Filosofen: Frykt og moral

Alle medmennesker er ikke like gode. I møte med slike kan den tålmodige og gode tape mot den som er villig til å true, sanksjonere eller bruke makt for å oppnå gevinst.

Publisert   Sist oppdatert

Vi mennesker ønsker på den ene side å gjøre det rette for å hegne om moral, bevare selvrespekten og behandle våre medmennesker på en ordentlig måte. På den annen side er ikke dette alltid like lett i møte med virkeligheten. Den er ofte mer broket, brutal og full av dilemmaer enn teorien.

Rundt kafébordet går praten ivrig blant venner. Vi diskuterer en felles venn, som ikke er til stede – og som ikke tar et oppgjør med for eksempel (eks)partneren som oppfører seg ugreit, eller sjefen som er kjip. Å bli enige om hva som ideelt burde gjøres, er ikke det vanskelige i slike diskusjoner. Det som er vanskelig å forstå og sette seg inn i, er årsakene til vennens handlinger, og hvorvidt det er rimelig å vise forståelse for valgene som tas.  Den vanligste tabben i slike diskusjoner er kun å heve den moralske fane – som er viktig nok – men ikke å se konteksten.

Å anklage andre for ikke å være prinsippfaste er ofte enklere enn å være prinsippfast selv. Det er den som tar et oppgjør, velger det rette, varsler eller sier ifra når det kan ha en kostnad, som fortjener honnør. Men det er ikke alltid urimelig av folk å la noe ligge. Et oppgjør kan ha konsekvenser for tredjepart. Reaksjoner kan ha negative virkninger som tilsier at å handle raskt og moralsk riktig ikke nødvendigvis er så klokt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her