Mediekritikk

Faktisk nyttig

En faktasjekk er ikke en endelig dom, men kan få aktørene i debatter til å skjerpe seg, skriver Snoen.

Faktasjekkerne i Faktisk.no er godt i gang. Men ingen må tro at Dommen fra faktasjekkere er den endelige sannheten.

Hva skal egentlig en faktasjekk være? Etter at storsatsingen faktisk.no publiserte nærmere tyve faktasjekkartikler i morges, er det tydeligvis en betydelig uenighet om dette. Her hos Minerva har Aksel Fridstrøm fire innvendinger. Den første er at Faktisk har en for ullen forståelse av fakta-begrepet.”Et faktum er aldri delvis sant eller delvis usant. Faktum er binære.”

En så snever definisjon, som ingen av de store faktasjekksidene internasjonalt benytter seg av, ville etter min mening gjøre rommet for faktasjekk alt for snevert. Det finnes grader av feil, og utsagn må ses i kontekst.

Fridstrøm trekker frem Trine Skei Grandes «allerede nå går 100 flere tog gjennom Oslo sentrum hver eneste dag etter at vi begynte å samarbeide om budsjettene.» Isolert sett har Venstre-lederen rett i både første og andre del av setningen, men den implisitte påstanden er at det er en kausal sammenheng mellom de to faktaene – flere tog og budsjettsamarbeidet. Det er dette som faktisk.no ettergår, og ikke kan se godtgjort.

Dersom man ikke skal kritisere implisitte kausale påstander, fordi fakta er ”binære”, vil alskens tilfeldige sammenhenger få godkjent-stemplet. Pent vær i Oslo kan for eksempel knyttes til hvem som sitter med byrådsmakten, for å sette det på spissen.

Gard Michalsen hos Medier24 er også kritisk, men jeg synes hans innvendinger er selvmotsigende. Han skriver først:

”Men skal redaksjonen få forståelse for faktasjekkene, må de sørge for at det som publiseres er mer eller mindre umulig å argumentere mot”.

Det peker mot en snever forståelse av hva ”fakta” er. Men senere skriver han:

”Det er et stort problem med unyanserte vinklinger, feilsiteringer og kommentarjournalistikk som gjerne bygger på feilaktige premisser. Her kunne Faktisk virkelig gjort en forskjell, og denne typen faktasjekk kunne virket oppdragende på mediene.”

Dette peker mot en svært vid definisjon av faktasjekk. Hvordan har Michalsen tenkt seg at man skal kritisere vinklinger og premisser på en måte som det er umulig å argumentere mot?

Mer velvillig lest er Michalsen ute etter at Faktisk ikke bare skal gå politikere etter i sømmene, men også journalister og kommentatorer. Det er jeg enig i.

Subjektive vurderinger bør begrenses

En journalist, også en faktasjekker, har et ståsted, og er ikke fullstendig nøytral, selv om objektivitet tilstrebes. Det er en dårlig løsning å møte dette ved å snevre inn området for hva slags utsagn som undersøkes. Bedre er det å være åpen på at det i mange saker vil være snakk om vurderinger og tolkninger. Derfor er det også galt å bare ha to dommer – sant eller ikke sant. Men det er også en dårlig løsning å pakke alt som kan komme inn under mediekritikk, og som opplagt kan ha et sterkt subjektivt element (vinklinger, premisser), inn i faktasjekk-ordningen.

Det er mulig at Faktisk vil bevege seg inn på disse (enda) mer subjektive områdene etter hvert. Jeg vil advare mot det. Da inviterer man til en debatt om faktasjekkernes egne ”briller”.

Hvor ”unyansert” kan politikeren være?

Fridstrøms andre innvending er at Faktisk ikke forstår hva politikk er. Med det mener han formodentlig, som erfaren spinndoktor, at politikerne bør kunne ta seg friheter:

”Alle politiske aktører er således unyanserte. Det er meningen at de skal være det.”

Det spørs hva man legger i ”unyanserte”. Det er opplagt at man ikke kan forvente at en politiker skal presentere hele bildet og alle innvendinger mot det han står for. Men dersom utelatelsene er opplagte og så grove at de fører folk bak lyset, bør de påtales og kritiseres.

Michalsen er inne på samme spor som Fridstrøm. Han mener at Trond Giske skulle fått sluppet unna med påstanden om at «for hver skole som opprettes i det private, så må det offentlige legge ned en», selv om det rent faktisk er galt. Skulle man være sjenerøs, er det en viss sammenheng mellom opprettelsen av private og nedleggelsen av offentlig skoler (selv om kausaliteten oftere går den andre veien), slik at Giske kanskje kunne fått dommen ”delvis feil”.

”Dette er et polemisk, politisk utspill som er vanskelig å vurdere som en ren faktisk påstand”, skriver Michalsen. Det er jeg helt uenig i. Dette er en svært konkret påstand. Og den er gal.

Faktasjekkingens kanskje viktigste funksjon er å få politikere og andre maktpersoner til å være litt mer forsiktig med polemikk uten faktagrunnlag.

Rom for nyansert ”dom”

I en annen gjennomgang hos medier24 går Aksel Braanen Sterri inn i noen av de konkrete faktasjekkene. Han mener for eksempel at det er for strengt å gi Jonas Gahr Støre ”trekk” (delvis sant) når han sier at «etter fire år med Høyre har vi den laveste sysselsettingen på tyve år, og den fortsetter å falle.» Begrunnelsen for trekket er at sysselsettingen falt også under Jens Stoltenberg. Jeg er enig med Braanen Sterri. Dette må være en lovlig ”unyansert” uttalelse.

Men det verken Braanen Sterri eller faktasjekker Bergsaker nevner, er at ”sysselsettingen” er et tvetydig begrep. Aftenposten har tidligere faktasjekket samme påstand, og da ble det innvendt fra Steinar Juel i Civita at det faktisk er flere personer i arbeid enn tidligere. Dette elementet burde vært nevnt, selv om det etter min mening ikke burde påvirket dommen. Jeg er uenig med Juel: Sysselsettingsandelen er den mest relevante målestokken. Men det er alltid, særlig i en faktasjekk, lurt å klargjøre sentrale begreper.

Braanen Sterri mener også at faktasjekken av Siv Jensens påstand om vekst i privat sysselsetting er for streng. Jeg er enig, fordi skillet mellom hva hun mener med oljerelatert og øvrig privat næringsvirksomhet er ullent.

Disse eksemplene viser at faktasjekk, med få unntak, ikke er noen «eksakt vitenskap», der alle fornuftige mennesker uten direkte interesser i saken eller ideologiske føringer vil være enige. Selv om de fleste lesere, og ikke minst politiske aktører, vil være veldig opptatt av selve Dommen, vil det for en leser som er interessert i å bli klokere, være viktigere å se på datagrunnlaget som faktasjekkerne har gravet frem, og de premissene som legges til grunn for «dommen».

Kollega Lars Akerhaug skriver her om faktasjekken av Carl I. Hagens uttalelser om hijab-bruken blant hjemmehjelpere, så den går jeg ikke inn på her.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden