Politikk

Fire problemer med faktisk.no

FORDREIER: Faktisk.no fordreier hva Trine Skei Grande faktisk mener, skriver Aksel Fridstrøm.

Det er fire enkle problemer med sakene til faktisk.no, mener tidligere politisk rådgiver Aksel Fridstrøm (H).

1. De forstår ikke hva fakta er for noe.

Et faktum er noe som er direkte observerbart eller ikke kan logisk bestrides, for eksempel at Helsinki er hovedstaden Finland. Et faktum er aldri delvis sant eller delvis usant. Fakta er binære. De er enten helt sanne eller helt usanne. Når man beveger seg inn på en metodologi hvor man sier at noe er delvis sant eller delvis usant, driver man ikke lenger med faktasjekk, men har i stedet utropt seg selv som overdommer for meninger. For meninger finnes det ikke nødvendigvis noe klart definert svar på om noe er rett eller galt. Det blir først og fremst et spørsmål om hva man ønsker å vektlegge.

2. De forstår ikke hva politikk er.

Politisk debatt er en konkurranse om meninger. I en politisk debatt er det politikernes rolle å fremstille opplysninger på en måte som er fordelaktig for dem. Alle politiske aktører er således unyanserte. Det er meningen at de skal være det. Er du uenig i noens mening, kan du ta til motmæle gjennom et motinnlegg som fremhever andre sider av saken. Det er slik den politiske debatten er ment å fungere. Og så må velgerne danne seg en oppfatning om hvilke meninger de liker best.

3. De omskriver hva politikerne har sagt for og så proklamere det som gale påstander.

For eksempel har Trine Skei Grande sagt følgende:

«Allerede nå går 100 flere tog gjennom Oslo sentrum hver eneste dag etter at vi begynte å samarbeide om budsjettene.»

Det omskriver faktisk.no til:

«Antall tog i Oslo-tunellen har økt med 100 på grunn av Venstres budsjettsamarbeid.»

Det omskrevne sitatet er åpenbart lettere å kritisere, siden den eneste grunnen til at det går flere tog neppe er Venstres budsjettsamarbeid alene, men det har heller ikke Trine Skei Grande sagt.

4. De forstår ikke hva medienes demokratiske rolle bør være.

Et sunt politisk debattklima omfavner den frie meningsutveksling hvor aktørene kan angripe hverandre gjennom å fremheve ulike sider av en sak. At det finnes ulike meninger og ulike vinklinger av en sak er en god ting. Er et medium uenig i noe en politiker har sagt, kan det gjerne skrive om det på lederplass og således også delta i debatten. Det som derimot er en usunn utvikling er når mediene gjør seg selv til meningspoliti og dommer over hva som er en god eller dårlig mening. I realiteten gjør mediene da seg til aktorer i dommerkapper som er hevet over den regulære samfunnsdebatten. Det passer dårlig inn i en fri og demokratisk debatt.

Les også Jan Arild Snoens mer positive vurdering. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden