Kommentar

Faktisk.no bør knytte til seg folk fra høyresiden og holde seg til påstander av betydning

Bilde: Pixabay

Hittil viser ikke faktasjekkene at de alternative mediene villeder oftere enn de etablerte. Men hvis Faktisk skal få tillit hos flere, kreves det likevel grep.

Det er mange følelser i fakta. Det er for eksempel skikkelig deilig å ta sine fiender i faktafeil. Tilsvarende er det ydmykende å bli tatt i faktafeil selv: Det får deg til å virke svak og feilbarlig. Motstanderen kan triumfere og hovere. Og hvis den som er blitt tatt i faktafeil, ikke opplever at triumferingen er berettiget, vil det generere ytterligere harme. Og så har man det gående.

Da Faktisk.no ble lansert, fryktet i alle fall jeg et slikt scenario: Istedenfor å skape fornyet tillit til de etablerte mediene gjennom å rydde opp i eget hus, ville de gå etter nye konkurrenter. Donald Trumps valgseier hadde skapt en forestilling om at falske nyheter var et stort problem også i Norge. Men hvis du ikke deler den virkelighetsbeskrivelsen, var det vanskelig ikke å nære en mistanke om at Faktisk skulle være et nytt våpen for de etablerte mediene – og de etablerte meningene – mot innvandringskritikere og andre kontrære.

Går etter høyresiden

Etter at en tid nå har gått, begynner jeg å lure på om scenariet har blitt virkelighet. Det virker som Faktisk går hyppigst etter høyresiden, og særlig den innvandringskritiske sådanne. De faktasjekker jevnlig sider som Resett, Doucment, HRS og til og med Facebook-grupper som «Slå ring om Norge».

Så kan man si at det bare skulle mangle. Men det jeg som mange andre har hengt meg spesielt opp i, er at faktasjekkene for ofte ikke rokker ved noen grunnleggende poenger. Isteden får vi stadig stikk og hugg som, om ikke bare er flisespikkeri, i hvert fall ikke er nok til å felle en fremstilling. Et eksempel er den mye omtalte voldtekten i Sverige der Hege Storhaug hevdet at 20 personer deltok – mens det egentlig var færre personer.

Et annet eksempel er Resett som har gjengitt en sak, hentet fra etablerte svenske medier som Expressen, om at flere land advarer innbyggerne mot å reise til Sverige. Egentlig hadde de «bare» skrevet i reiserådene at det forekom gjengkriminalitet der. Nå sist har vi hatt diskusjonen om Terje Tvedts befolkningssammenligning, som skulle vært med Kina, ikke India. Det er selvsagt greit å påpeke en feil. Men det er ikke så viktig for Tvedts poeng hvorvidt Norge har hatt større befolkningsvekst enn India eller ikke. Vi vet at nesten 1,3 millioner innvandrere kom til Norge fra 1990 til 2016. (Listhaug ble i fjor faktasjekket på en påstand om at 80 000 mennesker med flyktningbakgrunn hadde fått opphold i Norge siden 2012, noe som var faktisk helt sant). Hvis Faktisk for ofte bruker ressursene på å sjekke påstander der argumentet står seg greit selv om en påstand er litt upresis, og dette oftest skjer mot én type meninger, er det et problem.

Ingen konspirasjon

Men greit, egentlig tror jeg ikke at Faktisk er en konspirasjon. De går ikke bevisst etter høyresiden for å kverulere med uvesentligheter og villede oss bort fra de grunnleggende temaene vi egentlig burde diskutert. Sannsynligvis går Faktisk bare etter påstander som har fått stor spredning i sosiale medier, og som faktasjekkerne selv synes er oppsiktsvekkende, uten bevisst å velge dem ut etter hvem de kommer fra. Men ubevisst har det nok betydning at ingen i redaksjonen er fans av Sylvi Listhaug, og at det interne spriket i synsvinkler i Faktisk er mindre enn på Minervas morgenmøter.

Likevel skal jeg nå faktasjekke min egen konspirasjonsteori. Det gjør jeg ved hjelp av Faktisks egen statistikk over hvem de har faktasjekket og hva som ble resultatet.

Sann og berettiget?

I tråd med konspirasjonsteorien er Frp det partiet som er sjekket flest ganger, selv om det bare er det tredje største partiet. Document.no er sjekket fire ganger, mens Dagbladet for eksempel bare er sjekket én gang. VG (den andre avisen som var med å etablere Faktisk) er også bare faktasjekket én gang. HRS er sjekket hele syv ganger. Det er én gang mer enn NRK, der om lag hver femte norske journalist jobber (HRS har så vidt jeg vet bare har tre ansatte). Klassekampen er faktasjekket én gang. Dagsavisen og Radikal portal er aldri blitt faktasjekket av Faktisk. Hvis du jevnlig uttaler deg på vegne av Frp, eller skriver for innvandringskritiske alternative medier, er altså risikoen for å bli faktasjekket langt større enn ellers.

Er så denne skjevfordelingen berettiget? Hvis vi ser bort fra kveruleringsaspektet, har Hege Storhaug en stor feilprosent med «faktisk helt feil» på fire av fem faktasjekker. Document klarer seg bedre. De fire faktasjekkene av dem har gitt et resultat i hver kategori, altså to på den gale og to på den riktige siden. Men statistikken til Faktisk gir ikke de etablerte mediene noe grunnlag for å hovere over de alternative. De seks faktasjekkene av NRK, nettrollenes erkefiende, viser at samtlige påstander var (trommevirvel) faktisk helt feil! På tross av sine over fem milliarder kroner å rutte med er NRK verre enn Hege Storhaug.

Jeg har sett noen i sosiale medier være hånlige overfor Terje Tvedt, som ikke vet forskjellen på India og Kina, men ingen som ler av at Faktisk for sjette gang “avslører Fake-News-ARK” eller noe i den duren. Heller ikke NTB ser ut til å ha gått på noe tillitstap fordi tre av tre faktasjekker har vært helt eller delvis feil. Foreløpig går det heller ikke an å lese ut av statistikken at de etablerte avisene er noe bedre enn de alternative. Dagbladet, Dagens Næringsliv, VG og Aftenposten har også tatt feil i samtlige av påstandene som er blitt faktasjekket (riktignok bare én hver).

Det er altså ingenting som tyder på at man ikke kunne hatt flere faktasjekker av de etablerte mediene og påstander som der fremsettes. Minerva har en ørliten stillingsbrøk til mediekritikk, stort sett rettet mot de største mediene, og man finner oftest noe om man leter.

Ubevisste for-dommer

Jeg kunne her ha overrasket meg selv ved å konkludere med at konspirasjonsteorien er faktisk helt sann, men det kan godt tenkes at kriteriene Faktisk jobber etter, peker mot saker fra for eksempel HRS og Document, siden disse typisk har stor spredning i sosiale medier. (Det forklarer vel også hvorfor Dagsavisen ikke er sjekket.) Samtidig er det vanskelig å fri seg fra at også den andre delen av den ikke-konspirative forklaringen – ubevisste for-dommer – spiller inn. Det er betenkelig at Faktisk ikke har gått tydeligere inn for å knytte til seg personer med større troverdighet på den norske høyresiden.

I tillegg bør Faktisk bli vesentlig flinkere til å velge ut saker etter relevans. Vi vil aldri vil få en offentlighet uten ganske mange faktafeil – det blir i så fall når superintelligente roboter har tatt over mediebransjen. Selv ikke NRK, med sine massive ressurser, klarer å få journalistene til å sjekke alle små og store påstander grundig nok før de klaskes ut på nettet. Det blir for mange fakta å holde styr på, og for korte tidsfrister i en hektisk hverdag.

Men dette er et stort problem først og fremst hvis det er snakk om fakta som er avgjørende for viktige argumenter og grunnleggende forestillinger. Det er for eksempel viktigere for offentligheten at det ikke hersker misoppfatninger om hvorvidt flyktninginnvandring er samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, enn om noen blander sammen India og Kina som sammenligningsland for befolkningsvekst. Ikke så å forstå at man ikke kan påpeke feil – og dette gjøres av andre aktører i både redigerte og sosiale medier hele tiden. Men selveste Faktisk, pressens eget flaggskip for å heve kvaliteten på etterretteligheten i den offentlige samtale, må prioritere på en annen måte.

Lov å våge påstander

Terskelen for å løfte frem relevante problemstillinger der det er ressurskrevende om enn mulig å finne presis empiri, kan være høy nok for mange, om man ikke også skal frykte at «Faktisk helt feil» blir første google-treff for all fremtid, som straff for en feil som alle kunne gjort.

Som min påstand om at Faktisk er mer homogent enn Minervas morgenmøter. Det er bare gjetting, men det oppleves likevel relevant å løfte påstanden inn i det offentlige rom.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden