Politikk

Formuesskatten gjorde at Arne Trondsen måtte legge ned familiebedriften fortere

– Formuesskatten er urettferdig fordi den slår ut så ulikt, sier Arne Trondsen.

Photo: Hitecvision

– Har du investert kapital, straffer formueskatten deg, sier Trondsen til Minerva.

Det er valgkamp, og formuesskatten er atter gjenstand for debatt. I april tok Martin Kolberg til orde for å skjerpe formuesskatten, mens Stein Erik Hagen mener det å være rik er blitt et skjellsord.

Hvorfor ønsker høyresiden å fjerne formuesskatten? Er det ikke bare rett og rimelig at de rike yter sin skjerv og bidrar til fellesskapet?

– For det første må man definere hva det er å være rik i Norge. Det er mange som betaler formuesskatt, som ikke har tilstrekkelig likvide midler til å betale denne, sier Arne Trondsen.

I 2007 arvet han og søsknene hans familiens aksjer i holdingselskapet Tubinor, som i sin tur eide produksjonsbedriften Sønnichsen AS, samt et distribusjonsselskap i Sverige.

Sønnichsen på Lisleby utenfor Fredrikstad hadde lange tradisjoner og 86 ansatte. De produserte tynne presisjonsstålrør, og 90 prosent av produksjonen ble eksportert til utlandet.

I 2012 gikk bedriften konkurs. Hvordan skjedde det?

Formuesskatten avviklet bedriften raskere

Bedriftseventyret startet med oldefaren til Arne Trondsen. Francis Sønnichsen tok i 1902 eksamen ved Kristiania Tekniske Skole, og etter arbeidsopphold ved Akkumulatorfabrik AG i Tyskland og i København kom han tilbake med kunnskaper om elektrisitet og med pågangsmot til å sette i gang den elektrotekniske virksomheten Sønnico.

Et av det første oppdragene oldefaren fikk, var å installere belysning til Vigelandsparken. Hadde han ikke klart det, ville bedriften gått overende. Men oppdraget var vellykket, og bedriften likeså.

– Min bestefar var ingen klassisk kapitalist.

I 1919 startet han Det Norske Rørvalseverk, som senere fikk navnet Sønnichsen AS og ble den ledende produsent av elektrikerrør og stålrør. Sønnen Arne Sønnichsen gikk inn i firmaet 1939 og overtok som eier da Francis Sønnichsen døde i 1963.

– Min bestefar var ingen klassisk kapitalist, han var mindre opptatt av økonomi og mer opptatt av teknologien og maskinparken. Overskuddene ble pløyd tilbake i virksomheten, forteller Trondsen.

Nesten hundre år senere arver Trondsen og søsknene aksjene i holdingselskapet som eier Sønnichsen AS i Lisleby utenfor Fredrikstad.

– Da ble vi ilagt arveavgift, som vi betalte, sier Trondsen.

Kort tid etter var det flere hendelser som påvirket lønnsomheten. Kina hadde bygget opp sin innenlands stålproduksjon, det ble en global overkapasitet på stål, og markedet var preget av lave priser. I tillegg kom finanskrisen som reduserte etterspørselen på stål ytterligere.

– Vi opplevde et svakt marked og finanskrise. Slik sett var ikke formuesskatten avgjørende, men den var med på å avvikle virksomheten raskere, sier Trondsen.

Hvorfor var den det?

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Tap og vinn med samme skatt

Da tallene ble røde, kom ledelsen i virksomheten med et investeringsforslag, men søsknene måtte si nei. De måtte bruke deler av selskapets egenkapital på å betale formuesskatten, fremfor å investere i nye maskiner. De fleste av dem var vanlige lønnsmottagere som ikke hadde tilstrekkelig likviditet de kunne bruke til å betale formuesskatt.

– Kjøper man en ny maskin, er det et driftsmiddel som går inn i selskapets balanse og dermed øker verdien av selskapet ytterligere, som derigjennom øker formuesskatten. Det er her den største problemstillingen ligger, etter mitt syn: Investerer eiere i driftsmidler som skal bedre selskapets posisjon og lønnsomhet, blir man belastet med økt formuesskatt. Du blir altså straffet for å investere i egen virksomhet, selv om dette er til fellesskapets beste.

– Over tid tapper formueskatten selskapets soliditet og evne til å investere.

Hvis alle skulle betale formuesskatt på sin reelle formue, så ville vi ikke hatt denne debatten, sier Trondsen.

– Se bare på debatten om eiendomsskatt i Oslo. Mange innbyggere som har fått eiendomsskatt, sliter med å betale den fordi de har begrenset likviditet. De klager over at de er ikke rike, og at de ser på denne skatten som urettferdig.

– Den samme debatten kan overføres direkte til formuesskatten. Ligningsverdien for produksjonsbedrifter er ikke basert på inntjening, men på balansen. Om bedriften taper eller tjener 20 millioner, så har det liten effekt på denne. Når man da får en skatteregning på 350–400.000 kroner, må skatten finansieres gjennom utbytte, som du må betale 27 prosent utbytteskatt på, før du kan betale formuesskatten. Over tid tapper dette selskapets soliditet og evne til å investere, legger Trondsen til.

Trondsen synes at systemet er veldig rart. For eksempel har Petter Stordalen negativ ligningsverdi, enda Kapital anslår hans reelle formue til 18 milliarder kroner.

– Det er ikke den hverdagen de fleste småbedriftseiere opererer i. Å eie en eiendom i Oslo gir lav formuesverdi i forhold til den reelle verdien. Ikke bare det; høy belåningsgrad gir redusert formuesverdi. Det er et paradoks, og det er ikke så rart at eiendom er nordmenns favorittinvestering, sier Trondsen.

Offentlig sektor er konkurrenten

Sønnichsen fulgte opp de ansatte og gav dem bonus for å stå løpet ut. Mange gikk til jobb i offentlig sektor, forteller Trondsen.

– Vi kunne ikke være lønnsledende, men likevel var det sterk lojalitet i bedriften. Det var folk som hadde jobbet der i flere generasjoner. Noe av hovedproblemstillingen når vi snakket om lønn, var hva de kunne få som kommunalt ansatt. De led ingen nød av at bedriften ble avviklet, for de fleste havnet i offentlig sektor.

– Men virksomheten hadde røde tall uavhengig av formuesskatten?

– Det er ikke mye verdi som skapes i en bedrift som ikke tjener penger, men det var likevel nesten hundre ansatte som betalte skatt, sier Trondsen.

– Ni av ti bedriftseiere vil ha bort formuesskatten. Hva tenker du om det?

– Man kan ikke være overrasket over det. Den siste tiendedelen er nok internasjonale eierne som ikke har denne særnorske skatten. Men det er mange forskjellige typer virksomhet hvor det ikke oppstår noen formue, og da er man kanskje ikke så opptatt av det heller.

– Jeg tenker med gru på vestlandsrederne som nå må betale formuesskatt på en virksomhet de taper penger på.

Driver man et lite IT-firma uten balanse og kun har inntjening år for år, får man ikke stor formuesverdi. Det er gjerne de tradisjonelle industribedriftene som har investert i driftsmidler, som får det, påpeker Trondsen.

– Jeg tenker med gru på vestlandsrederne som har investert i nye båter i årevis, og nå må betale formuesskatt på en virksomhet de taper penger på. Skatten reflekterer ikke markedet de er i. I all hovedsak betaler de det samme nå som da de hadde positiv inntjening.

– Formuesskatten er urettferdig fordi den slår ut så ulikt avhengig av hva slags virksomhet man driver, og fordi den i liten grad skiller mellom virksomheter som er lønnsomme eller tapsbringende.

Straff for å investere

– Har man investert kapital i driftsmidler, blir man straffet, sier Trondsen.

– Det er det som er forstemmende. Jonas Gahr Støre skjønner jo dette: Må du tappe selskapet for å dekke inn en skatt, så utarmer du virksomheten gradvis.

– Mange vil nok synes det er vanskelig å ha sympati med rike bedriftseiere som synes det er urettferdig at de må betale formuesskatt?

– Det er veldig mange som betaler formuesskatt, som ikke har likvide midler for å dekke skatten. Det kan godt være at de har verdier i virksomheten sin, men de er likevel ikke rike. Det er det som er så fornøyelig med denne debatten. De rike kan liksom bare hente ut penger av pengesekken sin. Men slik er det ikke for svært mange, sier Trondsen.

– Det kan likevel oppleves som provoserende at bedriftseierne skal være nullskatteytere når lønnsmottagerne må betale skatt?

– Det er enklere for aksjonærer som investerer i likvide papirer som børsnoterte aksjer og lignende å dekke formuesskatten. Eiere av private unoterte virksomheter har ikke samme mulighet til å omgjøre aktiva til kontanter for å betale skatten. Eier man en unotert virksomhet, vil ens eneste mulighet for å dekke formuesskatten, være å tappe selskapet gjennom utbytte.

I en undersøkelse gjennomført av Norstat for NHO, ble 200 personer med store eierandeler i bedriftene sine spurt om formuesskatten, forteller Trondsen. 58 prosent av svarte at det definitivt vil skapes flere arbeidsplasser de neste 3-5 årene hvis formuesskatten på arbeidende kapital blir fjernet. 22 prosent svarte «antagelig».

– Det er der debatten sporer litt av. Mange er mer opptatt av å ta de rike enn å se hva private eiere skaper av verdier for det norske samfunnet, og hvordan formuesskatten gradvis utarmer det norske private næringslivet, avslutter Trondsen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden