Kommentar

Faktasjekken av Hege Storhaug svikter

MER ELLER MINDRE? Faktisk.no mener det er usikkert om niqab-bruken har økt. Det er en påstand mange vil si seg uenig i.

Bilde: Pixabay

At Faktisk.no ikke klarer å finne belegg for en påstand betyr ikke at det er feil.

Jeg klarer ikke la være å foreta enda en faktasjekk av faktisk.no

Nå har de gått løs på Hege Storhaug. Det er kanskje ikke så dumt, jeg har selv tidligere påpekt hvordan Storhaugs bok og organisajsonen hun og Rita Karlsen stiftet, Human Right Service, ofte farer frem med omtrentligheter og halvsanne påstander.

Men det blir faktisk feil når faktisk.no slår fast at det ikke er sikkert at niqabbruken er økende.

«Flere og flere kvinner ikler seg nikab (og også burka)» var påstanden fra Storhaug.

Faktisk.no viser til at det ikke finnes tall på hvor mange som bruker hodeplagget. 

En riktigere påstand ville være at det er «nokså sannsynlig» at påstanden er riktig. Og i fremtiden bør faktisk.no ha følgende i mente: At faktisk.no ikke kan dokumentere hundre prosent sikkert at noe er riktig, betyr ikke at man ikke kan uttale seg om spørsmålet.

Selektive kilder

Kildene faktisk.no bruker for å komme til sin dom, er et høringsnotat som følger lovforslaget fra regjeringen om slike plagg i utdanning og anslag fra Minotenk og Tankesmien Agenda.

Alt dette gir holdepunkter for å anta en økning – selv om vi ikke de presise tallene hvert år, og selv om vi ikke kan være helt sikre.

Men det finnes andre måter å nærme seg spørsmålet på. At unge muslimske kvinner som har vokst opp i Norge, bruker niqab, er utvilsomt et relativt nytt fenomen. VG skrev om niqabbruk i 2010 i en artikkel om «niqab-treff på Grønland». Da ble det omtalt et arrangement for muslimske kvinner som skulle bli «vant til» å gå med niqab. 

I 2012 ble en gruppe unge kvinner fotografert med niqab under en demonstrasjon i regi av Profetens Ummah utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo.

I 2013 kunne Aftenposten rapportere om økt bruk av niqab. Det store flertallet av et titall stoffbutikker på Grønland i Oslo opplyste da til avisen om økt omsetning av det svarte fotside plagget som dekker alt – også ansiktet – hos muslimske kvinner.

Artikkelen ble skrevet av Olga Stokke, den journalisten i Norge som har skrevet mest og lengst om islam i Norge. 

Ifølge Aftenposten hadde utviklingen skjedd raskt de siste to årene, og en rekke muslimer og islameksperter bekreftet denne trenden.

«En ny generasjon muslimer er på full fart inn i det norske samfunnet, og noen av dem velger et mer salafistisk islam, en streng og bokstavtro tolkning av islamske påbud og forbud. Hos jentene gir det seg utslag i at de begynner å bruke niqab. Mange av dem har tilknytning til Islam Net og Profetens Ummah», sa religionshistoriker Karin Vogt til Aftenposten.

Flere muslimer som Aftenposten snakket med, påpekte at hijab hadde blitt så alminnelig at det ikke lenger er nok for å vise at man er muslim i flere kretser. 

Alt dette gir holdepunkter for å anta en økning – selv om vi ikke de presise tallene hvert år, og selv om vi ikke kan være helt sikre.

Faktisk.no har også fått med seg at tankesmien Minotenk i 2014 slo fast at det var mellom 50 og 100 kvinner som brukte ansiktsdekkende plagg i Norge. 

Faktisk.no har imidlertid ingen kilder som tilsier at det ikke har vært en økning av niqabbruken. De skriver også at «Hege Storhaug kan ha rett i at nikab var fraværende for 20 år siden». 

Sannsynligvis riktig

Det er selvsagt tenkelig at antallet var noe høyere i 2014 enn i 2017. Blant annet vet vi om minst tre unge norsk-muslimske kvinner som brukte niqab i Norge og har utvandret til Syria. Man kan også tenke seg at det sterke presset på niqab-brukere vil føre til at bruken på sikt vil dale. Men det gir ikke noen mening å telle slike tall over en så kort periode som to-tre år.

Det er helt avgjørende at faktisk.no tar dette opplevde biaset på største alvor og korrigerer kursen.

Det kan ha vært et fåtall innvandrede kvinner med niqab eller burka for 20 år siden, men at det i dag er vesentlig flere unge kvinner som bruker plagget enn for bare få år siden, fremstår i hvert fall som sannsynlig. 

Jeg intervjuet også nylig en representant for Voksenopplæringen i Oslo i en sak jeg skrev for den kristne avisen Dagen. Denne representanten slo fast at man med ujevne mellomrom må håndtere situasjoner der kvinner dukker opp med niqab når de blir orientert om undervisningen i introduksjonsprogrammet. Vi vet også at andelen flyktninger fra områder der niqab og burka er vanlig, som Somalia, Irak, Syria og Afghanistan har vært økende de siste 20 årene.

Jeg skrev i går om hvordan faktisk.no bedømte en påstand fra Carl I. Hagen, som minst burde fått karakteren «delvis riktig», som «delvis feil». Når de nå står overfor en påstand fra Storhaug som sannsynligvis er «helt riktig», velger faktisk.no i stedet karakteren «ikke sikkert». Det skal ikke så mange slike tilfeller til før tilliten til faktisk.no blir sterkt svekket.

Det er helt avgjørende at faktisk.no tar dette opplevde biaset på største alvor og korrigerer kursen.

P.S. Faktisk.no har forøvrig også laget en artikkel der de slår fast at det er «helt feil» når Storhaug hevder at eid-feirngen er en feiring av slaget i Badr. Her er jeg mer enig med faktasjekkerne, men påstanden «helt feil» virker likevel kategorisk. Det er ingen tvil om at det faktum at mange store slag mellom muslimer og ikke-muslimer på den arabiske halvøyen fant sted under Ramadan, er en del av mange, om slett ikke alle, muslimers bevissthet. Eksempler er her nettopp Badr-slaget i 624 og erboringen av Mekka i 630.Det er bare å google «store muslimske slag under Ramadan» på arabisk og lese seg opp. Men slik kompetanse finnes nok ikke i faktasjekk-redaksjon. Når det er sagt, er både fastetiden og eidfeiringen et svært mangefasettert fenomen og det er vanskelig å skjønne hva konkret i selve markeringen av fastetidens slutt som knytter seg konkret til disse slagene.

Jeg synes uanset det er merkelig at faktisk.no her ikke legger inn noen forbehold overhodet. Selv om påstanden til Storhaug er gal, kan det være greit å ha med slik kontekst for å forstå hvordan hun kan komme med et slikt utsagn. Hvis kontekst skal brukes for å flytte en teknisk sett utvilsomt korrekt påstand, som Hagens, over i kategorien «delvis feil», ville det ikke være så urimelig om kontekst også ble brukt for å sette en mer tvilsom påstand, som Storhaugs om slaget i Badr, i sammenheng.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden