Et vidunderlig liv

De siste årene har krevd mer av oss enn vanlig. Om det er å kutte ned på reise, kjøtt og forbruk av hensyn til miljøet, eller som i år hvor en dugnad utenom det vanlige har hjulpet til med å holde en pandemi i sjakk, har det krevd offer som ingen av oss personlig får noen ære av, men som forhåpentligvis har ført til et tryggere samfunn enn alternativet. Og som kanskje også fører til en annen type tilfredshet og julero.

En julefilm som speiler dette hensynet til fellesskapet, og nettopp derfor på nytt har blitt ekstra relevant er It’s a Wonderful Life fra 1946. Mens i mange andre kjente julefilmer feires den lykkelige forelskelsen eller «vellykkede» familierelasjonen, feires det her idealer som er mye mer i tråd med julens egentlige budskap. Julens kjærlighetsbudskap er for alle, og er bare avhengig om du frivillig ønsker å ta del i den godheten Jesu fødsel representerer.

På et avgjørende øyeblikk i filmen står George Bailey på en snødekt bru og stirrer ned i en iskald elv. Han vurderer å hoppe. Han har alltid hatt store drømmer og ambisjoner, men har av ulike grunner valgt å ta over familiebedriften Buildings and loan som hjelper, ofte vanskeligstilte, med å få bolig. Forretningene har aldri gått superbra økonomisk, men nå har Bailey havnet i en pengekrise han ikke vet hvordan han skal komme seg ut av.