Kjernefamilien slik vi kjenner den er i oppløsning

Den politiske filosofien – i vår vestlige tradisjon – finner sitt opphav i gresk antikk generelt, og mer spesielt, Platon og Aristoteles. Og i deres politiske filosofier er familien en vesentlig bestanddel.

For Platon var familien noe som hindret virkelig gode fellesskap, altså felleskap der det verken finnes min eller din ektefelle, ei heller mitt eller ditt avkom – menneskelige fellesskap skulle ikke være bundet til det «naturlige» og ofte egoistiske behovet om å videreføre sin ætt.

Denne platonske utopien er for Aristoteles en dystopi. Aristoteles mener at familien og videreføring av ætt er nødvendig for å realisere naturlige goder, for at mennesket skal kunne aktualisere sitt potensial. Hvorfor? Fordi bare slik kan vi ta del i de dypeste menneskelige relasjoner, bare slik kan vi forstå og være dem vi er som døtre og sønner, søstre og brødre, mødre og fedre – og videre, bli satt i stand til, av vår familie, å være gode venner og borgere, ja, å kultivere rettskafne karakterer.