Filosofen: Likestilling og ansvar

Liberalere sier ofte at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. I spørsmålet om pappaperm snus argumentet til å påby det vi liker.

Publisert   Sist oppdatert

I fjor høst sa Linda Hofstad Helleland at hun hadde feilvurdert fedres ønske om å ta ut foreldrepermisjon. Den reduserte fedrekvoten, som i prinsippet gav foreldrene mer valgfrihet, var tilsynelatende bare viktig og riktig hvis fedre faktisk valgte å ta ut perm. Dette vitner om et ganske så pragmatisk syn på valgfrihet. Hellelands endrede syn er også et uttrykk for hvor konsensusdrevet norsk likestillingspolitikk er. En mer konservativ eller liberal politiker ville satt grenser for politikkens ansvarsområde og understreket at fordelingen av foreldrepermisjonen var et familieanliggende.

Et slikt standpunkt er likevel vanskelig å forfekte i norsk offentlighet, for, som vi også ser på velferdsområdet, blir det å avstå fra å politisere noe fort forstått som at man ikke bryr seg. Liberalere sier ofte at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. I spørsmålet om pappaperm snus argumentet til å påby det vi liker. Også i konservative miljøer som Minerva er fedrekvoten blitt forsvart med at konservative, til forskjell fra liberale, i noe større grad anerkjenner at strukturer kan hindre frie valg. Arbeidsgiveres motstand mot at fedre tar ut perm, blir brukt som argument.

I spørsmålet om pappaperm snus argumentet til å påby det vi liker.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her