KOMMENTAR

Is smelter blant annet i Antarktis, og bidrar til betydelig høyere havnivå. Foto: Rob Oo, CC 2.0.
Is smelter blant annet i Antarktis, og bidrar til betydelig høyere havnivå. Foto: Rob Oo, CC 2.0.

Halvmeter eller meter?

Mediekritikk: Påstander om at Klimapanelet har oppjustert anslagene for fremtidig havnivåstigning betydelig er basert på en skjev lesning av deres siste rapport.

Publisert Sist oppdatert

I går la IPCC frem en ny klimarapport med hav og is som tema. Aftenpostens Ole Mathismoen skriver i dag om rapporten under overskriften «Brutal beskjed fra FNs klimapanel: Nå tar havet hevn».

«Is-smeltingen fører til at havet ligger an til å stige veldig mye mer enn man har trodd tidligere: Opptil én meter i snitt for hele jorden i løpet av de neste 80 årene. (…)

Kuttes CO₂-utslippene raskt, kan havnivåstigningen kanskje begrenses til én meter over dagens nivå. (…)

Selv om vi klarer togradersmålet vil havet være 30–60 cm høyere i 2100. Uten CO₂-kutt blir det 60–110 cm.

Klimapanelet oppjusterer nå hvor mye havet vil stige fordi smeltingen i Antarktis viser seg å skje langt raskere enn forskerne trodde for få år siden.»

I en spørsmål og svar-sekvens skriver Mathismoen også:

«Hvis vi ikke klarer store kutt i CO2-utslippene og begrenser oppvarmingen til to grader vil verdenshavene være over en meter høyere i 2100».

Den forrige hovedrapporten fra IPCC, som kalles AR5, kom i 2013, og det relevante kapitlet kan dere lese her. Sammendraget for «policymakers» fra den ferske rapporten (SROCC) finnes her. Mathismoen skriver at bare sammendraget er offentlig så langt, men sisteutkastet fra den underliggende rapporten er tilgjengelig, og erfaringsmessig er det små endringer fra dette utkastet til ferdig rapport.

Urealistisk scenario

Vi skal se på påstanden om at havstigningen er oppjustert, som også gjenspeiles i mediedekningen for øvrig. Men først er det nødvendig å se på forutsetningene for de høyeste anslagene.

IPCC opererer med fire ulike scenarier. RCP8.5 er det som ofte får mest oppmerksomhet i pressen, og gir de mest drastiske utslagene. Men det er verdt å merke seg at dette scenariet innebærer null klimapolitikk, eller som IPCC skriver «RCP8.5 is a high greenhouse gas emission scenario in the absence of policies to combat climate change».

Dette scenariet gjenspeiler derfor ikke hva om faktisk skjer og høyst sannsynlig vil skje. (Se en nærmere gjennomgang hos det prisbelønnede nettstedet Carbon Brief). Det bygger for eksempel på en fortsatt voldsom økning i bruken av kull, slik at denne i 2100 er mer enn seks ganger høyere enn i dag. Det er knapt nok realistisk selv uten noen klimatiltak.

Som Glen Peters, forskningsdirektøren ved Cicero beskrev det i en tweet 11. august: “It is like saying "let's undo the limited progress we have made in the last 10-20 years, & rerun history where we try and burn as much CO2 as we can".

RCP2.6 har de sterkeste virkemidlene og gunstigste forutsetningene, og er derfor heller ikke det mest sannsynlig utfallet, men IPCC har også to mellomscenarier – RCP4.5 og RCP6.0.

Når Mathismoen skriver at «uten CO2-kutt» vil havet stige 60-110 cm, så er det altså RCP8.5 han viser til, og når han skriver at dersom vi når togradersmålet, vil stigningen begrenses til 30-60 cm, er det indirekte RCP2.6 han viser til.

Når han senere forsterker dette til at vi uten store kutt vil se stigning over en meter, har han ikke lenger dekning i SROOC. Det har han heller ikke når han skriver «kuttes CO₂-utslippene raskt, kan havnivåstigningen kanskje begrenses til én meter over dagens nivå.» Det mest sannsynlige utfallet ifølge SROOC, helt uten klimapolitikk, er en havstigning på 0,84 meter.

En mer presis gjengivelse av SROOC (side 4-42) er at RCP2.6 forventes å gi en temperaturøkning på 1,6 grader fra 1850-1900 til 2081-2100, og at dette gir en havstigning på 0,29-0,59 meter i 2100 fra 1986-2005 (altså ikke dagens nivå). RCP4.5 scenariet gir temperaturøkning på 2,5 grader, og havstigning på 0,39-0,72 meter.

Stigningen ikke egentlig oppjustert

Da er vi klare til å ta for oss Mathismoens sentrale påstand: At havet vil «stige veldig mye mer enn man har trodd tidligere.»

Med «trodd tidligere» legger jeg til grunn IPCCs forrige rapport fra 2013 (side 1182). Der var middelanslaget for 2100 en stigning på 0,44 meter i RCP2.6, 0,53 meter i RCP 4.5 og 0,74 meter i RCP8.5. I SROOC er anslagene 0,43 – 0,55 – 0,84. Det er altså bare i scenariet helt uten klimapolitikk at det er endringer av betydning.

Mathismoen skriver at «klimapanelet oppjusterer nå hvor mye havet vil stige fordi smeltingen i Antarktis viser seg å skje langt raskere enn forskerne trodde for få år siden.» Det er langt fra presist. I AR5 mente klimapanelet at deler av det som skjer i Antarktis, bevegelsene i ismassene, var så vanskelig å modellere at de holdt det utenfor anslaget. Denne gangen har de inkludert det i anslaget.

Klimapanelet skriver i SROOC (s. 4-41 – Church er hovedforfatter for dette kapitlet i AR5): “Nevertheless, results can also be considered to be consistent with Church et al. (2013). In AR5, the potential additional contribution by ice dynamics, was estimated to be not more than several tenths of a meter but excluded from projections; here we assess this value to be 16 cm (5–95 percentile; 2–37 cm) and include it in the projections.” (Min kursivering).

Det er altså ikke grunnlag for å si IPCC har oppjustert sitt anslag for havstigning fordi smeltingen i Antarktis skjer raskere enn de trodde for få år siden.

For ordens skyld: Den siste rapporten viser til mange skadelige effekter av klimaendringene for havet og kloden generelt. Usikkerheten omkring istapet fra Grønlandsisen og i Antarktis er stor. Det er også riktig at havstigningen har økt betydelig de siste tiårene, og at det er en forsinkelseseffekt i disse systemene som gjør det svært sannsynlig at havstigningen vil fortsette etter 2100.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.