Politikk

Fattigste tjener mest på handel

To forskere ved UCLA og Columbia-universitetet har sett på fordelingen av gevinstene for forbrukerne ved internasjonal handel. De med lav inntekt tjener langt mer enn de rike.

Oppslutningen om en fri verdenshandel er under press mange steder, ikke minst i den amerikanske valgkampen, der begge partier går i proteksjonistisk retning. Det legges stor vekt på å beskytte det mindretallet som taper på handel gjennom økt konkurranse. Mange forskningsresultater peker mot at høyt utdannede arbeidstakere kommer bedre ut av en globalisert verdensøkonomi enn lavt utdannede. (Se for eksempel Burstein & Vogel (2016): ”International Trade, Technology, and the Skill Premium.”)

Men fremdeles er de fleste økonomer enige om at handel samlet sett fremmer velstanden. Som forbrukere tjener vi mye på den konkurransen som noen produsenter kan tape på, og dette veier langt tyngre enn det tapet noen produsenter kan oppleve.

To forskere ved UCLA og Columbia-universitetet har sett på fordelingen av disse gevinstene på forbrukers hånd, og kommet til at det er de med lav inntekt som tjener mest, relativt sett. Hovedgrunnen er at de bruker en større del av sin inntekt på varer som produseres i verdensmarkedet, mens de rikere bruker en større andel av sin inntekt på tjenester som produseres lokalt.

Og forskjellene er store. Dersom utenlandshandelen helt stoppet opp, ville de fattigste (1. desil) i gjennomsnitt tape hele 63 prosent av sin realinntekt, mens de rikeste 10 prosent (9. desil) ville tape ”bare” 28 prosent. Utslagene vil variere fra land til land, noe som henger sammen med ulike inntektselastisiteter for varene og tjenestene som handles i de ulike inntektsgruppene.

I India er for eksempel fordelene ved handel langt mindre enn gjennomsnittet, også for de fattige, fordi fri handel øker prisene på mange av deres basisvarer, som produseres lokalt og kan eksporteres, mens de fattige i mindre grad etterspør importvarer.  I USA er derimot fordelen for de fattige svært stor – et tap på 69 prosent hvis handelen stoppes, mens den er svært liten for de rikeste – 4 prosent. Vi kjenner dette som Walmart-effekten. De med lav inntekt handler gjerne i denne billigkjeden, som alene står for omkring 10 prosent av landets import fra Kina.

Norge er ikke med i undersøkelsen, men i Danmark, Finland og Sverige ligger de omkring gjennomsnittet, både når det gjelder samlet gevinst og fordelingen av denne.

Pablo D. Fajgelbaum & Amit K. Khandelwal: “Measuring the Unequal Gains from Trade”, The Quarterly Journal of Economics, nr. 3, 2016.

Artikkelen er hentet fra Minervas siste papirutgave

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden