Politikk

Flyktning eller påvirkningsagent?

Er Aleksej Sachnin rett og slett en idealist som går sine egne veier, likegyldig om dette gang på gang bringer ham i dårlig selskap, spør artikkelforfatteren.

Bilde: Aftonbladet (bylinebilde)

Russisk Aftonbladet-spaltist skaper diskusjon om Kremls rolle i svensk debatt.

BAKGRUNN: Aleksej Sachnin

I Sverige har det i flere måneder gått høye bølger rundt eksilrusseren og Aftonbladet-spaltisten Aleksej Sachnin. Til tross for at han kom som flyktning beskyldes Sachnin for å la seg bruke i propagandaøyemed. I en ny rapport av to forskere antydes det til og med at han er en mulig påvirkningsagent. Selv hevder Sachnin seg utsatt for politisk forfølgelse av en offentlighet som ikke står tilbake for Putins Russland når det gjelder å være ensrettet.

Aleksej Sachnin kom til Sverige i 2013, etter å ha søkt asyl ved ambassaden i Beograd. Han har bakgrunn fra sosialistpartiet Venstrefronten, og deltok i de store demonstrasjonene mot Putin i 2011-13.

Til svenske medier fortalte han at han hadde valgt Sverige på grunn av den sterke rollen venstresiden alltid hadde spilt der. Han ble da også raskt en yndling for deler av media og en hyppig brukt kommentator på kultur- og debattsidene i den sosialdemokratiske avisen Aftonbladet.

De første spørsmålstegnene begynte å komme våren og sommeren 2014. Som i Norge var de fleste svenske medier positivt innstilt til Euromaidan, og støttet Ukraina i konflikten med Russland og de russiskstyrte opprørerne i øst. Unntaket var Aftonbladets kultursider, der Sachnin skrev flere sterkt kritiske reportasjer i kronikkform sammen med den venstreradikale journalisten Per Leander. Han var ikke alene om dette – flere av Aftonbladets skribenter inkludert kjente navn som Martin Aagård la seg også på en sterkt kritisk linje mot de nye makthaverne, som de i mange tilfeller omtalte som dominert av høyreekstremister.

Borotba – en problematisk venstregruppe

Da Sveriges Radio tok opp Aftonbladets Ukrainadekning i oktober 2014 viste utenrikskorrespondent Fredrik Wadström blant annet til Sachnins tilsynelatende promotering av den kontroversielle sosialistgruppen Borotba. Dette er en liten organisasjon som til tross for advarsler fra ukrainske sosialister i perioder har hatt høy status hos en del venstreorienterte vesteuropeere som representant for venstreopposisjonen i Ukraina.

I advarslene har det blant annet blitt trukket frem at flere medlemmer og ledere deltok i forsøk på å opprette opprørsrepublikker i Odessa og Kharkiv, delvis i samarbeid med høyreekstreme grupper, og at ledere har promotert en sterkt antisemittisk bok om Ukrainakonflikten. Borotbamedlemmer stod også på en liste over nyttige stemmer som ble lekket fra epostadressen til Putin-medarbeideren Vladislav Surkov tidligere i år.

Wadström viste til en artikkel der Sachnin intervjuet tre Borotbamedlemmer. Disse hevdet blant annet at alle som kritiserte de nye myndighetene ble beskyldt for å være separatister eller russiskvennlige og at flere partikamerater var blitt drept, fengslet eller tvunget til å flykte, uten at det ble spurt om dette var de samme som hadde deltatt i opprørsforsøk. Det ble også feilaktig hevdet at Borotba var forbudt, noe som senere ble rettet opp.

Sammenstøt blir til massakre

Et sted der Borotba ofte har blitt brukt som kilde av europeiske venstremedier er i forbindelse med tragedien i Odessa 2. mai 2014 der omkring førti mennesker mistet livet, de fleste motstandere av de nye myndighetene i Kiev. Foranledningen var et sammenstøt mellom separatister/prorussiske og ukrainske enhetstilhengere der flere allerede var blitt drept da et stort antall proseparatister forskanset seg i et fagforeningsbygg som tok fyr. Til tross for at sammenstøtet etter alt å dømme startet med at proseparatister angrep en marsj for ukrainsk enhet og at brannen ser ut til å ha brutt ut som resultat av kamper inne i bygget der videoopptak viser at det ble skutt fra taket, er det enkelte som har forsøkt å fremstille brannen som en overlagt massakre på forsvarsløse kvinner, barn og pensjonister.

Under en markering en uke etter brannen ble det hele omtalt som en massakre på forsvarsløse sosialister og antirasister som ikke hadde gjort annet enn å protestere mot den nye regjeringens nyliberale politikk.

Under en markering en uke etter brannen ble det hele omtalt som en massakre på forsvarsløse sosialister og antirasister som ikke hadde gjort annet enn å protestere mot den nye regjeringens nyliberale politikk – dette til tross for at videoopptak både viser skyting fra bygningen og store russiske flagg blant proseparatistene. Her ble Borotba spesielt trukket frem som ofre og som kamerater som fortjente støtte. Blant talerne var Aleksej Sachnin.

«Den virkelige ytringsfrihetens siste øy»

Mange har påpekt at Sachnin til tross et uttalt venstreståsted flere ganger har opptrådt i russiske medier med en ganske annen linje og uttalt seg sterkt kritisk om det svenske samfunnet. I en artikkel publisert på nettstedet til radiostasjonen Echo Moskvy – som regnes som del av opposisjonen mot Putin – 17. januar i år beskrev Sachnin den svenske offentligheten som fullstendig ensrettet, russiskfiendtlig og i praksis lite forskjellig fra Putins Russland når det gjaldt grenser for hva som kunne sies. Den svenske offentligheten var selv bare et symptom på en stadig mer propagandistisk vestlig mediesfære i ferd med å miste all tillit hos folk flest. Det eneste unntaket var ifølge Sachnin Aftonbladet Kultur, som han for sikkerhets skyld omtalte som «den virkelige ytringsfrihetens siste øy».

Innlegget fikk Magnus Ljunggren, professor ved Göteborgs Universitet, til å skrive en kronikk der han påpekte at både påstander og språkbruk så og si var identisk med dem til den svensk-russiske antisemitten og Putintilhengeren Jøran Jermas, alias Israel Shamir. Shamir er en mystisk skikkelse med en tendens til å dukke opp der ytterste venstre og ytterste høyre møtes. Han har blitt omtalt som holocaustbenekter, og har skrevet forordet til en nyutgave av Sions Vises Protokoller. I Norge er han blant annet kjent for at han kort etter Utøyamassakren skrev at drapsmannen kunne være israelsk agent. Som om ikke dette var nok, har Shamir opptrådt sammen med medlemmer av Borotba og vært tilknyttet Wikileaks der sønnen Johannes Wahlstöm har vært svensk representant.

Ljunggren påpekte at både far og sønn hadde sagt nesten ordrett det samme både når det gjaldt å sammenligne vestlige medier med Russland og Aftonbladet som hederlig unntak. Shamir og Sachnin hadde også vært i jevnlig kontakt på facebook, der Shamir etter Ljunggrens mening inntok en slags mentorrolle for Sachnin.

Et ensrettet, antirussisk land

I april besøkte Komsomolskaja Pravda- journalisten Daria Aslamova Sverige der hun skrev flere reportasjer. Aslamova som også tidligere har skrevet en rekke sterkt alarmistiske artikler om et Europa i kollaps, fortalte at hun hadde blitt bedt om å ta med seg politivakt inn i bydelen Rinkeby som hun omtalte som farligere enn Kabul og et av flere områder i full fart mot å bli en islamsk stat på svensk jord.

Intervjuobjektene var en tidligere SD-politiker som ble ekskludert i 2015 for uttalelser at muslimer burde gis valget mellom å forlate landet eller miste livet. I artikkelen opptrådte han med et stort russisk-ortodokst kors rundt halsen til tross for at han kalte seg ateist. Han omtalte Sverige som et gjennomdekadent land, der kvinner foretrakk å abortere sine egne ufødte barn for å senere adoptere fra andre verdensdeler og der menn var psykologisk kastrert for et liv uten sex. Ifølge andre intervjuobjekter var det nå tid for å flykte før en uunngåelig borgerkrig, mens stadig flere så til Russland som eneste håp for europeiske kristne.

Sachnin gjentok på sin side beskrivelsen av Sverige som totalitært og ensrettet.

Sachnin gjentok på sin side beskrivelsen av Sverige som totalitært og ensrettet. Det var en avgrunn mellom med elitene og folket, fortalte han, og uttrykte sympati med Sverigedemokratene som representant for det foraktede flertallet. At Sverige var grunnleggende antirussisk forklarte han med at svenskene aldri hadde tilgitt tapet av Finland under Napoleonskrigene. Selv var han blitt utstøtt av det gode selskap straks han uttrykte meninger i strid med den gjengse russiskfientligheten, som å støtte selvbestemmelsesrett for folket på Krim, fortalte han og avsluttet med at han nå bare ønsket å reise hjem uansett hva som ventet der.

Heksejakt eller sikkerhetsrisiko

Selv hevder Sachnin at han aldri har forsøkt å skjønnmale Putins Russland men rett og slett forsøkt å gi et balansert bilde av situasjonen i Ukraina, noe som ikke har blitt tolerert i Sverige. Her har han fått støtte fra flere kolleger i Aftonbladet Kultur, blant andre Martin Aagård som mener kritikken mot Sachnin inngår i en heksejakt på hele redaksjonen.

I hvert fall noen har gått langt i å antyde at Sachnin til tross for sin uttalte motstand mot Putin har fungert som påvirkningsagent. En artikkel i avisen Arbetaren – som riktig nok senere viste seg å være skrevet av en journalist ansatt i Sverigedemokratenes riksdagsgruppe der han hadde forfattet en rekke kritiske artikler om innvandring under falskt navn – har antydet at selve partiet Venstrefronten kan være opprettet med støtte fra Kremls «politiske teknologer». Hensikten skulle være å skape et trygt venstreparti som både kunne fange opp misfornøyd ungdom og opprettholde illusjonen om Russland som demokrati.

Andre har hevdet at om det finnes en rød tråd i Sachnins mange uttalelser og artikler, er den svært lik det perspektivet Russland i flere år har forsøkt å få inn i vestlig debatt.

I en rapport fra tidligere i år signert av forskerne Sebastian Åsberg og Martin Kragh slås det fast at Sverige i dag er et strategisk viktig område for Russland der det ikke minst anses som viktig å påvirke opinionen.

I en rapport fra tidligere i år signert av forskerne Sebastian Åsberg og Martin Kragh slås det fast at Sverige i dag er et strategisk viktig område for Russland der det ikke minst anses som viktig å påvirke opinionen, ettersom man fra russisk hold mener at det utbredte, negative synet på Russland er et resultat av en tilsvarende negativ mediedekning. Dermed blir det viktig å spre mer positive narrativer, da spesielt «metanarrativer» dvs. de store fortellingene som gir mening til nyhetene fra dag til dag. På denne måten håper man på sikt både å endre holdningene hos folk flest og hos beslutningstagerne.

Dette gjøres ifølge Kragh og Åsberg både ved hjelp av medier som RT, lobbygrupper og prorussiske tankesmier og ved hjelp av mer skjulte verktøy omtalt som «active measures» eller aktive virkemidler. Disse inkluderer både «trollfabrikker» som aktivt deltar i avisenes kommentarfelter, spredning av ansatt for å delta i kommentarfelter og spredning av falske eller grovt vridde nyheter. Rapporten nevner ikke Sachnin ved navn, men omtaler ham på en måte som er lett gjenkjennelig når den hevder at verdensbildet han fremmer er tilnærmet identisk med det russiske propagandanarrativet.

Særlig er man opptatt av å påvirke synet på NATO og EU, som begge blir forsøkt fremstilt som amerikanske verktøy og ansvarlige for en aggressiv innsirkling av Russland. I tillegg sprer man aktivt et bilde av EU som på vei til å kollapse under flyktningkrisen. Ukraina, selve stridens eple, fremstilles som autoritært, korrupt hinsides redning og – som i Sachnins artikler – dominert av fascister og nazister. Dette er ikke alltid like konsistent – for eksempel kan Sverige og andre vestlige land den ene dagen fremstilles som fremmedfiendtlige og den neste som i ferd med å ødelegge seg selv ved å ta imot alt for mange flyktninger og innvandrere. For hjemmepublikummet forsøker man parallelt å tegne et bilde av vesten som dekadent men samtidig fiendtlig for å slik gjøre det mindre attraktivt som forbilde.

–Kan ikke tro at Shamir er antisemitt

På telefon fra Sverige mener hovedpersonen Aleksej Sachnin at han er et offer for feilsiteringer og feilaktige påstander.

– Det begynte med Arbetaren-journalisten som skrev en artikkel basert på en konspirasjonsteori om at samtlige partier i Russland – inkludert Venstrefronten – skulle være opprettet av Kreml. Jeg skulle da være agent og sendt hit for å påvirke politikere samtidig som alle vennene mine i Russland satt i Putins fengsler anklaget for å være vestlige agenter. De samme påstandene ble gjengitt nesten ordrett i rapporten til Kragh. Samtidig har Expressen anklaget Israel Shamir for å være antisemitt og hevdet at Shamir og jeg skulle være gode venner. Jeg har ikke lest alt av ham, men jeg har truffet ham et par ganger og lest noe av det han har skrevet på russisk og som har vært preget av dyp humanisme, og kan ikke tro at han skulle være antisemitt. Uansett er han bare en av 3000 facebookvenner som jeg diskuterer med uten å nødvendigvis være enig med.

Om intervjuet med Ponarova sier han at han ble kontaktet av henne da hun var på vei til Sverige:

– Jeg kjente godt til henne fra før – hun er en respektert journalist selv om vi har forskjellige oppfatninger om det meste. Når hun ville snakke med meg om innvandringsspørsmål sa jeg ja, slik jeg gjør med alle journalister. Vi hadde en lang samtale der jeg fortalte detaljert om synet mitt og om min egen historie med den skittkastingen jeg har blitt utsatt for, inkludert beskyldninger om å være Putins agent.

– Jeg fortalte også om den svenske debattkulturen på godt og vondt, inkludert at jeg anså Aftonbladet som en øy for ytringsfrihet. Aleksej Sachnin.

Jeg fortalte også om den svenske debattkulturen på godt og vondt, inkludert at jeg anså Aftonbladet som en øy for ytringsfrihet. Det viste seg imidlertid at hun bare var ute etter det negative, det som passet inn i perspektivet hennes. Hun endret også på det jeg hadde sagt. Jeg fikk senere rettet opp sitatene selv om alt det andre jeg sa fortsatt mangler.

I forhold til Krim har jeg sagt offentlig hva jeg mener flere ganger. Partiet mitt, Venstrefronten, var det eneste som stemte mot annekteringen. Som sosialister er vi imot Putins militære eventyr, samtidig som vi støtter selvbestemmelseretten til folket der. Det var jeg som skrev uttalelsen for partiet, og jeg står inne for den fortsatt selv om det er svært upopulært å si i Russland. Derimot har jeg aldri kalt folkeavstemningen der legitim, ettersom det hverken var fri debatt eller mulig å agitere for begge sider i forkant. Samtidig er jeg overbevist om at også en skikkelig folkeavstemning ville gitt samme resultat.

Sachnin fortsetter også å støtte Borotba:

– Borotba hjalp meg og andre kamerater med å gå under jorden da vi måtte flykte fra Russland. Under Maidan arbeidet de uten hell for å unngå borgerkrig, og forsøkte senere å lede den fredelige motstanden mot det nye regimet. De ble imidlertid brutalt knust, og eksisterer ikke lenger som kraft. Lederne deres har måttet flykte, mange har blitt arrestert og kontorene deres ødelagt av nazister. Det stemmer at noen av dem senere gikk til separatistene, for eksempel ble en av dem jeg intervjuet arrestert samme kveld, og først utlevert til separatistene fire måneder senere som del av en fangeutveksling. Han jobber for dem nå, men bærer ikke våpen.

Som med Shamir sier Sachnin at han ikke kan tenke seg at Borotba ville spre antisemittisk litteratur, til tross for at lederen Sergei Kirichuk for to år siden var med å lansere boken Neonazis & Euromaidan – en bok skrevet av to tidligere nynazister der det nasjonalistiske partiet Svoboda ble sagt å være finansiert av jøder.

– Mange av påstandene som har kommet om Borotba stammer fra en liten anarkistgruppe som er provokatører og ekstremt tilhengere av Euromaidan. En av dem slåss i dag i den høyreekstreme Azovbataljonen. De har vært ekstremt aktive i å sverte Borotba og til en viss grad meg, de har skrevet tusenvis av brev til politikere, media og organisasjoner. Jeg er overbevist om at påstandene om antisemittisme er blant løgnene deres – jeg kan ikke forestille meg at noen fra Borotba ville spredd antisemittisk litteratur. De har alltid vært venstresosialister, du kan kritisere dem for hva som helst, men ikke det, sier Sachnin.

En gåte pakket inn i et mysterium

Inntil videre forblir «affæren Sachnin» et mysterium. Det som er sikkert er at Sachnin gang på gang valgt belastende samarbeidspartnere, og fortsetter å forsvare disse også etter å ha blitt konfrontert med ubehagelige data.

Er Sachnin rett og slett en idealist som går sine egne veier, likegyldig om dette gang på gang bringer ham i dårlig selskap?

En rekke merkverdige sammentreff knytter tilsynelatende Sakcnin, Shamir og Borotba sammen.  Både Sachnin og hans kamerater i Borotba har vært i kontakt med Shamir. Lederen Sergei Kirchuk opptrådte på TV sammen med Shamir i 2013, bare for å senere nekte for å ha truffet ham. I juli 2014 var den Odessabaserte Borotbaaktivisten Aleksei Albu blant deltakerne på en konferanse på Jalta  juli samme år, der Shamir også var til stede. Konferansen gikk inn for russisk støtte til opprører i Donbass og andre steder i Ukraina.

Er Sachnin rett og slett en idealist som går sine egne veier, likegyldig om dette gang på gang bringer ham i dårlig selskap? En landflyktig som tross sin motstand mot det sittende regimet fortsatt er patriot? Eller har han på et tidspunkt gått i en felle det er vanskelig å finne veien ut av?

For øyeblikket befinner Sachnin seg fortsatt i Sverige. Her vakte han nylig oppsikt igjen ved å opptre som lokal produsent for en dokumentar i regi av propagandakanalen RT, tidligere kjent som Russia Today.

Aftonbladet-redaktør Åsa Linderborg, som lenge har støttet Sachnin, har i en lederartikkel omtalt dette som «omdömeslöst» eller skjødesløst. Men inntil videre fortsetter avisen å beholde Sachnin som spaltist.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden