Topp ti filmer du bør se fra 2019

Delingsøkonomiens skyggeside

Joker blir for meg stående igjen som høydepunktet i filmåret 2019. Ikke bare på grunn av Joaquin Phoenix’ formidable prestasjon som hovedrolleinnhaver, men fordi den treffer tidsånden og plukker opp det som har vært gjennomgangstemaet i året som har gått: Økende polarisering mellom «somewheres» og «anywheres» og opprør mot eliten i ulike land. Filmen har fått kritikk fra enkelte for å legitimere politisk motivert vold og terrorisme, men det mener jeg er misforstått. Skal vi virkelig forstå hva som skaper ondskap og galskap, må vi tørre å forstå mekanismene som ligger bak og konteksten handlingene oppstår i. De som ikke skjønner hvordan det var mulig for Donald Trump å bli valgt som president, bør se denne.

Skal man kåre den mest hardtslående politiske filmen, må likevel Joker gi tapt for Ken Loach’ Sorry We Missed You. Som tittelen antyder dreier det seg om de som har blitt stående igjen på perrongen i et Storbritannia preget av økende ulikhet. Vi møter en familie som fikk drømmen om å eie sin egen bolig knust etter finanskrisen i 2008, og som strever med å få endene til å møtes samtidig som de forsøker å oppdra barna sine. Tobarnsfaren Ricky skaffer seg «jobb» som et bud for et postdistribusjonsfirma som er en del av den nye delingsøkonomien. Det viser seg raskt at kravene til leveranser og tidsfristene er umulige å innfri, og at det er Ricky som blir sittende igjen med all risikoen. Derfra går det fra vondt til verre. På tross av sin høye alder er Ken Loach i knallform, og leverer en knallhard kritikk av den type arbeidsliv vi kan få oppleve dersom delingsøkonomien ikke reguleres og utstyres med et sosialt sikkerhetsnett.