Kommentar

Faren ved å fjerne en busemann

Bilde: Pixabay

Tonje Brenna (AP) reagerer sterkt på at foreldre blir spurt om å retusjere bort sår og kviser på barnebilder. Men er det egentlig kroppspress?

I Sagatun barnehage i Haugesund dukket det hvert år opp en klovnaktig mann med fotoapparat og rekvisitter. I dette paradiset på dagtid, hvor jeg og bestekompis Marius tøyset rundt mellom åtte og fire, og hvor en barnehageonkel som skal få være anonym satt i klatrestativet og røkte rullings og lærte oss å si «faen!» – i dette paradiset kom det en klovn med kamera én gang i året.

Det skulle fotograferes, og mannen bak kamera satte alle mulige rare hatter og appelsiner på hodet og sa «Bø!». Det ble knipset og vil lo, slik bare barn kan le søtt og sjarmerende av voksne som selv tar ut barnet i seg.

Resultatet ble en faktura til foreldre/foresatte og noen sukkersøte, men altfor prangende bilder på veggene.

Frivillig ordning

Nå har en slange sneket seg inn i paradiset og den heter retusjering. AP-politiker Tonje Brenna  er sjokkert over at fotografen i sønnens barnehage ber foreldre krysse av om de vil ha retusjert bort sår og kviser eller ikke. De kan svare ja eller nei.

De kan altså fint svare nei, men det åpnes for at noen svarer ja. Det er visst alarmerende.

Det handler ikke om å slanke folk, pynte på øynene, bleke tenner, gjøre frisyren bedre eller annet tåpelig jåleri.

La meg med en gang presisere at jeg ville svart nei om jeg hadde hatt barn, med mindre ungen hadde en stor og snørrete forkjølelse. Da ville jeg vel holdt poden hjemme og ordnet fotografering på annet vis.

Det er forresten et spørsmål om barnehagene så til de grader skal legge til rette for et kommersielt salg som ikke alle foreldre har råd til. Her er det venstrefoten min som verker litt, sikkert til ergrelse for en del liberalister.

Ingen foreslår retusjering av kropp

Det er likevel ikke poenget, hverken for Brenna eller meg. For meg fremstår dette som storm i et vannglass. Det er nemlig ikke snakk om å tusje bort ansiktstrekk som er en del av barnets utseende, men å fjerne sår og kviser, altså forbigående arr som enkelte ikke vil ha på bildet.

Det handler ikke om å slanke folk, pynte på øynene, bleke tenner, gjøre frisyren bedre eller annet tåpelig jåleri.

Det handler om at hvis lille Mons har falt på nesen og fått et sår dagen før fotografering, skal det være mulig – men helt valgfritt – for foreldrene å få bort såret på bildet som Mons skal ha hengende over sengen de neste femten årene.

Stråmann, blåst opp som badedyr

Tonje Brennas overdrevne oppblåsning er et symptom på debattstilen i vår tid. Man har et problem – kroppspress og retusjering, som er et reelt problem – men tar en fillesak og pumper kunstig luft i den, slik at den blir et badedyr av en stråmann man kan være dypt rystet over. Sjokk og vantro.

Fjerning av snørr, brødsmuler skrubbsår på barnebilder er lysår unna det verste presset foreldre kan legge på barn.

Kom tilbake den dagen en fotograf på en ungdomsskole tilbyr fjerning av kviser. Eller om noen vil «slanke» mennesker. Da skal jeg reagere på kommentarplass, helt oppriktig.

Folk uten sminke kan kaste første sten

Hadde jeg vært far til et barn eller tre, skulle de fått være så naturlige de bare ville, og jeg ville med glede hengt opp bilder av dem med skrubbsår fra lek og gøy.

Reaksjonen er likevel overdrevet. Folk har heldigvis valgfrihet til så mye rart, og fjerning av snørr, brødsmuler skrubbsår på barnebilder er lysår unna det verste presset foreldre kan legge på barn. Den voksne som aldri har tatt på sminke eller stylet håret kan kaste den første sten mot dette.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden