Debatt

Fakta og forutsigelser

Trump har mye rett i sine begrunnelser for å trekke USA fra Paris-avtalen, og ”faktasjekkerne” og Anders Romarheim tar feil.

I mitt svar til Anders Romarheims artikkel hos Minerva – Vi plikter å ta kampen mot Trump, publisert hos Klimarealistene, viser jeg at Romarheim tar feil når han påstår at Trumps rosehavetale om enigheten i Paris ikke er i tråd med doktrinen America First. Når en sammenholder doktrinen slik den er formulert i America First Energy Plan og America First Foreign Policy med rosehavetalen, er det lett å se at innholdet er sammenfallende. Det er derfor vanskelig å begripe at politiske kommentatorer ikke fatter dette, og hevder det motsatte.

Minerva har satt som betingelse for publisering av mitt svar at jeg underbygger at Trump har rett og at faktasjekkere tar feil. Selv om jeg ikke deler alle Trumps synspunkter, skal jeg i det følgende derfor vise at han kan ha rett i rosehavetalens påstander som jeg gjenga.

Fornybare og grønne jobber

Kessler og Lee hevder i The Washington Post at Trump kan ta feil fordi han kan ha oversett fordelene ved å takle klimaendringene, inkludert grønne jobber. Obama ville takle klimaendringene ved å redusere CO2-utslipp. Under en kongresshøring i 2009 innrømmet imidlertid tidligere direktør for det amerikanske miljødirektoratet EPA, Lisa Jackson, at de amerikanske utslippsreduksjonene lagt frem i et tidligere forslag, Warner-Lieberman i 2007, ikke ville ha innvirkning på atmosfærens CO2-nivå.

Produksjon av vindmøller, solpaneler og biodrivstoff krever mange arbeidsplasser. At denne industrien er mer arbeidsintensiv enn konkurrerende industri, taler ikke til dens fordel. Høye produksjonskostnader betyr ikke mer velstand. Den spanske økonomen Gabriel Calzada fant i 2009 at for hver grønn jobb som ble skapt, gikk over to jobber tapt i andre sektorer.

De såkalte faktasjekkerne mener at andre energikilder kan utkonkurrere kullkraften. Dette er imidlertid ikke mulig under like konkurranseforhold da kullkraften er billigere enn alt annet bortsett fra utbygget vannkraft. Allerede etter første kvartal i år, har kullkraften tatt store markedsandeler fra gasskraften i USA som markedsanalytiker i Reuters John Kemp viser. Dette kan tyde på at Trumps energipolitikk vil få en større innvirkning på økonomien enn det rosehavetalen antyder. Trump referer her til en studie som bare viser noen få prosent nedgang i bruttonasjonalprodukt hvis USA erstatter billig energi med dyr og labil energi.

Faktasjekkerne hevder at investeringer i fornybar energiproduksjon vil føre til innovasjon. Tysk forskning viser ingen signifikant effekt. Denne industrien er avhengig av at subsidier opprettholdes. Dette motvirker innovasjon.

Klimafond og utviklingslands målsettinger

Trump har rett i at USA er den langt største bidragsyter til Det grønne klimafondet, og at de fleste land ikke har betalt inn noe som helst, inkludert Kina, India og Russland. Det fremgår også av fondets hjemmeside at avanserte land sammen skal fremskaffe 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattigere land frem til år 2020 slik Trump hevder, selv om faktasjekkerne Kessler og Lee forsøker å benekte dette.

Trump har også rett i at Parisavtalen gir Kina carte blanche når det gjelder utslipp frem mot 2030. India vil fordoble kullproduksjonen innen 2020, slik han hevder. Disse statenes offisielle mål hva gjelder solpaneler og vindmøller er urealistiske. Installasjoner av slike for å dekke energibehovet krever enorme landområder grunnet solpanelenes og vindmøllenes lave energitetthet. Elektrisk strøm er ferskvare og må benyttes omtrent samtidig som den produseres. Lagringsmuligheter finnes ikke. Kullkraftverk må uansett bygges for å ha back-up om natten, og når det er vindstille og overskyet. Kullkraften skal også utligne uballansen som sol- og vindkraften skaper i strømnettet. Det er dyrt å bygge dobbelt opp – også for fattige land. Indias landareal vil heller ikke strekke til. Kina har allerede forbud mot utbygging av vindkraft i 6 provinser, på grunn av manglende kapasitet i strømnettet.

Jon Greenberg i Politifact kritiserer i tillegg Trump for å anslå en for høy fremtidig økonomisk vekst. Trump fremholder at denne høye veksten vil medføre at USA må ta i bruk alle tilgjengelige energikilder. Muligens hevder han dette for å berolige produsenter av vindmøller, solpaneler og biodrivstoff.

Hva er et faktum?

Det mest forstemmende ved å lese de faktasjekkerne Minerva viser til er at de tydeligvis ikke har reflektert over hva et faktum er. Ordet betyr et etterprøvbart, bestående saksforhold. På tysk sier man ”Tatsache” altså ”gjort sak” dvs. noe som foreligger. Journalistene bruker imidlertid ordet om forutsigelser. Når Trump viser til en studie som forutsier redusert bruttonasjonalprodukt hvis USA velger dyr og labil kraftproduksjon, så er det et faktum om han har uttrykt dette eller ikke, men forutsigelsen er ikke falsifiserbar. Det er imidlertid sannsynlig at han har rett i at så vil skje, men konsekvensene er trolig større enn studien angir.

Det samme gjelder forutsigelsen om størrelsen på den økonomiske veksten. God tilgang på rimelig energi gir USA et betydelig konkurransefortrinn fremfor land som satser på dyr og labil kraftproduksjon, men det er også en rekke andre forhold som vil påvirke den økonomiske veksten i USA, så her kan godt veksten bli mindre enn Trump tror. Dessverre vil vi aldri få vite hvor store skadevirkninger grønn økonomisk politikk ville fått, fordi kontrafaktisk historie ikke kan faktasjekkes.

Klimakamp eller klassisk miljøvern

Det fremgår av Trumps doktrine slik den fremsettes i America First Energy Plan at det klassiske miljøvernet skal styrkes. Energipolitikken skal stimulere økonomien og øke sikkerheten gjennom energiuavhengighet. Miljødirektoratet EPA får her beskjed om å konsentrere seg om ren luft, rent vann og beskyttelse av amerikanernes omgivelser og helse. Romarheim hevder at en slik politikk er en fornærmelse av alles intelligens. En uforpliktende internasjonal avtale som skal redde jordklodens klima, skal derimot ifølge ham fremme miljøet. Tro det den som vil.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden