Grenser for Bidens makt

Snart kontrollerer Joe Bidens parti flertallet i begge kamre i Kongressen. Kan demokratene da gjøre som de vil? Svaret er komplisert, men i det store og hele nei. Her skal jeg forsøke å forklare rammeverket for forholdet mellom utøvende og lovgivende makt, og noen eksempler på hva det har å si for gjennomføringen av Bidens agenda fremover.

Om få dager vil de to demokratiske senatorene som ble valgt i Georgia 5. januar innta sine seter, etter at staten har sertifisert resultatet. Den mest umiddelbare virkningen er at Mitch McConnell ikke lenger har flertall i kammeret, siden det nå blir 50 senatorer på hver side. I en slik situasjon har visepresident Kamala Harris den avgjørende stemmen, og demokraten Chuck Schumer fra New York, som hittil har vært minoritetsleder, tar over som majoritetsleder. Med dette følger stor makt, blant annet kontrollerer han hva som tas opp til behandling i Senatet.

I Norge fordeles verv i Stortingets komiteer proporsjonalt mellom partiene. Det er derfor i dag mange komiteledere fra opposisjonspartiene. I USA tar vinneren alt, altså at det største partiet får alle komiteledere og har flertall i alle komiteer.