SPALTIST

Kjenner du noen som ikke kom hjem fra ferie?

I Norge har alle rett til å leve frie, selvstendige liv uten tvang. For altfor mange barn er dette kun rettigheter på papiret, som deres foreldre frarøver dem når barn sendes til utlandet mot sin vilje.

Publisert

For første gang etter pandemien har mange fått reist på utenlandsferie. For de fleste har det vært fantastisk. Et kort avbrekk fra hverdagen med sol, varme og strandliv gir energi til et nytt år. For noen få – men altfor mange – er det et mareritt som ennå ikke har tatt slutt. Det de trodde var en billett for et kort besøk til besteforeldre i foreldrenes hjemland, kan ha blitt en billett til tvangsekteskap eller til koranskole.

Det snakkes for lite om barna som blir forlatt i utlandet mot sin vilje. Selv om vi ikke vet akkurat hvor mange det gjelder, vet vi at problemet er stort. Hvert eneste barn som blir forlatt i utlandet mot sin vilje er ett for mye. I perioden 2016-2018 ble minst 400 barn etterlatt i utlandet. Dette kom frem i en rapport fra en regjeringsnedsatt ekspertgruppe i 2020.

Kompetansetjenesten for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll bekrefter også i sin årsrapport fra 2021 at dette er et økende problem. I 2021 ble det registrert 84 saker med kategorien «ufrivillig opphold i utlandet». Det er en økning fra 2020, da det var 60 saker, og fra 2019, da det var 77 saker.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS