Formuesskattens negative realiteter

Formuesskatt på arbeidende kapital dreier seg om tapte verdiskapingsmuligheter, ikke om omfordeling og nullskatteytere.

Publisert   Sist oppdatert

Hovedpremisset for Rasmus Haugen Sandviks artikkel om «syv myter om formuesskatten» i Agenda Magasin (25.6) og i Fagbladet (27.6) er fordeling og ulikhet. Skatter bidrar til omfordeling, og formuesskatten spesielt bidrar til at ingen blir nullskatteytere, er hans utgangspunkt.

Det første premisset er riktig. Skatter bidrar til omfordeling, men langt mindre enn den offentlige velferden. Offentlige tjenester og velferd betyr mye for dem som trenger det i Norge. I stort står skatter for ca. 20 prosent av omfordelingen, mens offentlig velferd står for ca. 80 prosent. Å bygge omfordelingsdebatten på formuesskatten, slik Sandvik gjør, blir faglig svakt, når vi vet formuesskatten, statisk målt, står for ca. én prosent av omfordelingen – og da er de nye jobbene og de høyere lønningene som en fjerning av formuesskatten ville kunne gitt, ikke tatt med.

Formuesskatten er skatt på næring

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her