er rå. En klok og reflektert dame som setter skapet på plass.