– Partikolleger sier til meg: Du har jo helt rett, men vi kan ikke si det

Henrik Asheim (H) lefler med Stoltenberg I-regjeringens liberalistiske tankegods om lavere offentlige ytelser

Publisert   Sist oppdatert

I 1882 ble antropologen Franz Boas kjent for sin kartlegging av den canadiske eskimobefolkningens vokabular. Han viste at eskimoene kunne ha opp til flere hundre forskjellige ord for snø. Funnet har senere blitt brukt til å underbygge teorien om lingvistisk relativet: At utvalget av ord er nært beslektet til hva språkbrukerne anser som viktig.

Dette fenomenet har fått meg til å lure på om det norske språk har noe som svarer til eskimoene mange variasjoner av ordet snø. Hva er det nordmenn er så opptatt av at det har blitt nødvendig å lage hundrevis av forskjellige ord for det?

En rask gjennomlesning av statsbudsjettet for 2018 gir oss svaret. Her finnes det hundrevis av forskjellige utrykk for å beskrive at staten bevilger penger til noen. Oppfinnsomheten kjenner ingen grenser når det kommer til å dikte opp nye ord av typen bidrag, ytelse, tilskudd, subsidie, pott, utbetaling, trygd, grunnbidrag, forskudd, ventelønn og satsning. Og disse kan videre kombineres til å skape nye bevilgningsord som ytelsespott, forskuddsbidrag, kompensasjonsytelse og overgangsordning.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her