Kommentar

Folk flest-koeffisienten

Bilde: Natur og Ungdom/Flickr, CC BY-ND 2.0

Folk flest stemmer ikke FrP. Men den enkleste testen på hvor representativ for befolkningen din bekjentsskapskrets er, er likevel å se på hvor mange venner du har som stemmer på Siv og Sylvi.

Non-college educated males. Det er begrepet som har vært brukt til å forklare Donald Trumps vei til Det ovale kontor.

Denne uken kom resultater fra SSBs store velgerundersøkelse. For første gang i denne undersøkelsen – så vidt jeg vet, i hvert fall – er Fremskrittspartiet største parti i en betydelig demografisk gruppe. Og det dreier seg nettopp om menn med bare grunnskoleutdannelse – en gruppe som utgjør omtrent en syvendedel av den voksne befolkningen.

I denne gruppen har nå Fremskrittspartiet 26 prosent oppslutning, mot 24 prosent for Arbeiderpartiet og 23 prosent for Høyre. Disse tre partiene har dermed til sammen 73 prosent av stemmene.

Motsatsen til FrP er firkløveret Rødt, SV, MDG og Venstre. Disse partiene har blant menn med bare grunnskoleutdanning til sammen ni prosent av stemmene – rundt en tredjedel så stor oppslutning som FrP.

I motsatt ende av skalaen finner vi kvinner med universitets- og høyskoleutdannelse. De utgjør rundt en femtedel av velgerne. Og her får FrP bare 4 – fire – prosent av stemmene. Firkløveret, derimot, får 27 prosent av stemmene – omtrent syv ganger så mange som FrP.

Folk flest-koeffisienten

Hverken menn uten høyere utdannelse eller kvinner med høyere utdannelse utgjør folk flest. Men forskjellen i velgeradferd mellom gruppene gjør det interessant å konstruere noe jeg kaller «folk flest-koeffisienten». Folk flest er nemlig gjennomsnittet av befolkningen. Men de færreste av oss møter til daglig et slikt gjennomsnitt.

Det er selvsagt mye annet enn politiske preferanser som avgjør hvor folkelig man er. Du kan finne arbeiderklassemiljøer fulle av menn uten høyere utdannelse der alle stemmer SV og Rødt, og du kan finne akademikermiljøer der alle stemmer FrP. Og både blant grunnskolemenn og akademikerkvinner stemmer omtrent halvparten enten Høyre eller Arbeiderpartiet. Slik sett er det fortsatt de to store styringspartiene som er folk flest.

Men den store forskjellen mellom gruppene, for både Firkløveret og FrP, gjør at forholdet mellom dem i en vennekrets sier noe om hvilke verdensutsyn som er representert, og disse utsynspunktene fordeler seg altså temmelig ulikt mellom utdanningsgruppene.

Folk flest-koeffisienten tar utgangspunkt i at FrP og Firkløveret totalt i befolkningen er omtrent like store, og kan uttrykkes som følger: Hvor representativt miljø du vanker i, får du ved å se på hvor mange av dine venner og bekjente som stemmer på FrP, og dele dem på antallet som stemmer på Firkløveret. Siden en koeffisient virker mer vitenskapelig hvis den skrives som en gresk bokstav, velger vi det mindre folkelige δ  (delta), og lar det stå for det mer folkelige δῆμος (demos), som betyr nettopp folket.

Vi får da:

δ = FrP / (SV+V+MDG+R)

Hvis δ er lik 1, er vennene dine folk flest. Hvis vennene dine er som gjennomsnittet av kvinner med høyere utdannelse, derimot, har du en δ på rundt 0,15. Da er du altså omtrent en syvendedel så folkelig som gjennomsnittet. Og ser man bare på folk med lengre universitetsutdannelse, er nok Og er vennene dine som gjennomsnittet av menn med grunnskoleutdanning, har du en δ på nesten 3. Da er du tre ganger så folkelig som folket sjøl.

Eliteproblemet

Og det er omtrent her at mye av vår tids problem med eliteforakt og dikotomien mellom «folk» og «elite» ligger: Ikke nødvendigvis i sosioøkonomiske faktorer i seg selv, men nettopp folk flest-koeffisienten som sier noe om gjennomsnitts-verdensanskuelsen i ulike utdanningsgrupper.

Derfor er folk flest-koeffisienten en god test å ha med seg når man prøver å forstå i hvor stor grad man fanger opp ulike typer bekymringer i befolkningen gjennom sin egen omgangskrets. Får man ikke de bekymringene inn der, må man bestrebe seg på å forstå dem på annet vis.

Jeg er ganske sikker på at mange i de som ofte urettferdig stemples som en «urban elite» – journalister og synsere, organisasjonsfolk og politiske rådgivere – har en folk flest-koeffisient som ligger under 0,15. Det indikerer at man har lettere for å forstå verdensanskuelsen til en kvinnelig akademiker i offentlig sektor enn til en ufaglært mannlig arbeider fra Sunnmøre. Og det gjelder også for en venstreside som historisk har hatt gode bånd til arbeiderbevegelsen. For politisk er den delen av fagbevegelsen som deltar aktivt i venstrepartienes nettverk, mindre representativ enn den var.

Samtidig er deler av i hvert fall min Facebook-feed preget av det motsatte problemet: Et segment som raljerer mot de naive «småpartiene», mot klimabekymringer, syklister og kvinner i offentlig sektor, som om det var et marginalt fenomen som det er helt urimelig at har innflytelse på politikken. Men Firkløveret er altså i sum like store som FrP. Har man en folk flest-koeffisient på over 2, bør man ta seg en tur innom Cicero, for å høre fornuftige mennesker snakke om sin bekymring for klimaendringer, til Grünerløkka for å høre småbarnsmødres bekymringer om effekten av biltrafikk på byluften eller til Tøyen, for å høre ungdom snakke om hvordan visse typer innvandringsretorikk oppleves ekskluderende og fremmedgjørende.

Og min egen folk flest-koeffisient? Jeg gjorde en liten test på min egen omgangskrets ved hjelp av informert gjetning om folks partipreferanser. Resultatet ble δ = 0,125. Jeg har åpenbart for mange kvinnelige akademiker-venner som stemmer Venstre og SV.

Men de er folk de også, altså. Selv om de ikke er flest.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden