Fødselsmønstre i utvikling

Innvandrerkvinner føder stadig færre barn og nærmer seg fruktbarhetsnivået til etnisk norske kvinner.

Publisert   Sist oppdatert

Innvandrerkvinner føder stadig færre barn og nærmer seg fruktbarhetsnivået til etnisk norske kvinner.

Det er interessante endringer på gang i det norske fødselsmønsteret. Demografisk utvikling er gjerne en interesse for tålmodige sjeler, men med innvandring fra EØS og flere andregenerasjonsinnvandrere, har det blitt mer fart i sakene. Antall innvandrere som bor i Norge har mer enn doblet seg de siste ti årene. SSB utga for noen måneder siden en oppdatert oversikt over demografisk utvikling, og her er det flere interessante funn.

Innvandrerkvinner bidrar fremdeles mye til fruktbarheten i Norge, men det er ikke først og fremst fordi de får litt flere barn i snitt. Årsaken er at innvandringen har vært høy og at mange av innvandrerne er i 20- og 30-årene da det er vanlig å få barn. Av de rundt 60 000 barna som fødes i Norge hvert år, er 15 000 født av innvandrere, men det er ikke lenger innvandrerkvinner fra Midtøsten (Iran, Irak, Tyrkia og inkl. Pakistan) som bidrar mest. I 2012 var det flere nyfødte barn med mor fra Øst-Europa enn fra Midtøsten. I snitt fikk innvandrerkvinner 2,1 barn i 2012, mens nordmenn i snitt ligger på 1,8. I 2000 fikk innvandrerkvinner i Norge i snitt 2,6 barn.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her