«Savnet» er ikke for sarte sjeler

Regissøren Andrej Zvjagintsev er ikke kjent for å lage feelgood-filmer. Mange vil huske Leviathan (2014). Der tegner han et bekmørkt bilde av dagens Russland, med tvilsomme forbindelser mellom politikere, den russisk-ortodokse kirka og gangstere.

I det øyeblikket du tror bunnen er nådd og det ikke kan bli verre, gjør det akkurat det. Slik er det også i kinoaktuelle Savnet. Her er det ikke den lille mannen som står opp mot systemet som er tema, men en familie som går i oppløsning.

Zhenya og Boris er en del av den russiske middelklassen og lever i en boligblokk i Moskva. De har bestemt seg for å skilles, og begge har nye partnere på hver sin kant. Leiligheten de fortsatt deler blir et ingenmannsland, hvor sønnen Alexey havner i kryssilden mellom foreldrenes krangling.