Forbilde for fall

Med skoginitiativet som skytsengel har norsk klimapolitikk de seneste årene blitt ”snikfinansdepartementfisert”. Denne politikken står i veien for en ny global klimaavtale.

Publisert

Med skoginitiativet som skytsengel har norsk klimapolitikk de seneste årene blitt ”snikfinansdepartementfisert”. Denne politikken står i veien for en ny global klimaavtale.

Det har lenge vært en etablert sannhet at Norge er en av de mest progressive kreftene i internasjonal miljøpolitikk, og med god grunn vil mange kanskje si. I 1991 var vi land nummer to i verden, som innførte CO2-avgift. Det var Norge, sammen med Mexico, som foreslo å opprette Det grønne klimafondet under FN i 2009. Kronen på verket er det norske skoginitiativet, der Norge i 2007 forpliktet seg til å bruke tre milliarder kroner årlig på å forhindre avskoging i Sør-land. Dette skapte stor internasjonal oppmerksomhet.

De siste årene har vi imidlertid sett tegn til endringer: På anerkjente Germanwatch sin rangering over staters klimainnsats, som ble presentert i Warszawa denne uken, landet Norge på 21. plass. Det er ikke mer enn tre år siden vi lå på 4. plass. Vi blir knust av Danmark og Sverige, som rangeres som nummer 1. og 4. Hvordan skjedde dette? Trodde vi virkelig at verden for alltid ville blendes av skogpengene våre uten å se på Norges innsats på hjemmebane? Og – er det egentlig problematisk?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her