Familiepolitikken i spagat

Mange av dagens ordninger for barnefamilier ble innført på et tidspunkt hvor de likestillingspolitiske ambisjonene var lavere, og hvor barnefattigdom artet seg annerledes. Det er på tide å tenke nytt.

Publisert   Sist oppdatert

Barnefamilieutvalget, som jeg var et av medlemmene i, la frem sin utvalgsrapport til Solveig Horne for en uke siden. Hun sa ved overrekkelsen at utvalget ikke «hadde spart på kruttet». Andre kommentatorer kalte forslagene spenstige og radikale. Det er bra, for da forsvinner ikke NOUen i skuffen. Utvalget har oppnådd målet: Å gå gjennom alle de familiepolitiske ordningene og å komme med forslag til en fremtidsrettet familiepolitikk som kan skape politisk debatt – slik vi så på Høyres landsmøte i helgen.

Familien er ikke hva den engang var

Det er mer enn 20 år siden det forrige barnefamilieutvalget: I 1996 anbefalte  Longva-utvalget blant annet en aldersgradert barnetrygd. Flertallet i utvalget anbefalte foreldrepenger for alle foreldre, med selvstendig opptjeningsrett for fedre, og de ønsket å satse på barnehager med en betydelig subsidiering. Mindretallet ville ha dagens eksisterende foreldrepengeordning og engangsstønad, samt kontantoverføringer til de yngste barna som ikke gikk i barnehage. Det kanskje mest fremtidsrettede Longva-utvalget foreslo, var selvstendige rettigheter og foreldrepenger til alle, samt en styrking av barnehagene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her