SPALTIST

Fra klimafjær til klimahøns

Når resultatene fra klimaforskningen når avisenes kronikksider, er de ofte kraftig overdrevet.

Publisert

Det er liten tvil om at menneskelige utslipp av klimagasser, i første rekke CO2, bidrar til høyere temperaturer på jorden. Mekanismen har vært kjent i over 100 år. For at klimapolitikken skal være god og balansert er det viktig å avklare hvor sterk denne effekten er. Det forskes det mye på. FNs klimapanel publiserte en rapport om dette i august.

De som oppdaget at CO2 er en drivhusgass, blant annet svenske Svante Arrhenius, trodde oppvarming først og fremst ville være en fordel for menneskene. I dag er det stor enighet om at klimaendringene primært medfører ulemper. Et viktig spørsmål er hvor store ulempene vil være. Her forskes det også intenst.

Naturlig nok er mange alvorlig bekymret for endringene. Iblant tar det likevel litt av. I en dystopisk kronikk for to uker siden skrev forfatteren Carsten Jensen at spørsmålet nå er hvordan vi ønsker å dø. I den emosjonelle teksten viste ikke Jensen til noen konkrete kilder for sin frykt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS