Politikk

– For meg er ikke regulering av rusmidler en frihetskamp

Byråd Erlend Horn i Bergen bruker sine lokalpolitiske erfaringer med ruspolitikken når han nå tar til orde for en rekke endringer i Venstres ruspolitikk.

Bilde: Venstre

Byråden med ansvar for ruspolitikken i Bergen mener utsalgssteder av rusmidler er helt nødvendig for å ta bakmennene i det illegale markedet.

– Vi er årsaken til at rusreformen er i gang, sa Sondre Hansmark, leder i Unge Venstre på talerstolen Venstres landsmøte fredag.

I forbindelse med at regjeringen 23. mars satte ned et utvalg som skal se på forslag til ny ruspolitikk, er Venstre godt i gang med nettopp det, med forslag til ytterligere liberaliseringer på en rekke felt.

Selv om det er stor enighet innad i partiet om at rusbrukere skal få behandling, ikke straff, er det stor uenighet rundt en resolusjon som fremmes av en rekke sentrale Venstre-politikere. Forslaget går ut på å styrke opplysningsarbeidet, endre sprøyteromsforskriften for å tillate andre stoffer og inntaksmåter, samt vurdere utsalgssteder for rusmidler med lavt skadepotensiale.

Det er særlig det siste, etter det Minerva erfarer, som det er størst uenighet innad om i partiet, selv om forslaget bare handler om «vurdering av» utsalgssteder. 

Vil ta bakmennene

Erlend Horn, byråd for sosial, bolig og inkludering i Bergen, har sammen med stortingsrepresentant i Helse- og omsorgskomiteen, Carl-Erik Grimstad, og Unge Venstre-leder Hansmark fremmet forslaget. Horn har de siste to årene hatt det øverste ansvaret for ruspolitikken i Norges nest største by, og gjennom erfaringene herfra sier han at det er gode grunner til endringene de nå foreslår. 

Horn sier det er viktig å presisere at resolusjonen er noe han fremmer på vegne av partiet Venstre, ikke som byråd i Bergen i samarbeid med Arbeiderpartiet, KrF og Venstre.

– Reguleringer av narkotika er ikke noe kommune-Norge kan gjøre noe med. Det som vi har klart å gjøre i Bergen er å samarbeide godt med politiet, som mener det ikke er noen grunn til å jage rusavhengige. De er opptatt av å ta nettverket rundt, ikke jage brukere, sier byråden til Minerva. 

Ut i fra de erfaringene han har gjort seg som kommunepolitiker, de siste to årene i utøvende posisjon, mener han det er gode grunner til å vurdere utsalgssteder av narkotiske stoffer med tanke på det illegale markedet som eksisterer.

– De stoffene som brukes på gaten i Bergen og i Oslo er det overhodet ingen som vet hva inneholder. Det kommer hele tiden nye syntetiske varianter av mange av disse stoffene, som er enda mer farlig og dødelig. Ingen vet noe om dem, fordi det er ingen kontroll eller reguleringer i det hele tatt, sier Horn. 

– Alt dette er et større del av en global mafiabevegelse som tjener penger på folks lidelse. Vi må konsentrere innsatsen om å ta de bakmennene. Et ledd i å gjøre det er å gjøre det mye vanskeligere for dem gjennom at de stoffene kan gis på kontrollerte måter, sier han. 

– Et etisk spørsmål 

Hvilke rusmidler konkret tenker dere på her?

– Vi vil klassifisere rusmidlene etter skadepotensiale, og det er definitivt noe politikere ikke bør gjøre alene. Her må vi lytte til fagfolk, og dermed gjøre vurderinger om de stoffene er så farlige at vi må unngå at folk får tak i. Vi må gå gjennom hele spekteret av stoffer før man gjør en vurdering.

Flere frykter jo at et regulert salg vil føre til at flere ruser seg?

– Det er ulik forskning som går i forskjellige retninger av hvilken grad bruken øker hvis du gjør det regulert. Men det er lite som tyder på at en regulering av narkotiske stoffer vil føre til en eksplosiv økning i bruken av rusmidler.

– De stoffene som brukes på gaten i Bergen og i Oslo er det overhodet ingen som vet hva inneholder.

Horn mener det til syvende og sist er et etisk spørsmål.

– Hvis vi tar utgangspunkt i hvor mange som faktisk dør i krigen mot narkotika, er det flere tusen som har dødd i verden. Vi kan redusere faren for dem, og det må vurderes opp mot risikoen for noe større bruk av rusmidler. 

– Så mener jeg det er totalt uansvarlig å skulle regulere rusmidler hvis man ikke samtidig har en tanke om hvordan man har en best mulig rusomsorg som forebygger, og som hjelper dem som er avhengige ut av det, sier han. 

Og dette mener ikke Horn av ideologiske grunner, skal vi tro han selv.

– For meg er ikke regulering av rusmidler en frihetskamp om at folk må få bruke det de vil, men en pragmatisk tilnærming til hvordan vi kan sørge for at vi i en utrolig kompleks problemstilling gjør det som er best for flest mulig. Der er jeg overbevist om at å regulere rusmidler på fornuftig vis med en god rusomsorg rundt, er det som vil hjelpe flere enn vi klarer i dag, sier han. 

Vil endre sprøyteromsforskriften

Ruspolitikk har alltid vært en hjertesak for Horn. Han skrev i sin tid masteroppgave i sammenlignende politikk om heroinassistert behandling. Byrådet var kjapt ute med å innføre sprøyterom, som stod klart i desember 2016 på Straxhuset. 

– Det var det få som trodde var mulig å gjøre så kjapt, og på en forsvarlig måte. Sprøyterom er ikke den store løsningen alene i ruspolitikken, men det har vært et viktig verktøy for å nå dem som ikke er i stand til å slutte med rus nå, og som trenger den verdigheten og helsemessige tryggheten et sprøyterom gir, sier Horn. 

Han mener det også har hatt en stor symbolsk effekt.

– Det er en retningsforandring i ruspolitikken, hvor vi legger vekk fordommer og moralisme om hvordan vi mener det burde henge sammen, og legger til grunn hvordan det i realiteten er, sier Horn. 

I Jeløya-plattformen står det at i brukerrom må åpnes for å injisere flere stoffer som gir risiko for overdosedødsfall.

– Slik jeg forstår departementet nå, forsøker man å få til denne lovendringen så raskt som mulig, ikke avhengig av rusutvalget, for det vil nok ta noen år. Dette må skje parallelt. Det er noe Venstre har forsøkt å få til i mange år, sier Horn. 

Det er en retningsforandring i ruspolitikken, hvor vi legger vekk fordommer og moralisme.

Han viser til at i «Lov om injeksjon av narkotika», den såkalte «sprøyteromsloven» står det spesifiert at det i dag kun er lov å injisere heroin, som er det eneste stoffet det er straffefritak for i dag.

– Og det er litt paradoksalt, for å injisere er den farligste måten å innta heroin på, i motsetning til røyking og tabletter. Dette er Norge alene om å ha av de landene som har sprøyterom. I Sveits, Tyskland, Danmark og Nederland er det ingen begrensninger på om det er amfetamin, heroin eller andre stoffer eller inntaksmetode, forteller Horn. 

Konsekvensene av dette er at fagfolkene på sprøyterommet i Bergen må avvise en rekke av brukerne i dag dersom de for eksempel vil røyke heroin.

– Da blir de henvist tilbake til tunnellen, uten noe oppsyn, fordi du ikke får lov til å gjøre det der inne. Og jeg har ikke møtt et eneste menneske som jobber i rusomsorgen som mener at det er rett.

Generasjonsskifte

Unge Venstre har alltid vært mer liberal enn moderpartiet i ruspolitikken. Horn har selv bakgrunn fra ungdomspartiet, men sier at han ikke har endret standpunkt etter at han ble byråd og nå sitter i landsstyret til Venstre.

– Men jeg har fått mer kunnskap som gjør at jeg forstår at rusomsorgen har utrolig mange elementer som henger sammen på et vis, der det er lett å tenke at enkeltsaker er viktigst. Rusfeltet for meg handler om å ta utgangspunkt i det enkelte menneske for å finne ut hva som er rett hjelp for den enkelte. For noen kan det bety å få behandling på en kristen institusjon, eller gjennom heroinassistert behandling.

Han merker derimot stor forskjell på landmøtet i år, kontra sitt første som fersk ungdomspolitiker for Unge Venstre i 2007.

– Vi var det første ungdomspartiet som gikk inn for heroinassistert behandling, ble kalt idioter, og Lars Sponheim (daværende partileder) var forbannet. Men på ti år har dette gått fra å være noe som ble idiotforklart til å bli regjeringens politikk. De sier at en liberaler har som oftest rett, men for tidlig, og det er Unge Venstre et godt eksempel på, sier Horn. 

Er det snakk om et generasjonsskifte?

– Ja, det kan du si, men også at de som har vært mot dette tidligere nå er for det, i tillegg til at det har kommet inn nye folk i partiene som er for dette. Det er en kombinasjon av alt dette, sier Horn. 

Det neste Erlend Horn og byrådet i Bergen nå vil utrette på rusfeltet, er å opprette et slags sykehjemstilbud for rusavhengige.

–  Vi ser at en del rusavhengige blir eldre, og de får tidligere enn gjennomsnittsbefolkningen et omsorgsbehov, fordi kroppen etter mange år med rusbruk tidligere faller sammen. De må ha et tilbud som et type sykehjem for rusavhengige. Så må vi sørge for at de som har vært i behandling lykkes med arbeid og nettverk, slik at de ikke får tilbakefall, sier byråden for sosial, bolig og inkludering. 

Resolusjonen ble debattert på Venstres landsmøte søndag, og til slutt nedstemt med knapt flertall 110-96.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden