Redaksjonen blogger

Flink pike: En dialog

- Jaså, ligger du her og prøver å sove? - Nei, slutt da. - Slutt? Jeg har jo akkurat begynt!

– Jaså, ligger du her og prøver å sove?
– Åh, hei. Er det deg igjen.
– Ja, har du ikke savnet meg?
– Nei, slutt da.
– Slutt? Jeg har jo akkurat begynt!
– Hva er det du vil nå da?
– Hva det er jeg vil? Jeg vil vel ingenting! Bare prate litt.
– Samma det, jeg er ikke interessert.
– …
– Jeg mener det, stikk. Jeg skal sove.
– Ja men du får jo ikke sove.
– Jo da. Hvis du bare lar meg være i fred.
– Fred er oppskrytt! Det er mye annet som er mer interessant enn fred.
– Ja men akkurat nå vil jeg gjerne være litt i fred. Jeg har fått ny jobb. Trenger å sove.
– Haha, ja den jobben ja. Hørte om det der. De har tydeligvis ikke gjennomskuet deg enda?
– Hva mener du med «gjennomskuet»?
– Pff, ikke gjør deg dummere enn du er. Du vet akkurat hva jeg snakker om.
– Nei tenk, det er ikke noe å GJENNOMSKUE. Jeg er akkurat den de så etter, og kan gjøre en like god jobb som noen som helst. Ja, kanskje bedre, til og med. Jeg er faktisk dyktig, hvis du ikke visste det.
– Neimen, hør på deg, da! Har du lest noen flere selvhjelpsbøker nå, eller?
– Den spydige tonen kan du bare spare deg.
– Spydig? Jeg bare spurte.
– Og jeg svarte ikke. Fordi jeg ikke er interessert.
– Nei vel. Da kan du bare ligge her og prøve å sove, da.
– Ja, fint. God natt, og vi snakkes ikke igjen.
– Oooh, så tøff i tonen. Sov søtt da, dyktige, prektige lille pike.
– Whatever.

– …
– NEI.
– …
– Jeg HØRER deg fortsatt.
– Husker du den gangen du skuffet foreldrene dine så grundig? Hm? Husker du det? De måtte komme og hente deg og..
– KAN DU DRITE I?
– Husker du hvordan det begynte? Husker du detaljene i det? Ikke det, nei men hør her, nå skal jeg minne deg på akkurat hvor flaut det var, og ikke minst hvor ufattelig dårlig samvittighet du fikk. Det begynte med at du skulle imponere han du var forelsket i, og så skulle du tøffe deg litt for de andre. Husker du? HEI! HUSKER DU? Det hjelper ikke holde fingrene i øra.
– JA, JEG HUSKER! Okei? Kan du nå være så snill og bare…
– Jeg husker noe annet også, husker du at du fortalte den hemmeligheten videre, den du hadde lovet kors på halsen og ti kniver i hjertet å holde på…
– Men jeg var TRETTEN år! Det er sånt man GJØR når man er tretten! Det er over et halvt liv siden! Dette er jo absurd! Og hva har DU med det å gjøre, uansett?
– Hei, nå må du ikke snu dette mot MEG! Det er ikke MIN skyld at du svikter folk og skuffer folk og ja, til og med lyver..
– OKEI SÅ ER JEG IKKE PERFEKT!
– Nei, det var vel ingen overdrivelse..
– INGEN er perfekt.
– I hvert fall ikke du.
– Men jeg prøver i hvert fall så godt jeg kan å være et åkei menneske, i motsetning til deg, du som bare er drittsekk med vilje.
– Drittsekk? Jeg er bare ærlig, jeg, i motsetning til deg. Realitetsorientering, noe det virker som du trenger. Du kommer til å takke meg en dag.
– Jaha, og hvilken dag skulle det bli?
– Den dagen du slipper å skuffe deg selv, fordi du ikke fikser det du gjør.
– Ja men – jeg fikser jo det jeg gjør!
– Gjør du det?
– Ja! Jeg gjør det!
– Det er vel ikke heelt det inntrykket jeg får.. Jeg mener, du er jo ikke akkurat.. Ja, for å si det som det er, så var det vel i grunn bare en tilfeldighet at du fikk den jobben?
– Da var det i så fall tilfeldig at jeg fikk den før der også da! Og den før der!
– Ja, men du vil vel ikke nekte for at du var på rett sted til rett tid..?
– Nei, men jeg var jo rett person også, da!
– Haha, du er så søt når du prøver å rettferdiggjøre deg selv.
– Men jeg har TO mastergrader!
– Herregud, er DET det beste du kan komme med? Kaste litt studiepoeng inn i potten, liksom? Ja jeg skjønner jo hvorfor du ikke nøyde deg med én.. Hvis du har SÅ lite selvtillit at du trenger å fikse den med studiepoeng. Du er så stusselig.
– JEG ER IKKE STUSSELIG!
– Slapp av, det er bedre å akseptere det. Det er lettere hvis du innser dine begrensninger.
– Nå. Holder. Det.
– Hahaha.. Nååh.. Så sint da gitt..

– Føkk deg, nå har du fått det som du ville, kan du ikke la meg få SOVE!?
– Ja men du kan jo sove hvis du vil?
– Nei, du LAR MEG JO IKKE SOVE!
– Tja. Det er vel egnetlig litt opp til deg. Men..
– Hva sa du nå, opp til meg?
– Nei jeg sa ingenting, jeg..
– Men vent litt.. Det er kanskje noe i det.
– Altså, du må ikke ta alt jeg sier så bokstavelig. Nå er vi jo her sammen. Du får ikke sove, jeg underholder deg. Skal jeg minne deg på den klønete opptredenen du hadde her om dagen på..
– Ja men det er jo sant.. Du finnes vel strengt tatt bare inne i hodet mitt?
– Finnes og finnes.. Mange store filosofer har undret over hva det betyr å eksistere.
– Ja men du lever jo kun på min usikkerhet. Hvis jeg ikke slipper deg til, finnes du ikke!
– Nå synes jeg du begynner å bli litt oppessen.
– Du finnes ikke. Jeg kan være så oppessen jeg vil. Hvis jeg bare ikke gidder å høre på deg, så forsvinner du.. Poff!
– Men…
– Nei, jeg gidder ikke høre på deg mer. Da blir du borte. Det er jeg som bestemmer over deg, ikke omvendt.
– …
– Nå tenker jeg på noe annet. Jeg tenker på ferien, på kjæresten min, på det skikkelig bra oppslaget jeg fikk forrige uke. På en fest jeg skal på. På en tur jeg skal på.
– ..
– Haha! Det hadde du ikke forutsett. Nå skrur jeg deg av, som en radio.
– .
– *zzz*

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden