Debatt

Flere spørsmål til Hjerpset-Østlie

Hva slags dystopisk verdensanskuelse ligger til grunn for denne økende støtten til en illiberal leder som Putin fra ytre høyre, spør Shoaib Sultan.

Nina Hjerpset-Østlie bør tros på sin unnskyldning, men flere spørsmål er ubesvarte.

Nina Hjerpset-Østlie, Minerva-skribenten som også har en spalte i Aftenposten og til daglig jobber i Human Rights Service, hadde en utblåsing på tirsdag som har skapt litt bølger. Det skjedde i en tråd hos Aftenpostens debattredaktør, Erik Tornes, hvor han hadde gratulert blant andre Leo Ajkic med en pris fra Fritt Ord. Her kom det mange utsagn. Hun har beklaget dette i ettertid i et innlegg her på Minerva.

Jeg har vært en av dem som mener det er viktig å godta en unnskyldning når noen har sagt noe dumt og ber om unnskyldning. Jeg synes det er uheldig og feil når man ikke godtar det en person sier, og heller søker å grave i hva noen «egentlig» mener og tolke alt de sier i verste mening. Slikt bringer kun konflikten videre, ikke noe annet.

Men så er det noen spørsmål som fortsatt står der. La meg bare ta noen av de tingene som kom frem i tråden. Det var den absurde anklagen mot Ajkic som islamist og anklagen om at alle som støtter hijab er islamister. Dette må vi komme videre fra. Hun har beklaget. Hun angrep også en som deltok i debatten som brukte hijab ved å kalle henne hijabsmurf. En formulering hun ikke kommer inn på i beklagelsesskrivet sitt, men som hun faktisk beklaget i selve tråden og som ble akseptert av den det gjaldt. Hun brukte formuleringen flere ganger, dette kunne med fordel vært tatt inn i teksten på Minerva også, men nok om det.

Så var det det noe av de jeg fant mest skremmende, og som jeg syntes stemte dårlig overens med en med og motdebattant jeg ofte har vært uenig med, men som jeg på det personlige planet har vært venner med. Det handlet om begrepet om at man må ta til voldelig motmæle. Den syntes jeg var skikkelig problematisk, og Nina Hjerpset-Østlie hadde ikke en særlig god forklaring på det, heller ikke i beklagelsesskrivet sitt. Svaret hennes virket svakt, og gav rom for flere spørsmål, kan man vel si. Her håpet jeg på noe mer selvrefleksjon. Noe av det har kommet. I en tilleggskommentar på saken på Minerva skrevet noen timer senere, sier hun:

«PS. Jeg ser at mange reagerer på uttrykket «voldelig motmæle». Jeg vil gjerne oppklare to ting i den forbindelse: Ja, det var et gjennomført uheldig uttrykk å bruke. Men nei, jeg støtter ikke på noen som helst måte politisk vold – og det vet de fleste.» … «Jeg forstår at i betente debatter som dette, og med Norges historie med et høyreekstremt terrorangrep, er viktig å uttrykke seg på en måte som ikke etterlater rom for tvil. Det gjorde jeg ikke i går, og det beklager jeg.»

Her er dette også oppklart. For meg er svaret godt nok, det viktige er den tydelige avstandtagen til vold.

Det står imidlertid noe igjen. Det handler om kommentarer om dette med å heller leve under Putin enn å leve under islam. Hva betyr dette med «under islam»? Det høres, for å være litt kritisk, som noe er tatt rett ut av de verste eurabiske fantasier. Her vil jeg oppfordre Nina Hjerpset-Østlie til å tenke seg nøye om. Det handler ikke om hva som er ille, eller verst, men hva slags valg man stiller opp. Hva slags verdensbilde man skaper. Hun har et ansvar, som en som faktisk mange lytter til, til å ikke stille opp den typen scenarioer som får et eget liv.

Da jeg så kommentaren hos Tornes, var jeg ikke klar over at hun har skrevet noe om dette i en annen tråd tidligere på facebooksiden til forfatteren Pål Norheim også, men dette gjør det desto viktigere å rydde opp i. Dette er altså ikke noe som kommer bare frem i denne episoden, men noe som ligger dypere. Hva slags dystopisk verdensanskuelse som legges opp til her, er én sak, noe like interessant og viktig er denne økende støtten til en illiberal leder som Putin fra ytre høyre. Her er det en trend i Europa for øvrig, for ikke å nevne i USA, som Hjerpset-Østlie føyer seg inn i.

Jeg vil gjerne oppfordrer henne til å reflektere rundt ikke bare hva hun sier her, men hvordan det blir forstått. For å være litt svulstig, det handler om hva slags fremtid ønsker vi å skape for fremtidige generasjoner!

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden