KOMMENTAR

Greta Thunberg. Foto: Anders Hellberg/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
Greta Thunberg. Foto: Anders Hellberg/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

You have done nothing!

Parisavtalen har enda ikke lykkes med intensjonen om å skape et internasjonalt marked for karbonhandel. Dersom man heller ikke i Madrid kommer til enighet, står Parisavtalen igjen som en avtale som inneholder hverken pisk eller gulrot.

Publisert Sist oppdatert

I likhet med mange andre internasjonale avtaler ble Parisavtalen til gjennom konstruktiv tvetydighet der en rekke vanskelige spørsmål ble skjøvet frem i tid ved å gjøre teksten tvetydig eller hoppe bukk over uenigheten.

Den mest betente av disse uenighetene finner vi i Parisavtalens artikkel 6, som i disse dager er gjenstand for forhandlinger på klimatoppmøtet i Madrid. Artikkel 6 er to sider lang og omtales ofte som avtalens «markedsbestemmelse», fordi den adresserer hvordan et marked for internasjonalt salg av karbonkvoter kan skapes og reguleres.

For tilhengerne av artikkelen utgjør denne selve det internasjonale momentet i avtalen som vil bidra til å øke ambisjonsnivået og effektiviteten i det internasjonale klimaarbeidet. Et internasjonalt marked for karbonkvoter anslås i enkelte studier til å kunne effektivisere verdens samlede innsats mot klimaendringer med 250 milliarder dollar årlig, og dermed frigjøre ressurser nok til å øke innsatsen mot klimaendringer med 50 prosent.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her