Kultur

– Jeg får Venstre ganske høyt opp på valgomatene

Bård Tufte Johansen har aldri vært opptatt av partipolitikk.

Bilde: Kimm Saatvedt, Palookaville

– Men jeg merker at jeg synes litt synd på Jonas. Han er blitt 71 år gammel på en uke, sier Bård Tufte Johansen, som fremdeles ikke har bestemt seg for hvem han skal stemme på.

Jeg skal intervjue Bård Tufte Johansen, en mann som har fått meg til å le i over tyve år.

Mest av alt er jeg redd for at min indre fnisete småpike kommer til å slå over i gamle karakterer fra Lille Lørdag, Åpen Post eller Tazte Priv. Tenk hvis jeg blir som en sånn full plageånd som går bort til Bård og Harald på byen og snakker som Oslolosen? Går dette skikkelig galt, slår jeg vel over i Lena fra Døden på Oslo S. For å si det med Karl Ove Knausgård: Åååååååååååh.

Vinteren kommer

Bård Tufte Johansen møter meg i TV-resepsjonen på Marienlyst. Han har på caps. Det er jeg glad for, for da ser han litt mindre ut som Bård Tufte Johansen som er på TV, og jeg blir bittelitt mindre nervøs. Det varer ikke lenge, for jeg kjenner at tullestemmen ligger rett under overflaten straks vi begynner å prate. Dette kommer til å gå galt. Det er ingen annen løsning enn å gå rett på sak.

– Hvordan er det å lede Nytt på nytt? Er det ikke bare gamlinger som ser på lineær-TV nå? Preger det vitsene?

– Det er en utfordring. Vi vil gjerne unngå de mest åpenbare poengene, så da må vi opp på et nivå som krever litt referanser. Det er unge publikummere i salen som ler av vitsene, men da ler du kanskje mer med enn du ville gjort hvis du ser programmet på TV. Fordelen er at programmet ikke varer så lenge. Men det er klart; at den fredagen i NRK har holdt så lenge, er et europeisk TV-fenomen. I USA er det fullstendig krise. Ingen unge der ser på TV lenger. Vi har ennå ikke helt skjønt at vinteren kommer.

Puh. Det første spørsmålet gikk greit, tror jeg. Jeg har imidlertid allerede blackout og husker ingenting av hva han har sagt – så nervøs er jeg – men jeg har iallfall ikke brukt tullestemme ennå. Prøver et spørsmål til.

– Hvilken politiker er den morsomste i Norge?

– Han som har svingt seg mest, er nok Torbjørn Røe Isaksen. Jeg tror nøkkelen må være at man tør å være både alvorlig og tulle litt samtidig.

– Fabian Stang var også veldig morsom forrige fredag!

– Fabian Stang bar preg av ikke å skulle bli gjenvalgt; han ble jo dumpet av partiet sitt. Han hadde ingenting å tape, så han kunne gjøre narr av både fienden Arbeiderpartiet og ekskjæresten Høyre.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Vennskapelig erting

Bård (er vi ikke på fornavn nå?) tar en bit av lunsjen. Han spiser salat. Jeg er fortsatt så nervøs at jeg kjenner jakken klistre seg til ryggen.

– Hvem skal du stemme på i år?

– Har ikke bestemt meg. Jeg får Venstre ganske høyt opp på valgomatene, og det tror jeg ganske mange komikere gjør, ettersom vi driver for oss selv. Men jeg synes politikerne spiller mye på empati for tiden og merker at jeg synes litt synd på Jonas. Han er blitt 71 år gammel på en uke. Kanskje jeg må stemme på ham? Det står vel mellom tre partier. Det kan ellers være at jeg glemmer å stemme i det hele tatt.

– I 2015 kritiserte Kringkastingsrådet NRK for å ha for venstrevridd humor, og de anbefalte at det skulle bygges et satiremiljø med ståsted på høyresiden. Hva tenker du om det? Er mangsomhet en viktig kjerneverdi her i den bimediale bedriften NRK?

NEI NEI NEI, der skjedde det. Jeg la inn hele tre referanser til Bårds parodi på den gamle kringkastingssjefen John G. Bernander, som forøvrig var noe av det aller morsomste på Tazte Priv. Hør selv hvis du ikke tror meg.

Heldigvis ser Bård imidlertid ut til å være vant til gjøker som ikke klarer å dy seg fra slike referanser, så han svarer på spørsmålet likevel. Han tar til og med frem Bernander-stemmen. Jeg får åndenød.

– Hadde Bernander fremdeles styrt, ville han nok sagt at «vi må forandre hva det vil si å være venstreorientert, vi må forandre landskapet.» Nei, det har jo vært blått styre i flere år nå. Da det var SV og AP i flertall i regjering, var det vel knapt vitsing om noe annet.

Det er kanskje kommet en oppfatning om at når Nytt på Nytt tuller med venstresiden, er det bare vennskapelig erting, mistenker Bård.

– Nå får man nok det stempelet som venstrevridd fordi høyresiden sitter i regjering. De som misliker NRKs venstreorientering aller mest, bør stemme på Arbeiderpartiet, slik at vi får venstresiden i regjering. Da kommer vi til å gjøre narr av dem.

Respekt

– I Tazte Priv hadde du og Harald Eia en innvandrerkarakter (spilt av Eia, journ. anm.) som var veldig opptatt av «respekt». Kunne dere laget den samme sketsjen i dag? Hva ville du tenkt hvis Sylvi Listhaug hadde likt og delt den?

– Julie Andem som regisserte Skam, lurte på om folk ble sure da vi laget den sketsjen. Jeg husket ikke. Folk syntes det kilte litt og var gøy. Det er bare et tegn på at hun har en varhet rundt de temaene som vi ikke hadde.

Han mener likevel at de fortsatt ville kunne laget den samme sketsjen i dag. Hvordan den ville blitt mottatt, er en annen sak.

– Det ville ikke vært så gøy hvis noen tok den til inntekt for noe større og politiserte den. Samtidig er det lettere å lage bråk om de tingene der i dag. Det der med høyrevridd og venstrevridd virker som om det meste handler om Listhaug og innvandring, det er der skoen trykker. Det er litt rart.

Som komiker er empatien ikke ordentlig tilstede.

Bård har aldri vært opptatt av partipolitikk, forteller han.

– Jeg er opptatt av nyheter, men det politiske spillet har jeg ikke så god oversikt over. Jeg er mer forundret over hva folk mener henger sammen. Hvis man vil drepe all ulv, er det ganske sannsynlig at man ikke tror på klimaendringer. Hvorfor det? Hvorfor går det ikke an å mene at man både vil begrense innvandringen og samtidig være en varm og empatisk person?

Som komiker er hjernen hans styrt inn mot slike motsetninger, sier han.

– På forsiden av Aftenposten er det et bilde av en dame på 103 år som ikke har fått sykehjemsplass. Min første tanke er liksom, «hvis du ikke har klart å ordne deg en sykehjemsplass når du er 103 år, kanskje du skal gå litt i deg selv?» Som komiker er empatien ikke ordentlig tilstede. Varmhet og medfølelse – alt det skal bort. Hadde det vært bestemoren min, ville jeg jo grått i en time. Jeg ville gått i fakkeltog.

Løs kanon

– I et intervju i VG denne uken sa Charlo Halvorsen at programmet er blitt litt hardere under din ledelse, og at du har et tydeligere ståsted. Har du det? Er du en av dem som gjør Norge kaldere?

– Jeg tror jeg blir sett på som litt av en løs kanon innimellom. Jeg føler at jobben min er å stikke pinner borti alle ting, enten det er en stein eller en hundevalp. Det er det som pirrer meg. Nytt på nytt er dårlig hvis det bare er elegante vitser og satiriske sleivspark. Målet mitt må være å skape litt ugagn.

– Har du dårlig samvittighet for noe du har gjort i din karriere? Her tenker jeg kanskje litt på Knut Arild Hareide.

– Nei, det handler mer om at når man ser seg tilbake, var det kanskje en vits for mye her eller der. Jeg tror det er en fare for at man ville lage omtrent kunst og gå nye veier og være kompromissløs. I kjølvannet av det, kan man bli litt selvgod, som gjør at man tenker at dette er viktigere enn det egentlig er. I det grenselandet der kan man tråkke noen litt for hardt på tærne. Men jeg føler at litt sånn må det være også.

– Det er gått ganske bra med Knut Arild Hareide, da.

– Ja, det er ingen som ligger helt knust tilbake, liksom. Kanskje vi fikk ham til å begynne å trene og styrke skjelettet, som igjen gjør at vi har glede av ham lenger. Det ville ikke vært noe bra for ham om han bare hadde fått ros heller.

Ble nesten litt rik

I «Mann, 44» ga Bård uttrykk for at det ikke er så lett å være hvit, rik og privilegert som folk kanskje tror.

– Hva er den viktigste saken for deg i dette valget? Nå fisker jeg selvfølgelig etter at du skal si formuesskatten, for da er det nok mange av Minervas lesere som blir glade.

– Jeg synes det er veldig artig at det er hvite menn på min alder som i veldig stor grad bærer velferdsstaten nå, og det er kjedelig for mange å høre. Hva om vi en gang i året har et tog hvor vi hvite menn med høy inntekt marsjerer gjennom Karl Johan mens dere andre hyller oss? Det er ikke helt urimelig, så mye skatt som vi betaler.

De er ikke konfliktsky; jeg har ingenting av det der i meg.

Personlig har han ikke merket så mye til skattelettelsene under denne regjeringen, forteller han, men så er han heller ikke spesielt vant til å tenke i de baner. Bakgrunnen hans er fra middelklassen.

– Etter Mann, 44 fikk jeg en del penger; jeg ble nesten litt rik. Da sendte jeg en mail til Spetalen og spurte om en lunsj for noen råd. Da fikk jeg en mail hvor det stod «Ja, vi kan ta en lunsj. I mellomtiden: Ikke hør på bankene! Ikke tro på noe av det du leser i avisen

Det er gøy å høre hvordan de tenker, synes Bård. Det er fjernt fra hans egen livsverden.

– Den gjengen med rike fascinerer meg litt, for det virker som om de har noen felles personlighetstrekk som jeg ikke kjenner meg igjen i. Takket være den komediesuksessen jeg hadde for tre år siden, er jeg oppe i en klasse hvor jeg ikke hører hjemme. De er ikke konfliktsky; jeg har ingenting av det der i meg. Da jeg fikk formuesskatt, var det til å leve med, men det beste jeg kunne gjøre, var å kjøpe en hytte eller en leilighet istedenfor å investere i noe fornuftig. Det er lett å se at det er skrudd litt galt sånn som det er nå. Den kapitalen burde vært brukt på å investere i noe annet enn en leilighet.

– Humoren din har ikke forandret seg så mye, til tross for denne erfaringen?

– Nei, man går nok ikke opp på en scene og vitser om formuesskatt uansett hvor rik man er.

– Det er vi veldig lei oss for i Minerva. Men apropos pengebruk: I vår skrev min sure kollega Pål Mykkeltveit at han syntes Nytt på Nytt var så slapt at han heller skulle begynne å gå ut og drikke på fredager istedenfor å sitte inne og se på TV. Starter du kronerulling når han trenger ny lever?

– Nytt på nytt er et veldig bredt og svært program, så hvis jeg skulle bestrebe meg på å gjøre programmet enda mer pønkete og enda mer gærent, ville det gått nedover. Han får gå ut og drikke, og så kan han se på Nytt på Nytt på web-spilleren på søndag.

– Jeg har lagt merke til at du noen ganger bryter over i Agder-dialekt når du skal gjengi noe som har med kristendom å gjøre. Savner du å lage tullekarakterer?

– Jeg savner det når jeg ser parykker. Dialekt er en krykke; det gjør et mediokert materiale enda bedre. Ideelt sett skulle det jeg sier, være så bra at det ikke trenger dialekt. Men det er jo gøy også.

– En i redaksjonen lurte på dette: Var Harald Eia som nyutdannet fra SV-fakultetet på 90-tallet litt sånn som Aksel Braanen Sterri er nå?

– Nå kjenner jeg ikke Braanen Sterri så godt, men er ikke han mer en meningsbærer? Harald grublet litt mer og snudde steiner. Han er et forbilde for meg, fordi å bli voksen sammen med ham, er å lure på om ting virkelig er som de fremstår. Det er så innmari lett å godta det som sies og menes.

Synd at det er sånn

For to år siden arrangerte Bård «Krenk 2015».

– Jeg bestemte meg med en gang for at det jeg hadde lyst til å gjøre. Alle komikere var opprørte over Charlie Hebdo.

For noen år siden var Bård og så på den engelske komikeren Stewart Lee.

– Han var blitt anmeldt for blasfemi på BBC og beklaget det, deretter fortalte han en historie hvor han var bakfull og møtte Jesus. Jesus sa: du kan kaste opp i munnen min, og historien ble bare verre og verre derfra. Jeg likte det så godt, selv med min kristne bakgrunn, for reaksjonen hans var at hvis du reagerer på blasfemi, så skal du få blasfemi. På samme vis med islamistene, tenkte jeg.

– Sa noen noe skikkelig krenkende på Krenk 2015? Ble du krenket selv, og var du engstelig under og etter showet?

– Vi fikk ikke lov å leie det første lokalet vi hadde tenkt, etter råd fra PST. Jeg ville ikke at en komiker skulle gjøre et nummer med Koranen og bli truet etterpå. Vi skal ikke være feige, men der stod jeg og angret litt selv. Det ble sagt veldig drøye ting der. Tusvik og Tønne hadde noe veldig grovt, og da skrev Vårt Land at det var bra for krenkingen, men dårlig for showet. Det var den mest liberale salen i Norge og fullt av studenter, så problemet var ikke at folk som satt der, ble krenket.

– Problemet er heller at hvis noen hadde gjort noe med Koranen eller Muhammed og fått spredt bilde av det, ville det kanskje blitt trøbbel. Det er synd at det er sånn. Åpningsvitsen min var denne: «Noen lurte på om vi skal tulle med islam. Vi er ikke helt sikre ennå. Vi ba Per Fugelli komme hit og ta for seg islam, men han er visst ikke så syk som han har gitt inntrykk av.»

– Du prøvde å vitse om islam på Mann, 44, men folk lo ikke noe særlig av det, har jeg lest. Hva kommer det av?

– Jeg testet ut islamvitser på Centralteatret med et veldig urbant og multikulturelt publikum, og det var kjempestemning. Så prøvde jeg det samme foran et helhvitt publikum i Sandefjord, og ingen lo. Ikke et knyst. Folk så seg over skulderen og tenkte, «no kjem dei, muslimane». Det er kommet på listen over ting folk blir urolige av. Før var det pedofili, incest og voldtekt. Den følelsesmessige rullegardinen går ned.

Makrellen er ingen aktet sportsfisk

Det går ikke an å ha et helt intervju med Bård Tufte Johansen uten å snakke litt om fisk. Han er tross alt så interessert i fisk at han var en hel måned på Cuba for å fiske i vår. Dessuten har jeg lovet en kollega av meg å finne ut om Bård vet om noen steder der det biter ekstra bra.

– Hvilken tørrflue vil du anbefale i Nordmarka i september?

– Du bør alltid ha med en fjærmyggklekker.

– Har du noen favorittelv for fluefiske på Østlandet, maks 3–4 timers biltur fra Oslo?

– Det er vanskelig å svare noe genialt om elv på Østlandet. Fiske er blitt litt som annen utendørsaktivitet; det er ikke far og sønn som går på Hardangervidda lenger. Man samler seg heller på de samme stedene og legger ut bilde på Instagram.

– På vegne av en kollega lovte jeg å stille følgende spørsmål: «Makrellfiske i nærheten av Malmøya: Når er det bra, og hvor er det bra å stå? Ikke fra den teite broen til Ulvøya», var beskjeden.

– Makrellfiske på Malmøya? Det var et veldig merkelig spørsmål. Det er et like dumt spørsmål som «hvor i Oslo går det an å kjøre trikk», for makrellen er overalt. Av samme grunn er den devaluert. Makrellen er ikke en aktet sportsfisk. Hvis dette var Barnas Supershow, ville jeg svart din kollega seriøst, men ettersom dette antagelig er en voksen mann, konkluderer jeg bare med at dette sier noe om nivået i Minerva, avslutter Bård.

Sånn gikk det, altså. Jeg hadde klart å unngå tullestemme gjennom hele intervjuet, også ødelegger jeg alt ved å spørre om makrellfiske på Malmøya.

Heldigvis er han raus. Jeg skifter tema og spør om han abonnerer på Minerva. Det har han ennå ikke gjort, forteller han, men noen ganger ber han Harald Eia om å sende ham artikler han vil lese. Før jeg forlater Marienlyst, lover han å tegne abonnement. Dette kunne gått mye verre.

Jeg går ut i høstluften og sier til meg selv, med stemmen til John G. Bernander, at den bimediale bedriften NRK virkelig er rundbøyelig.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden