Debatt

Fiction, langt fra science

Det er mer sannsynlig at de neste par tiår blir kalde, skriver Nikolay Stang.

Bilde: Pixabay

Kirkebirkeland lar seg skremme av katastrofescenarier som ikke har noe med realisme å gjøre.

Mats A. Kirkebirkeland (Minervanett 13. oktober 2017) har lagt merke til at journalistenes katastrofescenarier er slående like de man finner i science fiction-litteraturen. Som eksempel nevner han Stephen Baxters Flood, der havet stiger dramatisk i løpet av noen tiår og journalisten David Wallace-Wells artikkel om en ubeboelig klode. Her hevder Wallace-Wells blant annet at havet kan stige mer enn 3 meter i løpet av dette århundre. Kirkebirkeland mener dette er en realistisk beskrivelse.

Vi kjenner imidlertid de fysiske grensene for hvor mye havet kan stige. Da den kilometer tykke iskappen som lå over Nord-Europa smeltet, og det var flere grader varmere enn i dag, steg ikke havet mer enn 1 meter per århundre.

For at katastrofen skal kunne inntreffe i science fiction-romanen Flood, må Baxter dikte opp store vannmasser som trenger opp gjennom jordskorpen fra store underjordiske vannreservoarer. Det behøver ikke journalisten, da han har klimaforskernes modeller. Ingen av delene har imidlertid noe med realisme å gjøre, slik Kirkebirkeland skriver.

Han synes også å tro at orkaner øker i styrke og frekvens. Det motsatte har imidlertid vært tilfelle. Ikke bare har vi i dette århundre opplevd den lengste orkantørke på den amerikanske østkysten som vi kjenner til, men også en lavere orkanaktivitet i resten av verden de siste tiår. Det vil trolig overraske mange at også årets aktivitet, selv med flere sterke orkaner som har rammet USA, på global basis ligger under gjennomsnittet.

Kirkebirkeland snur også tingene på hodet når det gjelder temperatur og matproduksjon. Høyere temperatur gir mer atmosfærisk CO2 og mat. Satellittbilder viser klart at jordkloden blir grønnere. Kirkebirkeland skriver at kornavlingene faller 10 prosent ved en temperaturøkning på 1 grad, men under de siste årenes varmetopp ble det rekordstore avlinger.

Worst-case-scenariet er fallende temperaturer og kortere vekstsesong i temperert sone hvor mesteparten av verdens matproduksjon foregår. Tiårige havstrømmer går nå inn i sine kalde faser, og solaktiviteten ligner den som var under Napoleonskrigene. Slike perioder med lav solaktivitet medfører synkende temperaturer. (Se også foredrag, på tysk). Derfor er det sannsynlig at de neste par tiår blir kalde.

Kirkebirkeland ønsker å bruke føre-var-prinsippet på en trussel vi har blitt foreholdt i tiår uten at noen av dens dystre spådommer har manifestert seg. Kanskje vi heller burde forberede oss på kulda som allerede i dag dreper langt flere mennesker enn varmen?

Uansett er det særdeles tåpelig å bruke enorme ressurser på å redusere vår lille andel av en av atmosfærens sporgasser uten målbar effekt på temperaturen, men ødeleggende for økonomien.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden