Formuesskattens negative realiteter

Formuesskatt på arbeidende kapital dreier seg om tapte verdiskapingsmuligheter, ikke om omfordeling og nullskatteytere.

Publisert Sist oppdatert

Hovedpremisset for Rasmus Haugen Sandviks artikkel om «syv myter om formuesskatten» i Agenda Magasin (25.6) og i Fagbladet (27.6) er fordeling og ulikhet. Skatter bidrar til omfordeling, og formuesskatten spesielt bidrar til at ingen blir nullskatteytere, er hans utgangspunkt.

Det første premisset er riktig. Skatter bidrar til omfordeling, men langt mindre enn den offentlige velferden. Offentlige tjenester og velferd betyr mye for dem som trenger det i Norge. I stort står skatter for ca. 20 prosent av omfordelingen, mens offentlig velferd står for ca. 80 prosent. Å bygge omfordelingsdebatten på formuesskatten, slik Sandvik gjør, blir faglig svakt, når vi vet formuesskatten, statisk målt, står for ca. én prosent av omfordelingen – og da er de nye jobbene og de høyere lønningene som en fjerning av formuesskatten ville kunne gitt, ikke tatt med.

Formuesskatten er skatt på næring

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her