Debatt

Forbud mot atomvåpen er foreløpig et blindspor

Bilde: Wikimedia Commons / National Nuclear Security Administration / Nevada Site Office

Hovedproblemet er at atomvåpen kan bli brukt, ikke at de er lovlige.

Atomvåpen er en gammel oppfinnelse, men fremdeles det kraftigste enkeltvåpen i det moderne krigsarsenalet. Verdens totale estimerte beholdning vil trolig være i stand til å gjøre jorden ubeboelig, og faren for atomkrig er i teorien like overhengende nå som noen gang siden den første vellykkede prøvesprengningen av Trinity-bomben i New Mexico 16. juli 1945.

«Jeg har blitt døden, ødeleggeren av verdener», skal lederen av Manhattanprosjektet, Robert Oppenheimer, ha sagt etter testen.

Diskusjonen om å forby atomvåpen har blitt aktualisert av årets fredspris til ICAN, FNs forbudstraktat fra i år, og SVs representantforslag om å utrede Norges mulighet til å signere denne traktaten, som ligger an til å få flertall i Stortinget.

Diskusjonen om forbud er godt intendert, men kan komme i veien for det viktigste hensynet, nemlig at atomvåpen ikke anvendes.

Det er tilsynelatende ingen motsetning mellom å forby våpnene og å hindre at de blir brukt. Men det er bare tilsynelatende. Hele rustningskappløpet, som igangsatte, drev og bidro til å avslutte Den kalde krigen, var fundert i avskrekkelsesstrategien om «Mutually Assured Destruction» – med et akronym atomvåpenkritikerne har satt pris på: MAD.

Strategien er tydelig formulert av Robert McNamara, som var forsvarsminister under presidentene John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson: «Hvis USA skal kunne avskrekke et atomangrep mot seg selv eller sine allierte, må landet besitte en faktisk og troverdig evne til å utslette fienden.»

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Bare brukt én gang

Bidro MAD til fred? Det er alltid spekulativt å begi seg inn på kontrafaktisk historie, men vi kan i ettertid slå fast at atomvåpen kun har vært anvendt i krig ved én anledning, nemlig USAs bombing av de japanske byene Hiroshima og Nagasaki.

Det brukes tidvis for å argumentere for at selv et av våre allierte land kan finne på å benytte seg av kjernekraftvåpnenes dødelige kraft. Det er derimot viktig å huske på følgende: Atombomben har hittil bare blitt benyttet på et tidspunkt da ett land var alene om å besitte teknologien bak den. Det er i alle fall en indirekte støtte til MAD-strategien.

Jo større våpenarsenalene er, jo større fare utgjør atomvåpen.

Rustningskappløpet har selvsagt ikke vært uten problemer, noe atomvåpenmotstanderne i flere tiår har vært gode til å påpeke. Atomvåpen krever dyre systemer for drift, sikkerhet og beredskap. Faren for ulykker ved fremstilling og lagring av radioaktivt materiale er alltid til stede. Våpen kan havne i gale hender.

Det samme gjelder faren for misforståelser i en stillingskrig, slik som ved nestenkatastrofen 26. september 1983, da det later til at kun «magefølelsen» til daværende Oberstløytnant Stanislav Petrov avverget total atomkrig mellom USA og Sovjet. Jo større våpenarsenalene er, jo større fare utgjør atomvåpen.

Vellykket nedrustning

Heldigvis har det meste av verden inngått i et forpliktende nedrustningsarbeid, spesielt ved ikkespredningsavtalen fra 1968, som i dag er undertegnet av 190 suverene stater. Ikke minst har samarbeidet hatt betydning for russisk og amerikansk nedrustning, siden de to landene både tidligere og nå er i besittelse av det store flertallet kjernevåpen.

Av verdens maksimale beholdning på rundt 70 000, er om lag 15 000 atomvåpen igjen i dag.

Nedrustningsarbeidet har vært godt hjulpet av kostnadene ved å besitte atomvåpen, og at det i mange år både i Sovjet/Russland og USA var snakk om arsenaler flerfoldige ganger større enn hva som strengt tatt er nødvendig av militære og sikkerhetspolitiske hensyn. Like fullt har arbeidet ført frem. Av verdens maksimale beholdning på rundt 70 000, er om lag 15 000 atomvåpen igjen i dag.

FNs forbudstraktat er resultat av årevis med arbeid fra ICAN og andre antiatomvåpenorganisasjoner. De peker blant annet på at tre nye land (India, Pakistan og Nord-Korea) har utviklet kjernevåpen siden ikkespredningsavtalen ble effektuert.

Det er åpenbart en viktig påpekning. Samtidig kan det innvendes at det samme problemet i enda sterkere grad vil slå til ved et bindende atomforbud som ikke overholdes av enkelte stater.

Imot alliansens forpliktelser

Både Det nordatlantiske råd – NATOS øverste beslutningsmyndighet – og NATOs atommakter USA Storbritannia og Frankrike har slått fast at forbudstraktaten går imot alliansens forpliktelser, står i motsetning til pågående nedrustningsarbeid og er i utakt med det sikkerhetspolitiske bildet i dag

Norge og våre allierte bør støtte det pågående nedrustningsarbeidet og må gjerne slutte oss til en høytsvevende ambisjon om en verden der atomvåpen ikke finnes. Like fullt er det viktig å presisere at det er målene som bør være idealistiske, ikke midlene for å nå dem.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden