Forsiden

Firmaets mann

Snowden-filene er historien om en etterretningstjeneste som har gått av sporet etter 11. september 2001, og om en hvit ridder; varsleren Edward Snowden.

Snowden-filene er historien om en etterretningstjeneste som har gått av sporet etter 11. september 2001, og om en hvit ridder; varsleren Edward Snowden.

Luke Harding
Snowden-filene: Historien om
verdens mest ettersøkte mann

Forlaget Press

Den 5. juni 2013 sender The Guardian-journalisten Glenn Greenwald en artikkel fra et hotellrom i Hong Kong. Artikkelen avslører at amerikansk etterretning driver utstrakt overvåkning av amerikanske statsborgeres mobiltelefoner. Hotellrommet tilhører den ennå ukjente, tidligere CIA- og NSA-operatøren Edward Snowden. Han har gitt Greenwald tilgang til en rettskjennelse som pålegger mobiloperatøren Verizon å gi etterretningsbyrået National Security Agency (NSA) tilgang til alle abonnentenes mobiltrafikk.

Rettskjennelsen er gradert strengt hemmelig. Artikkelen blir publisert av The Guardians USA-redaksjon samme dag. Det er startskuddet for det som er blitt omtalt som tidenes etterretningslekkasje, og som skal gjøre Edward Snowden til verdens mest ettersøkte mann.

Det begynte med en e-post.
«Jeg er en betrodd ansatt i etterretningstjenesten».
Ikke noe navn, ingen stillingsbetegnelse, ingen detaljer…

Snowden-fileneSlik starter Luke Hardings bok, Snowden-filene. Det er historien om en etterretningstjeneste som har gått av sporet etter 11. september 2001, og om en hvit ridder; varsleren Edward Snowden.

I bildet Harding tegner har han mange likhetstrekk med protagonisten i utallige amerikanske fiction-fortellinger, en som med stor personlig risiko – og drevet av sin egen samvittighets- og rettferdighetsfølelse – tar opp kampen mot et korrumpert system. Slik som den unge advokaten Mitch McDeere i John Grishams Firmaets mann.

I filmversjonen av Grishams bok er det Tom Cruise som spiller den lovende advokaten som oppdager at advokatfirmaet, der han har fått en ettertraktet stilling, er kontrollert av mafiaen og dekker over grove forbrytelser, blant annet et dobbeltdrap. Han blir stilt overfor et dilemma; han må bryte taushetsløftet for å få de skyldige stilt for retten, og han må gjøre det med stor personlig risiko. 

Ung, men erfaren
Vi møter Snowden første gangen i Hong Kong, sammen med Greenwald og journalisten og dokumentarfilmskaperen Laura Poitras – som har vært mellomperson i de krypterte epostkontaktene mellom den fortsatt anonyme ansatte i etterretningstjenesten og en lite datakyndig Greenwald. Poitras er en hard kritiker av overvåkningsregimet i USA – og en av dens mest prominente ofre: Anholdt, avhørt og ransaket minst førti ganger av agenter fra Department of Homeland Security. The Guardians veteranreporter Ewen MacAskill er med for å vurdere kildens troverdighet.

Tonen i epostene hadde vært «smart og sofistikert», ikke «galmannsbabbel».

De forventer å møte en erfaren agent, en med antatt fartstid i betrodde lederstillinger. Tonen i epostene hadde vært «smart og sofistikert», ikke «galmannsbabbel». Han har gitt en «troverdig filosofisk redegjørelse for hva han ønsker å oppnå og hvorfor han var villig til å risikere så mye».

Den de møter en ung mann i t-skjorte og jeans, er fortsatt ikke 30 år gammel. Han ser enda yngre ut – men er allerede en erfaren agent.

Snowden er sønn av en tidligere offiser i Kystvakten og vervet seg til US Army etter High School. Han har aldri gått på universitetet, men omtales nærmest som «datageni». Om militærtjenesten får vi ikke vite mye enn at den tar slutt da han brekker begge beina under en øvelse «med spesialstyrkene».

Snowden, skriver Harding, kan virke spinkel, men er en god kampsportutøver. «Overraskende brutal mot en nybegynner», sier en kilde.

Etter militæret slutter han seg til CIA, og senere til NSA. Han tjenestegjør i Sveits og Japan, før han begynner hos det private sikkerhetsselskapet Booz Allen Hamilton på Hawaii, som jobber på kontrakt for NSA. Han er ung og mangelfullt utdannet, men har en ettertraktet stilling og hever en lønn på tett oppunder en million norske kroner i året. Han har fri bolig og bor i en enebolig sammen med kjæresten som titulererer seg «pole dancer».

Han kommer til Hong Kong med fire graderte computere inneholdende 50-60 000 topphemmelige filer i håndbagasjen. 

Top secret
«Snowden-filene» er i en helt annen divisjon enn diplomat- og krigsloggene den misfornøyde soldaten Chelsea (tidligere Bradley) Manning lekket til WikiLeaks på en CD merket «Lady Gaga» i 2010. Bare seks, av en kvart million filer, fra Manning var gradert «hemmelig» – en relativt lav gradering. Resten hadde lavere graderinger som «konfidensielt» eller «begrenset». Filene Snowden viser frem til de tre journalistene i Hong Kong er merket «strengt hemmelig» – og høyere. Noen har graderinger så høye at ikke en gang graderingen er tidligere kjent.

Dokumentene viser et omfang av overvåkning som ingen har kjent til. Den eneste fornuftige sammenligningen er «The Pentagon Papers» som den tidligere CIA-agenten og forsvarsanalytikeren Daniel Ellsberg lekket til The New York Times i 1971. De avslørte at amerikanske myndigheter i årevis bevisst hadde feilinformert velgerne om krigen i Vietnam.

Den ulykkelige Chelsea Manning soner en drakonisk dom på 35 år. Snowden virker som han er fullt bevisst hvilken risiko han tar.

Ellsberg ble tiltalt, men frikjent for sikkerhetsbruddet i 1971. Den ulykkelige Chelsea Manning soner en drakonisk dom på 35 år. Snowden virker som han er fullt bevisst hvilken risiko han tar. Han har en imponerende ro, skriver Harding. Samtidig tar han omfattende forhåndsregler. Når han logger seg inn på de graderte computerne setter han seg under et teppe i tilfelle det er skjulte kameraer. Når han forlater hotellrommet, setter han et glass vann som han legger en papirbit med olivenoljeflekk over, om noen beveger seg inn på rommet og vannet kommer i kontakt med papiret vil olivenoljen skifte farge, slik agenthåndboken foreskriver.

Snowden, skriver Harding, utvikler samvittighetskvaler under tjenestetiden i Japan når han forstår hvor altomfattende NSAs overvåkning er: «De har bestemt seg for å gjøre seg kjent med hver eneste samtale og hvert eneste handlingsmønster i verden». Det går det opp for ham: «at mekanismene som var bygget inn i den amerikanske forfatningen og skulle la kongressen føre tilsyn med og holde NSA i tøylene, hadde mislykkes».

Signaletteretning og metadata
NSAs oppdrag er å drive signaletterretning, SIGINT på fagspråket, i praksis (og grovt sett) overvåkning av all elektronisk kommunikasjon. Under den kalde krigen, på 1950-tallet, da NSA ble opprettet, var SIGINT forbundet med anonyme menn som dro på jobb til avsidesliggende steder, med kaffe på termos under armen, for å lytte til skurrende radiomeldinger fra den andre siden jernteppet. Langt unna mytene om de dristige agentene som drev HUMINT – human intelligence ute i felten.

Det er allment akseptert at en nasjon trenger hemmelige tjenester og at informasjon må hemmeligholdes, men hemmeligholdet åpner også opp for misbruk. Det er nesten ikke til å unngå at «skandaler» og krav om innstramming og bedre kontroll oppstår ujevne mellomrom.

Overvåkningen av venstresiden og «Lund-kommisjonen» på 1990-tallet er et norsk eksempel.

Overvåkningen av venstresiden og «Lund-kommisjonen» på 1990-tallet er et norsk eksempel. I USA var det en tilsvarende skandale på 1970-tallet da det ble kjent at president Richard Nixon hadde brukt NSA til å overvåke telefonene til folk han ikke likte. Blant dem flere senatorer, motstandere av Vietnam-krigen, bokseren Muhammed Ali, skuespilleren Jane Fonda, og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King. Det avfødte en lov om etterretning som kraftig begrenset mulighetene for overvåkning av amerikanere. Det kan stilles berettige spørsmål om innstrammingene gikk for langt. Både i Norge og i USA.

Da al-Qaida angrep tvillingtårnene den 11. september 2001, greide ikke de amerikanske sikkerhets- og etterretningstjenestene å fange opp det forestående angrepet. Visepresident Dick Cheney ville vite om NSA kunne gjort mer. Svaret var, ja, teknisk sett.

I stemningen som råder etter terrorangrepet oppsto en økende vilje til å invadere folks privatliv, samtidig som en rivende teknologisk utvikling åpnet opp overvåkning av hittil ukjente dimensjoner. Det blir sanksjonert gjennom den omstridte «Patriot Act». 

Det er i denne perioden den såkalte «dragnet-overvåkningen»; innsamlingen av metadata, starter. Internt har justisdepartementet betenkeligheter, de mener NSA tøyer grensene.

I et intervju med magasinet WIRED i 2011, sier demokraten Ron Wyden – som sitter i etterretningskomiteen i Kongressen – at myndighetenes tolkning av Patriot Act avviker så sterkt fra det som står i lovteksten at det i praksis er en ny lov – som ikke er vedtatt med flertall i Kongressen. Det er i strid med den amerikanske grunnloven.

Verdikonservativ libertarianer
Snowden, skriver Harding, har som mange amerikanere, et helt spesielt forhold til grunnloven. Den skal beskytte borgerne mot staten, og verner om de grunnleggende frihetene.

Harding beskriver ham som en typisk libertarianer, som setter personlig frihet høyt.

Snowden plasserer seg selv politisk på den verdikonservative høyresiden. Harding beskriver ham som en typisk libertarianer, som setter personlig frihet høyt.  Han stemte på den uavhengige presidentkandidaten Ron Paul i 2008, han beundrer John McCain, og er sterkt i mot alle former for våpenkontroll.

Selv om han stemte på «tredjekandidaten» Paul, setter Snowden sin lit til at Barack Obama skal følge opp valgløftene om å få «slutt på ulovlig avlytting av amerikanske borgere». Når Obama skuffer tar Snowden beslutningen om å bli en varsler. Han ser det ikke som et svik, men som en nødvendig korreksjon til et etterretningssystem som har blitt dysfunksjonelt. Han er bevisst at han bryter loven, men mener det er i allmennhetens interesse.

I Grishams Firmaets mann kommer Mitch McDeere til at han ikke kan stole på at FBI – som vil ha ham til å bryte taushetsløftet og vitne mot sin egen arbeidsgiver. Han må legge en plan for å redde sitt eget skinn, samtidig som de skyldige blir dømt. Harding beskriver hvordan Snowden har beholdt regien over sine egne lekkasjer. De graderte dokumentene er beskyttet av passord bare han kjenner på de graderte pc-ene under hans kontroll. Når han avslører overvåkning av brasilianske myndigheter gir han det til brasilianske medier, ikke til The Guardian. Snowden hevder at han ikke har interesse av å skade amerikanske interesser, men skape en nødvendig debatt.

For andre er han en forræder, som gjennom sine handlinger har svekket sikkerhetsrelasjonene mellom vestlige allierte, ødelagt tilliten i opinionen, undergravd Vestens interesser og påført vestlige etterretningsorganisasjoner ubotelig skade. De vestlige etterretningsorganisasjonene er – tross feil som blir begått – ansvarlige overfor demokratisk valgte ledere, og er underlagt rettslig kontroll. Det er ikke tilfelle hos motstanderen; Kina og Russland, der Snowden oppholder seg nå, sammen med det graderte materialet han har stjålet.

Thriller fra virkeligheten
Putin kalte Snowden en «uventet julepresang», og har brukt saken til å strø salt i det allerede såre forholdet til USA. Fra enkelte hold blir det hevdet at det er FSB som har – og har hatt – regien over Snowden, og kaller det tidenes etterretningskupp. Harding, som selv var korrespondent i Moskva, inntil han ble kastet ut av Putin – og nektet innreise til landet på ubestemt tid, har ikke funnet noe som tyder på det. Hardings bok kan leses som en thriller fra virkeligheten, den er godt skrevet og gir svar på mange spørsmål. Mange står fortsatt ubesvart.

Hvilken rolle Snowden skal ha i historien er for tidlig å si.

Hvilken rolle Snowden skal ha i historien er for tidlig å si. Han har lykkes i å skape debatt, ikke minst om verdien dagens masseinnhenting har. Det er et mysterium for Harding og alle andre som har skrevet om saken at Snowden ikke ble pågrepet i Hong Kong, til tross for at han hadde bestilt flybilletter med sitt eget kredittkort og sjekket inn på Mira Hotel i eget navn.

Da Osama bin Laden i 10 år greide å holde seg skjult i Abbotabad i Pakistan, så holdt han seg unna både mobiltelefoner og internett.

Etterretning er kunsten å tenke det utenkelige. Det kan være like relevant å se etter brudd på mønstre, som mønstre. USAs tidligere sikkerhetsrådgiver Richard Clarke, sa det sånn da jeg møtte ham i Oslo for noen år siden: «Most information is crap».

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden