Politikk

Flere tusen fikk asyl etter juks

Del 2: Juks er tilsynelatende mest utbredt blant dem som kaller seg statsløse palestinere. (Illustrasjonfoto.)

Bilde: Gémes Sándor / SzomSzed / Wikimedia Commons

Norge ga beskyttelse til falske palestinere og somaliere.

Borgarting lagmannsrett, som behandler saker i Oslo og nærområdene, satte rett før jul punktum for en langtrukken asylsak.

En mor hadde løyet på seg beskyttelse som statsløs palestiner, og retten fastslo at moren og hennes seks barn skal utvises.

I april 2009 fikk familien opphold i Norge og flyktningestatus. For å få det, hadde de avgitt flere falske dokumenter og usanne opplysninger om hvor de kan fra. Moren holdt i flere år fast ved at de kom fra Nablus på Vestbredden. Men de er jordanere.

Domstolen vurderte svindelen som så grov at heller ikke den nest yngste sønnens helsetilstand kunne forlenge familiens opphold i Norge.

Det er dette som kalles innvandringsregulerende hensyn. Ifølge den enstemmige dommen er det innvandringsmyndighetenes privilegium å avveie slikt.

Retten peker på at juks med opprinnelsessted utgjør et stort problem. Mer om det snart.

Les Minervas gjennomgang av dommen: Familien sa de var statsløse palestinere. Asylgrunnen var falsk.

Hvor mange jukser?

Det har i mange år vært uklart, i alle fall for offentligheten, hvor stort omfang svindel med asylsøknader til Norge kan ha.

Utlendingsmyndighetene, det vil særlig si Utlendingsdirektoratet (UDI), ankeinstansen Utlendingsnemda (UNE), Politiets utlendingstjeneste (PU) og lokale politidistrikter har alle informasjon som kan belyse utbredelsen, men usikkerhetsfaktorer gjør at anslagene stort sett holdes internt.

Dette er det høyeste offisielle anslaget Minerva kjenner til.

Fordi Jordan er et fredelig land, får jordanere svært sjelden beskyttelse i Norge. Men landet har mange borgere med palestinsk bakgrunn, og de språklige forskjellene over Jordan-elva er små. Det øker muligheten for lureri.

Da familien Hasan alt i 2012 fikk beskjed om at tillatelsene deres kunne bli trukket tilbake, skyldtes det at Norges ambassade i Jordan hadde undersøkt bakgrunnen deres via lokale myndigheter og funnet at alle var jordanske statsborgere. UDI, UNE og to rettsinstanser har trukket samme konklusjon, som heller ikke er bestridt av familiens norske advokater de siste årene.

Lagmannsretten skriver i dommen:

«Klageren har i likhet med ca. 2 000 andre jordanske borgere foregitt å være statsløse palestinere ved søknad om asyl.»

Domstolens anslag over hvor mange jordanere som har søkt asyl som statsløse palestinerne er hentet fra UNEs saksmappe på familien. Dette er det høyeste offisielle anslaget Minerva kjenner til gjennom våre undersøkelser av det norske asylsystemet. Lagmannsretten drøfter imidlertid ikke hvor mange jordanere som har fått asyl eller humanitært opphold i Norge på falskt grunnlag. Et slikt anslag fins imidlertid for somaliere.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Politiet har mistanke mot 450

Når vi ber UNE om en nærmere avklaring, viser nemndas seksjonssjef Iselin Ryeng-Lande til Politiets utlendingsenhet, som svarer på epost for begge instanser:

«Politiets utlendingsenhet kan bekrefte at ca. 450 anførte statsløse palestinere eller irakere som fikk innvilget opphold mistenkes å være borgere av Jordan, og således har fått opphold på feilaktig grunnlag. Så langt har over 100 personer av disse blitt verifisert som jordanske borgere. Dette inkluderer personer som har fått innvilget familiegjenforening med vedkommende, og deres barn.»

En betydelig andel er riktignok etniske somaliere, men de kommer ikke fra landet Somalia.

PU vil ikke opplyse hvilke metoder som er brukt for å etterforske de falske statsløse palestinerne, utover at de «inkluderer søk i ulike registre og tips».

Etter det Minerva kjenner til, er både språktester, kommunikasjon med hjemlandet, reiser og undersøkelser i forbindelse med pågripelser blant redskapene politiet har til å avdekke asyljuks.

Artikkelen fortsetter under lenken.

Familien på seks sa de var statsløse palestinere. Men asylgrunnen var falsk

Trygt i naboland

Politiet har iverksatt språktester av noen grupper etter at de fikk oppholdstillatelse, blant annet av somaliere. Konklusjonen var at en betydelig andel riktignok er etniske somaliere, men at de ikke kommer fra landet Somalia, slik det sto i asylsøknadene.

Både i en intern politirapport Minerva har kjennskap til og gjennom vitneutsagn i rettssaker, går det fram at politiet mener mange somaliere med asyl eller humanitært opphold, i virkeligheten er borgere av nabolandet Djibouti. Der er det ikke krigslignende tilstander, og innbyggerne har ikke som gruppe rett til beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen.

I Somalias hovedstad Mogadishu er låneordene gjerne italienske.

Andre kommer fra det nordlige Somalia, der det heller ikke er grunnlag for generell beskyttelse. Provinsene Puntland og Somaliland tilhører denne delen av landet.

Gode språktester kan avdekke om man har opprinnelse nord i Somalia eller i Djibouti, der den franske kolonitiden har nedfelt seg i dagligtale og skriftlig kommunikasjon. I Somalias hovedstad Mogadishu er låneordene gjerne italienske. Det er også andre dialektforskjeller.

Artikkelen fortsetter under lenken.

Asyl: Språktester fanger ikke opp falsk landbakgrunn

Noen tusen somaliere

Lagmannsretten siterer igjen Utlendingsnemnda i dommen mot familien Hasan:

«Det er trolig også opp mot noen tusen (pr. i dag ikke avklart hvor mange) etniske somaliere som har fått tillatelse fordi de har sagt at de er somaliske borgere. Det har i ettertid vist seg at de er borger av et annet land, f.eks. Djibouti, Kenya, Etiopia osv. og hvor de ikke ville fått tillatelse om de hadde oppgitt dette da de søkte asyl.»

Dette tallet – noen tusen somaliere som har fått opphold på grunnlag av falske opplysninger – er et anslag basert på politiets ID-arbeid, skriver UNE til Minerva.

Juks med opprinnelsessted er mest utbredt blant søkere som kaller seg statsløse palestinere.

Statistisk sentralbyrå har på Minervas forespørsel beregnet hvor mange asylsøkere fra Somalia og Palestina som fikk beskyttelse i Norge fra 1998 til 2016. Sammenholdt med anslagene lagmansretten siterer fra Utlendingsnemnda, tyder beregningen på at juks med opprinnelsessted er mest utbredt blant søkere som kaller seg statsløse palestinere.

Til sammen fikk 29.171 somaliere opphold i Norge disse årene. 15.917 av dem som flyktninger, 13.210 etter familiegjenforening.

Gruppen «statsløse med palestinsk tilhørighet og Palestine» omfatter 3.495 personer. 1.546 av dem var flyktninger, 1.824 ble familiegjenforent.

To asylsøkere ble returnert til Jordan i 2017, 10 ble returnert til Somalia.

I går kunne du lese om familien Hasan, som oppga at de var fra Vestbredden, men som er fra Jordan, og i morgen kan du lese om at myndighetenes metoder ikke fanger opp falsk landbakgrunn.

(Helge Øgrims journalistikk om det norske asylsystemet er støttet av Fritt Ord.)

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden