Trump sparker FBI-sjefen

I natt norsk tid sparket president Trump FBI-sjefen James Comey. Håndteringen av Clintons eposter førte til skarp kritikk fra begge leire – fra republikanerne da Comey i juli 2016 ikke tok ut noen siktelse, men nøyde seg med kritikk, og fra demokratene da han senere gjenopptok etterforskningen på basis av nye funn (Weiner-saken), og fant det opportunt å informere allmennheten om dette kort tid før valget. Til kraftig ros fra Trump og nåværende justisminister Jeff Sessions, for øvrig. (Valgeksperter som Nate Silver mener dette var avgjørende for valgutfallet, mens andre, som Nate Cohn i New York Times avviser dette.)

Det finnes gode grunner til å kritisere Comeys håndtering. Visejustisminister Rod Rosensteins begrunnelse for sparkingen (her med kommentarer fra Washington Posts Aaron Blake), viser da også til kritikk fra sentrale juridiske eksperter, og det samme gjør Andrew C. McCarthy på det vanligvis Trumpkritiske nettstedet National Review online. Politico har snakket med et knippe eksperter, og der er meningene delte om grunnlaget for sparkingen.

Hvorfor nå?

Men dersom Comeys håndtering av Clintons eposter var diskvalifiserende, burde Trump-administrasjonen ha fjernet ham raskt etter presidentskiftet. Men tvert imot ba Trump ham i januar om å sitte ut tiårsperioden, altså i seks år til.

Når dette skjer nå, midt i en etterforskning av Trump-kampanjens forbindelser med Russland og høringer om det samme i Senatet, henger det ikke på greip, slik Charles Krauthammer pekte på hos  Fox i går. Det er god grunn til å anta at Comey fjernes for å stikke kjepper i hjulene for denne etterforskningen. Trumps visepressetalsmann Sarah Huckabee Sanders gjorde implisitt denne koblingen på Fox i går kveld, da hun mente at det nå burde være på tide å legge til side etterforskningen, noe Trump har mast om lenge. New York Times er på lederplass i dag ikke i tvil om Trumps motiv: