Den sinte liberale eliten

Det er ikke plass til nyanser i kampen mellom «folk og elite».

Publisert Sist oppdatert

FILOSOFEN: Høyrepopulismens fremvekst i den vestlige verden blir ofte forklart med «sinte hvite menn». Hva som kjennetegner slike menn, er jo sammensatt, men et trekk er at systemer eller makteliter visstnok overser deres interesser. På en svært forenklet måte gis for eksempel EU skylden for at arbeidsplasser går tapt, mens det at EUs marked faktisk bidrar til at arbeidsplasser skapes, bevares eller fornyes, blir oversett. Det er ikke plass til nyanser i kampen mellom «folk og elite».

Men er det riktig å kalle denne gruppen for sinte, og er vi som definerer dem som sinte, noe bedre selv?

Mange i «eliten» er nemlig ganske sinte selv. De er sinte på alt fra at vanlige folk ikke er åpne for andre kulturers mattradisjoner, til at folk handler klær på Dressmann. Eller verst av alt: at vanlige folk uttrykker meningene sine i kommentarfelt og på sosiale medier. «De skriver at innvandrere må lære seg norsk, men kan ikke kommareglene selv. MAKAN!»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her