Vil du ha samme pensjon som foreldrene dine, må du spare nærmere 2 millioner kroner

Rammene for Individuell pensjonssparing (IPS) burde vært økt.

Publisert Sist oppdatert

Folketrygden fylte 50 år i år. Den største utgiften er pensjonene. De finansieres løpende av skatteinntektene. Så lenge mange betaler skatt, antallet pensjonister er stabilt og antall år pensjonister mottar pensjon ikke øker, er et slikt pay-as-you-go system trygt. Da Folketrygden ble innført, var pensjonsalderen 70 år, og gjennomsnittsalderen var 71,5 år. Man var ikke pensjonist lenge. Store fødselskull som var yrkesaktive, sørget for den løpende finansieringen.

Situasjonen fremover er en helt annen enn den man planla for i 1967. I dag står vi overfor en situasjon der den eldre delen av befolkningen øker, og det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Pensjonerer man seg når man er 62 og lever til man er 92, er man pensjonist i 30 år. I 1967 var det to pensjonister per 10 yrkesaktive, mens det frem mot 2060 vil være fire pensjonister per 10 yrkesaktive. Det betyr at de yrkesaktives skattebetalinger må være høyere enn i dag, alt annet likt, for å dekke pensjonsforpliktelsene.

Det andre, som færre er klar over, er at dagens unge ikke får på langt nær den samme årlige pensjonen som bestemor og bestefar får i dag. Folketrygden er levealdersjustert. Det vil si at årlig pensjon reduseres når levealderen antas å øke. Grunnen til dette er at pensjonen da skal fordeles over flere år.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her