Debatt

Folkekirkens skjebne står på spill

Det sier seg selv at kirken ikke kan overleve på begravelser, skriver Ivar Bu Larssen.

Bilde: Wikipedia

Fra og med i dag mister Den norske kirke muligheten til å sende ut dåpsinvitasjoner til nybakte foreldre.

Fra 1. oktober får Den norske kirke (Dnk) ikke lenger melding fra folkeregisteret om nye fødsler der en eller begge av foreldrene er medlem av kirken.

Det sies at «liten tue kan velte stort lass». Og denne saken, som ikke har fått stor oppmerksomhet i mediene, viser hvordan tilsynelatende små endringer kan få store og uante konsekvenser.

Fødselsmeldingene har gjort det mulig for kirken å være på offensiven og sende ut dåpsinvitasjoner til nybakte foreldre.

I en tid hvor de sosiale og kulturelle forventningene om dåp ikke lenger er tilstede, kan disse påminnelsene være av avgjørende betydning for foreldre som er i tvil om de skal døpe barnet sitt.

I dag døpes 53 prosent barna som blir født i Den norske kirke. Det er altså ikke lenge til mindre enn halvparten av norske barn vil bli døpt i Dnk. I en situasjon der dåpstallene allerede er nedadgående, kan det at kirken ikke lenger får fødselsmeldinger, vise seg å være et skudd for baugen

Fra 2005 til 2017 falt antall døpte med over 20 prosent sammenliknet med antall fødsler totalt sett. Det er ingen grunn til at denne utviklingen vil stoppe. I Oslo ligger dåpstallene allerede på rundt 30 prosent, og det synes å være et tidsspørsmål før resten av landet følger etter.

Inntil 1. oktober har barn av foreldre som er medlemmer av Dnk blitt stående som tilhørige (altså som registrerte medlemmer av Dnk) til tross for at de ikke er døpt, frem til myndighetsalder. Dette blir det også slutt på, noe som vil få tydelig utslag når det gjelder kirkens medlemstall.

For kirken er det helt avgjørende at barn blir båret til dåpen, ettersom det er dåpen som definerer medlemskap i Dnk. Dåpen er også avgjørende for kontaktflaten mellom kirken og folket.

Det sier imidlertid seg selv at kirken ikke kan leve på å begrave sine medlemmer.

Svært mye av kirkens arbeid dreier seg om trosopplæringen som har sitt utgangspunkt i dåpen, og blir gitt som et tilbud til barn og unge fra 0-18 år. Gjennom trosopplæringen kommer kirken også i kontakt med foreldre og besteforeldre som følger sine barn og barnebarn til kirken.

Trosopplæringsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2003 er av avgjørende betydning for for kirkens økonomi. Den finansierer arbeidet med trosopplæring og stillinger som er knyttet til denne. Støtten blir gitt ut fra antall døpte (og tilhørige) barn i en menighet, så når dåpstallene går ned, får det direkte økonomiske konsekvenser for menighetene.

Det er vanskelig å se for seg at kirken på sikt vil kunne opprettholde det samme tilbudet om trosopplæring hvis dåpstallene faller drastisk. Foruten trosopplæringen blir kirken stående igjen med gudstjenester og kirkelige handlinger, der oppslutningen er fallende, med unntak av begravelser. Det sier imidlertid seg selv at kirken ikke kan leve på å begrave sine medlemmer.

Med unntak av Dnk er alle medlemmene i Samarbeidsrådet for tros- og livssyn enig i vedtaket om at kirken ikke lenger skal få tilgang til fødselsmeldinger. For Human-Etisk Forbund er det en viktig seier at kirken mister nok et privilegium. Kirkerådet jobber riktignok for å få omgjort vedtaket, men det er lite som tyder på at kirken vil få reversert dette.

Til tross for denne utviklingen tviholder kirkens ledelse på forestillingen om folkekirkens urokkelige posisjon i samfunnet. Kirkerådsleder Kristin Gunnleiksrud Raaum skriver i et innlegg i Aftenposten (18/9) at Dnk er en av kirkene i Europa med størst oppslutning i befolkningen, med 3,7 millioner medlemmer, altså 71 prosent av befolkningen.

Det kirkens ledelse synes å nekte å innse, er hvor alvorlig utviklingen er når det gjelder kirkens dåpstall. Dåpstallene er avgjørende for kirkens fremtid. Reklamekampanjer eller tilbud om «drop-in dåp», som flere menigheter har prøvd, vil ikke kunne reversere denne utviklingen.

Samtidig er det forståelig at kirkens ledelse ensidig fokuserer på dagens medlemstall istedenfor å se utviklingen i øynene. Det finnes ingen enkel løsning på utfordringene Dnk står overfor. Det samme gjelder dens søsterkirker i Danmark og Sverige.

Kirkens ledelse bør snarest mulig innse at utviklingen innen dåpstall avgjør kirkens fremtid, ikke hvor høye medlemstallene er i dag.

Teologen Svend Bjerg er en av sterkeste kritikerne av den danske folkekirken. I boken «Nedlæg folkekirken, det oppgående dødsleiet» argumenterer han sammen med Palle H. Steffensen for å avvikle folkekirken. De erklærer at folkekirken er døende og at den er mer opptatt av å tjene staten og å «snobbe seg til» for kongehuset enn av å forkynne Guds ord.

Kirken vil ifølge Bjerg være tjent med å gi slipp på sine privilegier og sin posisjon i samfunnet, for bare slik kan den være tro mot sitt oppdrag og være en kirke i ordets rette forstand. Bjerg vet å provosere når han setter det på spissen og skriver: «Gi Gud en chance, Nedlæg folkekirken»

I boken fra 2003 profeterte Bjerg og Pallesen at folkekirken ville dø i løpet av de neste 12 årene, de la også en plan for avviklingen. 15 år senere må det sies å ha vært prematurt. Den danske folkekirke er fremdeles oppegående, men det kan stilles spørsmål ved dens vitalitet.

Selv om den norske- og den danske folkekirke begge er lutherske nasjonalkirker, finnes det forskjeller som gjør at en ikke kan sette et direkte likhetstegn mellom dem.

Det kan også stilles spørsmål ved hvilken grad Bjergs diagnose er treffende når det gjelder Dnk, og en bør kanskje være forsiktig med å profetere om hva kirkens fremtid måtte bringe. Utviklingen vil uansett gå saktere enn det Bjerg ser for seg – det er heller snakk om prosesser som vil gå over flere tiår.

Det er lov å håpe at det ikke vil få store konsekvenser for Dnk at den ikke lenger får tilsendt fødselsmeldinger.

Men kirkens ledelse bør snarest mulig innse at utviklingen innen dåpstall avgjør kirkens fremtid, og ikke hvor høye medlemstallene er i dag.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden