Nyhet

Flyttet fra gammel idyll til ny blokk på Ensjø

Birgitte Hoff Lysholm i sitt nye nabolag. Bak henne det gamle hovedkontoret til Narvesen ombygd til boliger.

Bilde: Helge Øgrim

 - Jeg tror ikke det kan bli like sosialt.

I åtte år fram til 2015 levde Birgitte Hoff Lysholm i en liten idyll på østkanten. Lille Tøyen hageby ble påbegynt i 1917 som boliger til arbeiderfamilier som levde i mørke og usanitære leiligheter.

Fram til 1922 bygde Oslo kommune til sammen 304 leiligheter på området som nå ligger vegg-i-vegg med det nye Ensjøs moderne blokker og vidåpne fellesområder. I 1957 fikk leietakerne tilbud om å kjøpe ut kommunen. Prisen var 100 kr. pr. rom.

Påbygging med arker på loftet etter en felles plan ble vedtatt i 1986.

− Leiligheten vår var på 80 kvadratmeter, 100 brutto. Arkitekturen i hagebyen er sosial, og vi var i en livsfase der det var veldig viktig. Det var “lyckliga gatan”, felles måltider og felles katt.

Etter hvert fikk de tre døtre. Til slutt begynte familien å se seg om etter et nytt sted å bo. De måtte ha noe større, og de søkte ikke lenger en like sosial boform. Familien endte på Ensjø, som inngår i den helt nye bydelen som nå reiser seg øst i Oslo: Hovinbyen (se kartet lengre ned).

− Naboene trodde vi skulle skilles, siden vi ville flytte fra hagebyen.

Lille Tøyen hageby. Foto: Helge Øgrim

Familien Hoff Lysholm er nå vel installert i en hjørneleilighet et steinkast fra sitt gamle nabolag.

− Vi var på flere budrunder. Men da det viste seg at forskjellen på tre og fire soverom kom opp i to millioner kroner for 15 kvadratmeter, spurte vi jentene hva de mente om at to av dem delte rom.

Det hadde de lite imot.

Den nye hjørneleiligheten er lys og praktisk. Fasaden har fått murstein og terrassen er romslig.

En byvandrers inntrykk

Kart over Hovinbyen. Wikimedia commons.

 

Når man har tilbrakt noen dager til fots i Hovinbyen, sitter flere inntrykk igjen:

Dagens blokkbebyggelse er finere enn det meste man reiste i drabantbyene før århundreskiftet. Noe av arkitekturen er spennende, vinduene er store, terrassene også. Gatemiljøet gir langt tydeligere bypreg. Det er flust med folk på uteplasser og kaffebarer. Et moderne byliv er allerede i gang. Åpningen av det gamle elveløpet er fantastisk.

Men selv om husene er varierte, slipper man ikke unna inntrykket av at alt er ganske likt. Kvaliteten på fasadene varierer riktignok fra simple betongplater som “ruster” på fem år, til fin murstein. Men nesten alt er streng funksjonalisme. Alle vinkler er snorrette, alle tak er flate, ingen former er organiske, inspirerende eller utfordrende.

– Danske arkitekter blir skremt når de ser hvordan vi bygger

Blokkene står for tett, sånn at man uansett tid på dagen ser lange skygger over alt. Det virker ganske annerledes enn Gamle Oslo (der jeg bor), selv om det altså er Hovinbyen som tilfredsstiller dagens lysnormer.

Bestemmelsen om at avstanden mellom bygningene må være minst 1,5 ganger høyden fra bakke til gesims, er sikkert overholdt strengt. Det sikrer tre timer sol på utearealet mellom blokkene 1. mai, mer utover sommeren, mindre vinter, tidlig vår og sen høst.

Men denne normen gjelder bare der rommet mellom byggene er klassifisert som fellesområder. Mange blokker står derfor mye tettere.

Verst er likevel kanskje førsteetasjene. Mange av disse leilighetene har mye innsyn gjennom vinduer som går nesten til gulvet. Uteplassene foran stua er små og tett på forbipasserende. Og de har jo minst sol av samtlige.

Dette er en 2.etasje på Løren. Foto: Helge Øgrim

Det blåser kaldt på vindfulle dager før varmen får satt seg. De nye “småbyene” har mange steder å sette seg ned og kikke på folkelivet eller lese videre i en bok. Men for en gjest er det vanskelig å få øye på byplangrep som inviterer til nærkontakt med fremmede. Helt by er det ennå ikke.

Bygger mindre sosialt

Birgitte tror mange føler seg litt snytt.

− Alt ser veldig grønt og fint ut på tegningene av folkeliv og alléer i salgsprospektene. Nå frykter mange nyinnflyttede at utedrømmen ikke blir klar før ungene har vokst seg store om over 10 år.

− Dere opplevde hagebyen som et veldig sosialt sted å bo. Kan de nye feltene bli like gode om noen år?

−Det tror jeg ikke de blir. Det handler litt om konstruksjonen. Her bygger de i høyden, og alle har sin egen, private uteplass, terrasse eller balkong. Jeg tror ikke denne bygningsformen har samme potensial.

− Folk vil jo ha balkong?

− Ja, men jeg savner fellesområder, selskapslokaler og takterrasser. Det innbyr til mer sosialt liv.

Den nye blokken mangler takterrasse. De telles av både kommunen og utbyggerne som gode klimatiltak, men faller kanskje for sparekniven hvis andelen uteareal allerede tilfredsstiller normen.

Samtidig er det kommunens klare mål at fellesområdene skal være helt offentlig tilgjengelige. Til forskjell fra både de tradisjonelle bykvartalenes lukkede bakgårder og egentlig også fra Torshovs gjennomgangsvennlige, store uterom mellom gårdene, der det stort sett er naboer som oppholder seg.

− Torshov representerer et sivilisatorisk høydepunkt

Byforsker Erling Dokk Holm, fra i sommer ansatt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås rett utenfor Oslo, mener den moderne måten å bygge fellesområder på er et blindspor.

På Ensjø kommer man til inngangsdøra i blokka rett fra heloffentlig sted.

− Man mister et sosialt samlingspunkt når alt er beregnet på gjennomfart, sier Birgitte.

Først rundt 2030 skal Ensjøbyen stå helt ferdig. Til sammen skal det bo 100.000 her. Kommunen håper i tillegg på like mange arbeidsplasser. Birgitte Hoff Lysholm frykter det går mange år før miljøet ligner prospektene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden