Nyhet

Faktisk feil

Faktatjenesten faktisk.no er glad for Minerva tok kontakt om unøyaktigheter og begrepsforvirring i deres faktasjekk om skatteparadiser. Nå lover de å rette opp.

Bilde: Skermdump, Faktisk.no

Faktisk.no feiltolker begreper fra studie om skatteparadiser og overdriver derved hvor mye velstand som er "gjemt" i skatteparadiser med over 18 000 milliarder kroner.

Påstand

62 000 000 000 000 kr – eller nesten 50 norske statsbudsjett – har verdens superrike gjemt unna i skatteparadiser.

Påstanden er først fremsatt av Marie Sneve, nestleder i Rødt 5. november 2017. Utsagnet er siden gjengitt som sant av nettsiden faktisk.no den 8. november 2017 og på SVs Karin Andersen sin Twitterkonto den 24. juli 2018.

Konklusjon

Det stemmer ikke at det finnes grunnlag for å fastlå med sikkerhet at det gjemmes unna 62 000 milliarder kroner i skatteparadiser. Beregningen faktisk.no har gjennomført er feil og skyldes en feilaktig forståelse av studien som er brukt til å underbygge påstanden.

Det er riktig at så mye som 62 000 milliarder kroner er eid gjennom skatteparadiser, men dette er ikke det samme som at pengene «gjemmes» og derved undras beskatning slik som Rødt og faktisk.no påstår. Denne viktige forskjellen er også tidligere påpekt overfor andre medier av forfatteren av studien som faktisk.no har feilsitert.

Gjennomgang

Mandag morgen klokken 09:12 la stortingsrepresentant fra SV Karin Andersen ut en twitter-melding med innhold fra nettstedet faktisk.no med følgende tekst:

Påstanden tar utgangspunkt i en studie gjennomført av den franske økonomen Gabriel Zucman, som ifølge faktisk.no estimerer at velstand tilsvarende 10 prosent av brutto verdensprodukt, en sum tilsvarende 62 000 milliarder kroner er gjemt i skatteparadiser.

Gjennom bruken av ordet «gjemt» legges det til grunn at midlene har skjulte eiere og derved unndratt regulær beskatning. Dette er en gal gjengivelse av Zucman sine studier som tydelig skiller mellom finansformue som er plassert (held) og gjemt (undecleared).

Feilsitering av funn

Artikkelen faktisk.no lenker til omhandler ikke hvor stor andel av verdens velstand som er «gjemt unna i skatteparadiser», men snare hvor store beløp som er plassert i det studien definerer som skatteparadis.

I artikkelen faktisk.no lenker til står det ikke at beløp i denne størrelsesorden er gjemt i skatteparadiser, men i stedet at formuene er plassert (is held):

Zucman (2013) estimates that 8% of the world’s household financial wealth—the equivalent of 10% of world GDP—is held offshore.

At økonomiske midler er oppbevart i et skatteparadis er på ingen måte det samme som at midlene er gjemt eller skjult. Det er ganske store praktiske, juridiske og moralske forskjeller på det å ha en bankkonto i Sveits og det å skjule penger i Sveits.

Denne distinksjonen har forfatteren av studiet selv fremhevet og skriver også i forordet til sin publikasjon fra 2013 at ikke all velstand som han anslår at er plassert i skatteparadiser er skjult eller unndratt skatt.

I find that around 8% of the global financial wealth of households is held in tax havens, three-quarters of which goes unrecorded.

Det er ikke første gangen Zucman er feilsitert på at penger plassert i skatteparadiser er skjult. I omtale av boken av hans The Hidden Wealth of Nations i Wall Street Journal i oktober 2015. Gjentas også påstanden om at penger plassert er lik penger gjemt eller skjult.

“Mr. Zucman’s guesses about billions of tax dollars left uncollected boil down to crude extrapolations: Assume all foreigners’ money on deposit in tax-haven jurisdictions has gone completely untaxed by the relevant authorities and then guess at what would happen were the estimated dividends and interest taxed at higher rates.”

Til dette har Zucman forfattet et brev til avisen hvor han påpeker at han slettes ikke hevder at den velstanden er skjult eller unndratt skatt.

I do not assume that all foreigners’ money in tax havens is untaxed. The data show that a fraction of offshore wealth is taxed, and I take this into account in my computations. This is discussed in my book from p. 47 (starting with “Of course, not all the wealth held offshore evades taxes: some taxpayers duly declare their Swiss or Cayman holdings.”) to page 52. My computations are based on statistics suggesting that a growing fraction of offshore wealth is duly declared, namely 20% in 2014, up from 10% in 2008.

I Zucman sin studie fra 2013 har han med et anslag på hvor mye velstand som både er plassert og skjult i skatteparadiser. Dette anslås av Zucman til å være på 4 500 milliarder USD i 2008.

By my estimate, individuals held unrecorded portfolios worth $4.5 trillion in tax havens—that is, about 6% of their net financial wealth.

For 2008 er verdens bruttoprodukt (BVP) anslått av verdensbanken til å være på 63 443 milliarder USD.

Mengden finansiell velstand som i følge Zucman både er plassert og skjult i skatteparadiser tilsvarer derved omtrent 7 prosent av globalt bruttoprodukt, ikke 10 prosent som faktisk.no har hevdet. Anslaget blir derved omtrent 18 000 milliarder lavere enn det tallet faktisk.no og Rødt har hevdet.

Anslag er ikke det samme som fakta

Uavhengig av hva som er riktig bruk og fortolkning av Zucman sin studie er det også problematisk at faktisk.no slår fast at en påstand om at en viss mengde penger unndratt i skatteparadis er korrekt. Forfatteren av studiet påstår selv ikke å sitte på den endelige fasit om hvor store formuer som er gjemt unna i skatteparadiser, men nøyer seg med å fremsette det han er åpen på at er et anslag.

Dette anslaget har Zucman kommet frem til ved å ta utgangspunkt i hva det globale bankvesenet innrapporterer som mengden globale «assets» fratrukket «liabilities» på tvers av land. Diskrepansen mellom de to blir da i følge Zucman «assets» som ikke er gjort rede for og derved kategorisert som gjemt velstand. For å få dette til å stemme tar Zucman følgende forutsetning:

On the asset side, we need to assume that the securities held by direct reporters (such as financial corporations and governments) and those held onshore by households are well measured globally (H1).

I dette ligger det at kun tall innrapportert til myndighetene via bankvesenet er formue som er kjent av ligningsmyndighetene. En slik forutsetning er ikke nødvendigvis korrekt. At likningskontoret ikke har mottatt informasjon om din formue fra din bank er ikke ensbetydende med at formuen er skjult. For eksempel mottar også lokale skattemyndigheter informasjon i form av egenrapportering fra egne innbyggere, som kan komme i tillegg til den informasjonen Zucman har brukt til sitt anslag.

Ved å kun se på den informasjon som er innrapportert til likningsmyndigheten fra en kilde (bankene) tar Zucman utgangspunkt i data som kan inneholde avvik. Det betyr selvsagt ikke at Zucmans anslag er dårlig, antagelig er det blant de bedre anslag som finnes, men det er fremdeles et anslag og ikke noe man kan positivt fastslå som faktisk korrekt.

Tilsvar

Minerva har kontaktet nettstedet faktisk.no for å gi dem mulighet til å kommentere innholdet i vår faktasjekk. Faktasjekker Geir Molnes svarer på vegne av faktisk.no.

Takk for en fin faktasjekk av vår faktasjekk. Du har helt rett i at vi i større grad kunne problematisert Martinussens, og vår egen bruk av begrepet «gjemt unna». Det kan, som du påpeker, tolkes til at det er midler som holdes skjult for myndighetene, og som unndras
beskatning.

Dette er imidlertid ikke den eneste måten å tolke uttalelsen på, og det var heller ikke slik vi tolket den. Vi la ikke til grunn at alle pengene var skjult for myndighetene, men at de var plassert i skatteparadis, og dermed «gjemt unna» normal beskatning. Vi skriver
ikke at alle pengene unndras beskatning. I faktasjekken brukes også
begrepene «plassert» og «gjemt unna» vekselvis.

Det er altså ikke slik at vi feilsiterer forskningen, eller at vi har gjort feilaktige beregninger. Vi har simpelthen tolket uttalelsen noe annerledes enn det Minerva har gjort.

Det er også verdt å nevne at vi i arbeidet med denne faktasjekken har vært i kontakt med to av Norges fremste eksperter på dette feltet, hvorav én av dem har forsket sammen med Zucman. Ingen av dem reagerte på Martinussens påstand, da vi spurte om dette.

Det er riktig at tallene er basert på anslag. Dette problematiserer vi både i faktasjekkens konklusjon og i gjennomgangen. Dette er ikke unikt for disse tallene. Graver man dypt nok, vil man finne at det hefter en viss usikkerhet ved svært mange tall og andre opplysninger. Her kan det sikkert innvendes at usikkerheten er større enn for en del andre tilfeller, og det er legitimt å mene at vi i dette tilfellet kunne falt ned på «Faktisk ikke sikkert». Vi falt likevel ned på «helt sant», fordi estimatet trolig er det beste som finnes.

Vi setter stor pris på din saklige gjennomgang, og vi kommer til å gjøre enkelte endringer i vår faktasjekk, på bakgrunn av det du påpeker. Endringene vi foretar oss, vil fremgå av endringsloggen.

 

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden