Nyhet

Får hundretusener fra Facebook: Faktisk-sjef vet ikke hvordan beløpene beregnes

Utenlandske faktasjekkere er bekymret for Facebooks finansieringsmodell; andre vil i motsetning til Faktisk.no ikke rapportere inn meningsstoff til det sosiale mediet.

Bilde: Skjermdump fra Facebook

Flere utenlandske faktasjekkere mener Facebook-penger er uforenlig med uavhengighet. Andre er bekymret for politisering, og avviser i motsetning til Faktisk.no å rapportere meningsstoff.

Minerva har tidligere omtalt hvordan faktasjekktjenesten Faktisk.no gjennom sitt samarbeid med Facebook har fått tilgang til å gi artikler og bilder redusert synlighet på det sosiale mediet.

Siden oktober i fjor har faktasjekkerne flagget over 100 saker i Facebooks system. Blant de mediene som er flagget flest ganger, er Dagens Næringsliv, Nettavisen og Human Rights Service. Flagging kan medføre at sakers synlighet reduseres med opp til 80 prosent hos Facebook.

John Severinson i Facebook sa til Journalisten i oktober i fjor at Facebook på denne måten bekjemper spam, og at en av hensiktene med systemet er å angripe avsenders forretningsmodell.

Ingen av aktørene Minerva har vært i kontakt med som Faktisk.no har flagget, er blitt tilstrekkelig opplyst om flaggingens konsekvenser. Mangelen på informasjon skjer til tross for at Facebooks egne retningslinjer sier at alle aktører som flagges, i følge Facebook har rett både til å bestride faktasjekkernes flagging av innhold og, alternativt, å unngå tiltakene fra Facebook ved å oppdatere egne saker for å rette eventuelle feil.

Facebook blant de største bidragsytere til Faktisk.no

Samtidig mottar Faktisk.no store beløp gjennom sitt samarbeid med Facebook. Den 15. mars i år stod Faktisk.no oppført med 217 155 kroner i inntekter fra nettgiganten så langt i år. Hvis inntektene fortsetter i samme tempo, vil dette utgjøre over en million kroner i løpet av et år. Til sammenligning tilfører Eierne av Faktisk.no, Amedia, Dagbladet, NRK, TV2, Polaris Media og VG, alle en million kroner hver til selskapet.

Minerva har derfor henvendt seg til både Facebook og Faktisk.no med spørsmål om hvordan inntektsmodellen fungerer, og om hvordan støtten faktisk.no mottar fra Facebook, beregnes.

Facebook sier til Minerva at selskapet er kontraktuelt forhindret fra å opplyse om hvordan beløpene fremkommer, men en talsperson for Facebook skriver i en epost til Minerva:

– Våre kontrakter er med våre faktasjekk-partnere, fordi det er de som får tilgang til våre verktøy, og som blir kompensert for sin tid. Det er ingen mellommenn involvert, og som nevnt tidligere gjør vi ingen krav om å redusere objektiviteten og uavhengigheten til våre partnere.

– Kjenner ikke til beregningsgrunnlaget

Kristoffer Egeberg i Faktisk.no opplyser i en epost til Minerva at han hverken følger med på eller ettergår beløpene som kommer inn:

– Vi får betalt for såkalte «explanatory articles» som Facebook benytter på sin plattform. Her har det vært ulike modeller i bruk, og vi kjenner ikke til det detaljerte beregningsgrunnlaget Facebook benytter. Det er heller ikke noe vi følger med på eller ettergår, fordi penger ikke er hovedformålet med dette samarbeidet fra vår side. Vi ser de månedlige summene, men det er ikke en inntekt vi har budsjettert med. Vi er helt åpne om den, og oppgir som du vet denne inntekten løpende på vår hjemmeside.

Faktisk.no har forpliktet seg til å ha full åpenhet om egen finansiering. På egne nettsider skrive faktasjekkeren at de er «åpne om […] finansiering og finansieringskilder. Hvis vi tar i mot midler fra andre organisasjoner, forsikrer vi oss om at disse ikke har noen innflytelse over konklusjonen i våre faktasjekker.»

Skjermbilde fra hjemmesiden til Faktisk.no

Mer åpenhet i utlandet

Spørsmålet om hvordan finansieringen fra Facebook fungerer, og hva slags incentiver den gir, kan påvirke tilliten til at faktasjekken er uavhengig.

Minerva har derfor undersøkt hva slags informasjon andre faktasjekkere har gitt om denne finansieringsmodellen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Faktisk.no hindrer Facebook-distribusjon for eiernes konkurrenter

I et intervju til Wired opplyser leder for britiske Full Fact at deres samarbeid med Facebook innebærer at faktasjekkerne får betalt per historie de sjekker gjennom Facebooks plattform:

«The funding, Bamber confirmed, will be dependent on how many pieces of content Full Fact checks.»

Dette kunne i så fall gi monetære incentiver til å produsere kvantitet, snarere enn kvalitet. Dette er en problemstilling Facebook selv har vært klar over. Jason White, direktør for nyhetspartnerskap hos Facebook, sendte allerede for halvannet år siden ut en epost til Facebooks samarbeidspartnere hvor han advarte om at for mange og for raske faktasjekker kunne gå på bekostning av ytringsfrihet.

I en artikkel fra april i fjor hos Poynter institute, en amerikansk journalisthøyskole som er en av initiativtakerne til det internasjonale faktasjekksamarbeidet, sier imidlertid redaktør for Animal Politico at Facebook betaler dem basert på antall historier faktasjekktjenesten avslører som falske:

«As compensation, Editor Tania Montalvo told Poynter that the company is paying Animal Político based on the number of hoaxes it debunks, with a maximum payment of $9,000 per month.»

Uforenlig med uavhengighet

I en lang artikkel i det velrenommerte tidsskriftet Columbia Journalism Review fra april 2018 har Mike Annany, førsteamanuensis ved Annenberg School of Communication and Journalism, sett nærmere på hvordan faktasjekkere opplever samarbeidet med Facebook.

Blant problemstillingene som dukket opp i forbindelse med betaling fra Facebook, fortalte flere at de hadde avvist å motta penger fra Facebook, og at å akseptere slik finansiering ville være uforenlig med deres uavhengighet, skiver Annany. En faktasjekktjeneste uttrykte også reservasjoner mot slik finansiering grunnet en opplevelse av at Facebook kontinuerlig reviderer vilkårene.

Andre faktasjekkere sier derimot til Annany at de mener det er rimelig at Facebook betaler dem for en tjeneste.

Rapporterer ikke meningsstoff

Flere faktasjekkere i andre land har også lagt seg på en annen linje enn Faktisk.no når det kommer til bruken av verktøyet Facebook gir dem tilgang til.

Som Minerva tidligere har rapportert, flagger Faktisk.no blant annet leserinnlegg og meningsstoff i avisene. For eksempel har tjenesten flagget fire leserinnlegg i Dagens Næringsliv.

Andre faktasjekkere har en annen tilnærming. Da den ovenfor omtalte faktasjekktjenesten Full Fact innledet sitt samarbeid med Facebook i januar i år, skrev organisasjonen på egne nettsider at de vil bruke tilgangen bare til å flagge innhold de oppfatter som farlig for liv og helse eller som undergravende for demokratiske prosesser:

«We’re going to focus on misinformation that could damage people’s health or safety, or undermine democratic processes — everything from dangerous cancer ‘cures’ to false stories spreading after terrorist attacks or fake content about voting processes ahead of elections.»

Full Fact understreker også at de ikke vil bruke verktøyet til flagge meningsstoff:

«We’ll only be checking images, videos or articles presented as fact-based reporting. Other content, like satire and opinion, will be exempt.

All this will happen alongside our day-to-day work checking politicians, public figures and the media, pushing for corrections and withdrawals and working to stop inaccurate claims being made in the first place.»

Full Fact ser altså på samarbeidet med Facebook som en målrettet virksomhet for å hindre spredning av «fake news», mens resten av faktasjekkerens virke mot politikere, offentlige personer og medier vil fortsette som tidligere, uten å gripe inn i sakenes distribusjon i sosiale medier.

Den britiske faktasjekkeren har altså en helt annen fortolkning av hensikten med samarbeidet med Facebook enn den Faktisk.no har lagt seg på, der avisenes debattstoff og spissformulerte utsagn også flagges i Facebook.

Faktasjekkeren Snopes trekker seg fra Facebook-samarbeidet

Samtidig valgte en av de mest kjente faktasjekktjenestene i verden, Snopes, å trekke seg fra samarbeidet med Facebook i februar i år. Snopes har samarbeidet med Facebook siden slutten av 2016, opprinnelig uten økonomisk kompensasjon. Faktasjekkeren valgte etter hvert å godta tilbudet om betaling fra Facebook.

I en erklæring på egne nettsider gir Snopes ingen eksplisitt grunn for hvorfor samarbeidet avsluttes, men skriver at organisasjonen ønsker å «forsikre oss om at vår innsats for å bistå en hvilken som helst plattform er netto positivt for vårt nettsamfunn, vår publikasjon og våre ansatte.»

Erklæringen indikerer altså at Snopes på det nåværende tidspunkt ikke er tilstrekkelig trygge på at samarbeidet med Facebook gir positive konsekvenser.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden