Kommentar

Fire tips som vil gi Norge mer Venstre-politikk de neste fire årene

Bilde: Caroline Roka / Venstre. CC BY-SA 2.0

Slik kan Venstre lykkes i regjeringsforhandlingene.

Hvis Venstre, Høyre og Frp lykkes med regjeringsforhandlinger de neste ukene, vil Venstre kunne få tre eller fire statsråder. Spekulasjonene om hvem som får posisjonene og i hvilke departement er godt i gang.

Men i alt fokuset på person og departement er det lett å glemme det spørsmålet som ligger til grunn: hvor mye mer innflytelse kan Venstre få gjennom regjeringsdeltagelse?

For Venstre blir de viktigste sakene i forhandlingene nettopp de spørsmålene hvor partiet er mest uenige med Frp: innvandring og miljø. Er det virkelig mulig for Frp og Venstre å formulere en felles regjeringsplattform i saker der de er så dypt uenige, på spørsmål som er definerende for partienes identitet og forhold til velgerne? Det som i alle fall er sikkert, er at disse to sakene må sees i sammenheng. Hvis Venstre skal komme Frp i møte når det kommer til innvandring, er det naturlig at de får mer igjen på miljø, og motsatt.

For å få mest mulig gjennomslag, må Venstre derfor spille kortene sine lurt, slik at de ikke ender med å gå i regjering på seire som koster mye, men i praksis betyr lite.

Utfordringen ved at innvandring og miljø vil dominere forhandlingene, er likevel at disse sakene lett ender med symboltunge enkeltsaker i stedet for effektiv politikk. For å få mest mulig gjennomslag, må Venstre derfor spille kortene sine lurt, slik at de ikke ender med å gå i regjering på seire som koster mye, men i praksis betyr lite.

Her er fire råd Venstre bør ta med inn i forhandlingene hvis målet er mest mulig Venstre-politikk de neste fire årene.

Kjør knallhardt på grønne skatter. Som borgerlig miljøparti er grønn skattlegging den åpenbare veien å gå. Selv om det kan virke som en tung bøyg å få med seg Frp på miljøskatter, er det mulig: man kan kompensere med å minske det generelle skattetrykket, for eksempel ved å senke inntektsskatten.

Tenk nytt i innvandringspolitikken. Innvandring er en av de viktigste sakene for velgerne både for Venstre og Frp, og dermed vanskeligst å rokke ved. Mange har antydet at Venstre ønsker integreringsministerposten, eller kommer til å kreve at Sylvi Listhaug må gå. Det er ikke realistiske krav – Frp vil aldri gi slipp på sin mest populære politiker, ei heller det feltet der de har størst sakseierskap overfor velgerne. Kanskje kan Venstre få deler av innvandrings- og integreringsfeltet hvis man stokker om på inndelingen av departementer, og kanskje kan kompromisser søkes ved at Høyre overtar posten – men også det blir vanskelig å få til.

Denne retningen, hvor man kjemper for mer humane, felleseuropeiske og globale løsninger på flyktningkrisen, er det ingen partier som har tatt eierskap til i dag. Her er det  ledig plass for Venstre.

Uavhengig av kampen om ministerposten bør Venstre vurdere hva slags innvandringspolitikk de går inn for. Å være liberal og human i innvandringspolitikken er viktige prinsipper for Venstre. Nettopp derfor bør de erkjenne at migrasjonsutfordringen krever globale løsninger, på samme måte som klimautfordringene gjør det. Denne retningen, hvor man kjemper for mer humane, felleseuropeiske og globale løsninger på flyktningkrisen, er det ingen partier som har tatt eierskap til i dag. Her er det  ledig plass for Venstre. Pussig nok er det Frp som har tatt eierskap til begrepet «hjelp til flyktninger i nærområdene», men til tross for økte norske bidrag til UNHCR i kjølvannet av krisen i Syria, ligger det ingen større strategisk tenkning eller ressursinnsats bak.

Hold på prinsippet om å ikke bruke mer oljepenger. Venstre har det ungdomspartiet som tar sterkest til orde for å spare oljepenger til fremtidens generasjoner, og som eneste parti har Venstre programfestet å kutte i sykelønnen. Selv om Erna Solbergs regjering har rekordhøy oljepengebruk på samvittigheten, er det grunn til å tro at statsministeren ønsker å dempe den utviklingen i neste periode. Hvis Venstre fokuserer på tiltak som kan føre til mer, og ikke mindre, penger i statskassen, er det større sjanse for at Erna Solberg lar seg overtale til tross for at de samme tiltakene kan svi for Frp. Grønne skatter et et eksempel på dette.

Ikke legg for mye prestisje i kunnskapsministerposten. Skole er viktig for Venstres egen identitet, men hva som skiller Høyre og Venstre i skolepolitikken, er ikke åpenbart for velgerne. Et kunnskapsdepartement ledet av Torbjørn Røe Isaksen vil ikke være uspiselig for Venstre i regjering. Tvert imot byr det på muligheter for et godt samarbeid. Da er det, samlet sett, bedre for Venstre å gå for kulturministeren. Det vil sees på som en mindre seier i forhandlingene, og vil gjøre det mulig å hente flere gevinster innen innvandring og miljø, hvor Venstre skiller seg mer fra de andre to partiene. Kulturfeltet er dessuten et område der Venstre sammen med Krf har fått gjennom flere gode reformer de siste årene, reformer som kulturminister Helleland og Høyre enten har vært imot eller støttet halvhjertet. Nå kan Venstre få sjansen til å få sin del av æren for kulturpolitikken.

Hvor godt Venstre kommer til å lykkes, vil vi få vite i løpet av de neste ukene. Men det bør være gode muligheter. Mye tyder på at Erna Solberg vil strekke seg langt: statsministeren har jobbet for et tverrborgerlig samarbeid hele veien, og hvis hun får med Venstre nå, øker sjansen for at Krf går inn senere.

Mye tyder også på at Høyre vil ha inn et parti som balanserer Frp på en del områder, for eksempel Sylvi Listhaugs retorikk.

Hvis Skei Grande spiller kortene sine klokt, vil Venstre kunne ende med å påvirke norsk politikk langt mer enn det vi kan forvente oss av et parti som såvidt havnet over sperregrensen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden