Politikk

Farlig majestetsfornærmelse

I Thailand holder domstolene monarkiet høyere enn ytringsfriheten, og anklager om antimonarkistiske holdninger brukes som pressmiddel i politikken.

I Thailand holder domstolene monarkiet høyere enn ytringsfriheten, og anklager om antimonarkistiske holdninger brukes som pressmiddel i politikken.

Redaktøren Somyot Prueksakasemsuk ble dømt til ti års fengsel i forrige uke. Han er den tredje denne måneden som har blitt dømt for majestetsfornærmelser. De siste par årene har flere saker vakt oppsikt internasjonalt. Nettredaktøren Chiranuch Premchaiporn ble i fjor dømt til to års fengsel for å ha vært treg med å slette anonyme innlegg om de kongelige i nettavisen Prachatais kommentarfelt. En 61 år gammel mann, Ampon Tangnopponkul, ble i 2011 dømt til 20 års fengsel for å ha sendt fire tekstmeldinger med innhold som ble ansett som majestetsfornærmende. Han døde i fengselet. Den thai-amerikanske statsborgeren Joe Gordon ble i 2011 dømt til to og et halvt års fengsel for å ha driftet en blogg i USA som hadde lenket til tekster som kritiserte monarkiet. Gordons sak minnet om opplevelsen til en annen amerikaner, Anthony Chai, som ble arrestert i Thailand i 2006 for å ha kritisert kongehuset på en amerikansk blogg. I 2011 ble Tantawut Taweewarodomkul dømt til 13 års fengsel. Suwicha Thakor fikk 10 års fengsel i 2009. Både Suwicha og Gordon har senere blitt benådet. Fengselsstraffen til Chiranuch ble gjort betinget. Chai ble deportert.

Det økende antallet thaier som blir dømt for å ha ytret seg kritisk eller fiendtlig mot kongehuset, har senket Thailands anseelse som et progressivt demokrati i Sørøst-Asia. Etter militærkuppet i 2006 og frem til i dag har antallet tiltaler for majestetfornærmelser som har blitt tatt inn for domstolene økt kraftig, fra rundt 30 i året i 2006 til statistikken toppet seg i 2010 med 478 tiltaler. En avledet følge av den politiske uroen rundt tidligere statsminister Thaksin Shinawatra har vært at flere også har begynt reflektere rundt monarkiets rolle. Fra 2006 til 2009 var det i snitt 191 rettssaker om majestetsfornærmelser hvert år, i følge forfatteren David Streckfuss. Situasjonen for thaiers ytringsfrihet var en viktig årsak til at stiftelsen Freedom House justerte ned Thailands rangering fra et land som var “fritt” til “delvis fritt” i 2010.

Hvis du befinner deg på et offentlig sted i Thailand klokken åtte om morgenen og seks om kvelden, må du stanse opp og stå stille mens nasjonalsangen spilles. Før hver film som vises på kino, må du reise deg av respekt for kongen. Myndighetene holder øye med utenlandske journalister og frilansere. Hvis avisene avbilder noen av de kongelige, må bildene plasseres høyest opp på avissiden. Hver kveld klokken åtte er fjernsynskanaler pålagt å vise nyhetsinnslag om de kongeliges aktiviteter. Hvis du tilfeldigvis skulle møte en kongelig høyhet, må du vise de den ytterste ærbødighet i form av fullstendig kneling. Fotografier av de kongelige henger godt synlig på offentlige kontorer, selv inne i templer.

Støtten til loven
Kongehuset anses av mange thaier for å være det mest sentrale elementet i deres fedrelandskjærlighet, og dersom det åpnes for kritikk av monarkiet, vil det føles som en krenkelse av deres følelser, hevder de. De mest patriotiske thaiene uttrykker sin støtte til lovregelen mot majestetsfornærmelse på ulike vis, ikke bare gjennom de politiske kanalene. Thaier gir, som alle andre, uttrykk for sine syn på sosiale medier. Selv om flere ga uttrykk for at dommen mot Somyot var feil, var det mange som ytret støtteerklæringer etter dommen forrige uke. Han fikk som fortjent, mente de.

Hva med de politiske partiene? Alle partiene, inkludert Thaksins Phuea Thai parti, støtter høylytt opp om lovregelen som forbyr majestetsfornærmelse. Ingen av de sentrale politiske aksjonsgruppene på gateplan har tatt til ordet for å endre loven, selv ikke de radikale rødskjortenes ledelse vil åpent støtte reform. De fleste som sitter fengslet for majestetsfornærmelser i Thailand i dag, er imidlertid rødskjorter. I 2011 hevdet rødskjorteleder Thida Tawornsate Tojirakarn at de hadde totalt 101 aktivister i fengsel.

Lovregelen om majestetsfornærmelse støttes også av frivillige organisasjoner i sivilsamfunnet. Å studere nærmere hvordan de argumenterer er svært interessant, fordi de gir er en viktig pekepinn på hvorfor ytringsfrihet rundt monarkiet forblir så kontroversielt. Store deler av befolkningen ønsker at monarkiet burde slippe å møte kritikk fra det de kaller oppviglere og undergravende elementer. Den mest kjente av de sivile gruppene som hevder å forsvare monarkiets posisjon, er People’s Alliance for Democracy.

Denne gruppen regnes som en svært konservativ ad hoc gruppe som på tross av sitt navn viser lite interesse, for ikke å si forakt, for den demokratiske prosessen. PAD ikler seg gule skjorter, kongens farge. PAD oppstod som en paraplyorganisasjon for de største demonstrasjonene i forkant av militærkuppet som kastet statsminister Thaksin Shinawatra fra makten i 2006. Da Thaksins støttespillere vant det første frie valget etter kuppet i 2007, mobiliserte PAD året etter til demonstrasjoner mot også denne regjeringen, okkuperte Statsministerens kontor og flyplassen. Noen av deres lederfigurer etterlyste et nytt militærkupp.

“Ikke thaienes natur”
En annen konservativ ad hoc gruppe som dukket opp i fjor, var Pitak Siam (Beskytt Thailand). Den forsøkte å samle folk til store demonstrasjoner mot Yingluck-regjeringen, men uten at de oppnådde sine mål denne gangen. Pitak Siam etterlyste en ytterligere styrking av kongehusets posisjon i det thailandske samfunnet. TV-kanalen Al-Jazeera intervjuet flere i forbindelse med en paneldebatt om majestetsfornærmelse. En tilhenger av dagens forbud sa følgende:

“Thailand har adoptert et vestlig demokratisk system som ikke passer med det thailandske samfunnet og vår kultur. Thailandsk kultur baseres på et system med patron-klient-forhold. Det er ikke thaienes natur å anvende rasjonell tekning for å ta stilling til politiske spørsmål. Majoriteten av thaiene støtter seg til dette systemet. Vi burde ha en balansert maktstruktur. Monarkiet tilbyr balanse og fred, fordi Kongen forener oss alle. Han tar vare på folket på uselvisk vis.”

De mener et system hvor alle føyer seg etter Kongens direksjon er mer i tråd med thailandsk kultur enn demokrati.

De konservative i Pitak Siam etterlyser større sosial harmoni. De mener et system hvor alle føyer seg etter Kongens direksjon er mer i tråd med thailandsk kultur enn demokrati, et ord som mange thaier ubevisst uttaler som demo-crazy på engelsk – folkegalskap, ikke folkestyre. Militærkupp, politiske tumulter, regelrette gateslag og en mer fiendtlig tone i det offentlige rom har skapt en viss demokratitretthet blant middelklassen, spesielt i hovedstaden. Pitak Siam vinner gehør hos de som lengter tilbake til tiden da alle kjente sin plass. Det er ikke overraskende at denne nostalgien for en mer hierarkisk samfunnsstruktur står spesielt sterkt innen sjiktene som har dratt nytte av sin nærhet til landets sterkeste maktfaktorer, militæret og kongehuset.

Loven brukes mot politiske motstandere
Loven om majestetsfornærmelse sier at enhver thai kan anmelde enhver annen person i Thailand for majestetsfornærmelse. Det åpner for at loven kan brukes for politisk gevinst. Når en anmeldelse først har blitt offentlig omtalt, vil som regel ingen kunne stanse saken på vei frem til retten og en dom. Alle personer i rekken, fra politimenn til aktorer og dommere, vil selv kunne bli mistenkt for ikke å opphøye kongehuset i tilstrekkelig grad, noe som er like alvorlig som å bli beskyldt for landssvik.

Ytringsfriheten er viktig i maktkampen som pågår, fordi kongehuset er den mest sentrale institusjonen i det thailandske samfunnet. Så lenge det er straffbart å snakke fritt om kongehuset, vil naturligvis de viktigste personene i den politiske maktkampen anklage hverandre for majestetsfornærmelse, alt ettersom de finner det for godt.

Ta for eksempel en opposisjonspolitiker ved navn Jatuporn Promphan, en rødskjorteleder, som anklaget Demokratenes statsminister for majestetsfornærmelse fordi han under en audiens hos Kongen satt på en stol på samme nivå som regenten selv. Jatuporn hevdet at statsministeren ikke hadde lagt seg flat på gulvet i underdanighet, slik man er pålagt å gjøre i de kongeliges nærvær. Men statsministeren la frem fotobevis for fullstendig kneling. Han saksøkte Jatuporn for ærekrenkelse, og han vant fram i domstolen.

“Ytringsfriheten omfatter ikke majestetsfornærmelser”
De siste årene har særlig den dømmende makt tatt på seg oppgaven med å være beskytter av monarkiets opphøyde posisjon. Da Somyots advokater i fjor gikk til Konstitusjonsdomstolen med en begjæring om en juridisk avklaring av om kritiske ytringer om monarkiet var vernet av ytringsfriheten, slik den også er nedfelt til i den thailandske grunnlovens seksjon 45, var svaret krystallklart: Domstolen konkluderte med at majestetsfornærmelser var straffbare, fordi slike ytringer var å regne som trusler mot rikets sikkerhet (10. oktober 2012). Domstolen skrev i sin kommentar:

“Vanlige borgere kjenner til kongens bragder og hans generøsitet. De har derfor en dyp respekt, tillit og lojalitet til kongen og monarkiet som institusjon. Den thailandske kongens langvarige patronasje har ledet til at det thailandske folket kontinuerlig respekterer, elsker og beundrer kongen. Dette er et unikt karaktertrekk ved Thailand, et trekk som ikke deles av noe annet land.”

Ytringer som fornærmer, krenker eller truer kongen, dronningen eller tronarvingen, kan være “handlinger som knuser hjertene til det thailandske folket, som har respekt for, kjærlighet til og er lojale overfor kongen og monarkiet som institusjon, og slike handlinger kan skape harme hos folket.”

Deretter påpekte Konstitusjonsdomstolen at straffelovens artikkel 112 om straff for majestetsfornærmelser ikke begrenset ytringsfriheten, ettersom grunnloven ikke åpner for slike ytringer i det hele tatt. Det er viktig å forstå resonnementet til Konstitusjonsdomstolen her. Domstolen tok som utgangspunkt for hele sin drøftelse seksjon 2 og seksjon 8 i grunnloven, som sier at Thailand er et demokrati med kongen som statsleder, og at “Kongen skal opphøyes til en posisjon av tilbedelse og skal ikke krenkes. Ingen skal utsette kongen for noen form for anklage eller handling.” Domstolen refererer til monarkiet som en “primær institusjon”, en primær pilar i samfunnet. Har man først grunnlovsfestet at kongen skal tilbes, blir det vanskelig å tillate at noen gir uttrykk for at de ikke gjør det.

Reform krever grunnlovsendring
Dersom aktivistene som ønsker reform av lovregelen om majestetsfornærmelse skal vinne frem, må de først overbevise de politiske partiene til å støtte saken. Deretter må de få et flertall i parlamentet til å søke å endre de aktuelle seksjonene i grunnloven, eventuelt nedsette en ny kommisjon for å skrive en grunnlov.

I fjor diskuterte parlamentet om det skulle nedsettes en ny komité som kunne revidere deler av kuppmakernes grunnlov fra 2007. Brått grep Konstitusjonsdomstolen inn og satte en stopper for prosessen. Dette utviklet seg til en akutt krise mellom domstolen og de folkevalgte som statsminister Yingluck etter hvert greide å nedskalere. Konstitusjonsdomstolen slo fast at det vil være ulovlig å forsøke å endre monarkiets posisjon slik den er nedfelt i grunnloven fra 2007.

Det ser med andre ord ut som om det ikke er mulig for parlamentet å endre straffelovens lovregel om majestetsfornærmelse.

Konstitusjonsdomstolen er av den overbevisning at den alene har myndighet til å avgjøre om et reformforslag eller en komiténedsettelse vil være i strid med grunnlovens seksjon 68. I denne seksjonen heter det at ingen kan bruke sin rett etter loven til å “velte den demokratiske statsforfatning med Kongen som statsleder etter denne grunnloven”. Det ser med andre ord ut som om det ikke er mulig for parlamentet å endre straffelovens lovregel om majestetsfornærmelse. På dette området tillater ikke grunnloven verken endring i straffeloven eller endring av grunnloven selv, slik Konstitusjonsdomstolen i dag tolker rettstilstanden. Sjakk matt?

Høy pris for å stå frem
Observatører antar at flertallet av thaiene støtter kongehusets vern mot majestetsfornærmelser, men dette kan man ikke slå fast med sikkerhet, fordi de som tar til ordet mot bestemmelsen, risikerer kraftige reaksjoner. En person som åpent ga uttrykk for at han ville ha loven endret, var nettopp Somyot Pruksakasemsuk. Fem dager etter å ha undertegnet et opprop for lovreform ble han hentet av politiet, arrestert for majestetsfornærmelser i artikler som han året før hadde publisert i tidsskriftet Voice of Thaksin. I forrige uke ble han som nevnt dømt til ti års fengsel i første instans.

Det er i første rekke akademikere og aktivister som har argumentert for at det er på tide at lovregelen om majestetsfornærmelse må mykes opp. De risikerer ikke bare anmeldelser, men også at folk tar loven i egne hender, slik som da foreleser i jus, Worachet Pakeerut, ble slått ned ved Thammasat University. På forhånd hadde det på internett blitt fremmet trusler mot han fra patriotiske thaier. Også det å kritisere en domstolsslutning kan straffes, i følge straffelovens artikkel 198. Selv det å trykke “like” til en artikkel som uttrykker motstand mot loven på sosiale medier, kan være straffbart. Det tryggeste for folk flest er å ligge lavt.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden