DEBATT

Koronapandemien rammer private bedrifter hardt – hvordan bygge forsvarsverket for fremtiden?

Publisert

Koronapandemien og nedstengningen av sivilsamfunnet har lært oss hvor sårbare private bedrifter er. For svært mange bedrifter i privat sektor har pandemien vært kapitalødeleggende. Når inntektene uteblir og kostnadene fortsatt er der, blir resultatet at bedriftenes egenkapital forsvinner; helt eller delvis.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå fryktes det at spredningen av koronaviruset vil medføre mange konkurser i tiden fremover. Byrået understreker samtidig at tiltak fra myndighetene vil kunne dempe antall konkursåpninger.

99 prosent av alle norske bedrifter har mindre enn 100 ansatte og defineres som små eller mellomstore bedrifter. De sysselsetter 47 prosent av alle ansatte i privat sektor og står for nær halvparten av den årlige verdiskapningen i Norge med bortimot 700 milliarder kroner.

Så er selvfølgelig målet at mange av disse bedriftene skal vokse og bli blant de store.

Det påtrengende spørsmålet nå er: Hvordan skal vi utforme en politikk for å styrke egenkapitalen i private bedrifter slik at de har kraft til å utvikle seg og til å motstå nye pandemier?

Det finnes ikke et enkelt svar, og mange virkemidler må tas i bruk. Det er viktig at private bedriftseiere oppmuntres til å beholde mer av kapitalen i bedriften eller bygge opp privatkapital som kan tilføres bedriftene om disse trenger kapitaltilførsel.

Det er de færreste private bedrifter som kan hente penger i kapitalmarkedet. De er avhengig av å bygge egenkapitalen basert på de årlige resultater bedriftene kan skape eller ved å ha aktive eiere som kan tilføre kapital ved behov.

Regjeringens og Stortingets beste bidrag vil være umiddelbart å reformere beskatningen av private eiere. Eierbeskatningen er i dag slik at den tvinger private eiere til å bygge ned egenkapitalen i bedriftene. Dette må være feil medisin i en situasjon hvor nettopp egenkapitalen i private bedrifter må styrkes for å sikre både ryggraden i vår verdiskapning og hundretusenvis av arbeidsplasser.

I 2005 utgjorde eierskatten 2,2 milliarder kroner. Den gang betalte eierne formuesskatt på arbeidende kapital, men hadde ikke skatt på utbytte. I 2019 har formuesskatten på investeringer økt til rundt 9,2 milliarder kroner og i tillegg har vi fått utbytteskatt som totalt er på ca. 15,5 milliarder kroner. Det betyr at den totale eierskatten nå er på nesten 25 milliarder kroner. Eierskatten er mer enn 10-doblet i nominelle kroner på 15 år. Det gir nye utfordringer for privat eierskap som krever nye svar. Det er rett og slett ikke slik at norske eiere betaler mindre skatt i dag enn tidligere. Situasjonen er stikk motsatt, selv under Regjeringen Solberg. Og de rødgrønne har lovet at vinner de valget i 2021, skal formuesskatten øke betydelig.

I dag er det kun to OECD-land, Sveits og Norge, hvor personlige skatteytere betaler formuesskatt. OECDs anbefaling er at formuesskatt ikke skal pålegges investeringer i næringslivet. I nedgangstider vil vi nå virkelig se de virkelig negative sider av denne særnorske skatten.

Formuesskatten på arbeidende kapital er i virkeligheten en bedriftsskatt. I dag er det få private bedriftseiere som har råd til å betale denne skatten uten at de må hente pengene fra bedriften. Eierne tvinges til å ta utbytte og dermed redusere egenkapitalen og svekke sin egen bedrift og arbeidsplassene. Slik skattesystemet er i dag, utsettes eierne for dobbel beskatning, med både formuesskatt og utbytteskatt på pengene formuesskatten skal betales med. Da utbytteskatten ble innført i 2006 var forutsetningen at formuesskatten skulle fjernes. Slik ble det ikke, og vi ser nå skadevirkningene.

Dagens system vil gi to særlig urimelige utslag, og for mange eiere bli uhåndterlig.

Mange eiere blir ilagt formuesskatt på rene papirverdier som er borte. De skal betale skatt for den formue de bare har hatt på papiret, kanskje aldri fått noen avkastning av, og som nå er fantasitall. Det skjer fordi de for 2019 skal betale formuesskatt av en verdi som ble fastsatt for ca. 17 måneder siden, dvs. pr. 1. januar 2019 (gjelder for ikke børsnoterte selskaper). Det spiller ikke noen rolle om bedriften nå er gått konkurs i disse koronatider og verdiene er bort. For 2020 skal bedriftseieren betale formuesskatt på grunnlag av bedriftsverdien som ble fastsatt 1. januar 2020, før koronakrisen kom. Risikoen er stor for at grunnlaget for skatten blir satt for høyt. For aksjer i børsnoterte selskaper benytter aksjonærene i skattemeldingen for 2019 børskursen pr. 1. januar 2020. Disse verdiene kan pr. i dag være vesentlig redusert eller borte.

Bedriften vil ikke være i stand til å gi utbytte som er nødvendig for å betale skatten. I disse tider kan det være flere grunner til det. Bedriften er gått konkurs. Bedriften går med underskudd og har ikke utbyttegrunnlag. Den økonomiske situasjonen er endret slik at det vil stride mot aksjeloven å gi utbytte og eieren kan komme i erstatningsansvar om utbytte gis.

For skattemyndighetene spiller ikke disse forhold noen rolle. Skatteyteren er personlig ansvarlig for å betale skatten; om det er betaling for papirverdier som er borte eller bedriften ikke gir avkastning (utbytte) som er en forutsetning for å ha penger til å betale denne skatten.

Det er bra at regjeringen har foreslått, og Stortinget i mars i år vedtok utsatt betaling av formuesskatt for bedrifter som går med underskudd i år med ett år. Det gjelder formuesskatten for inntektsåret 2020, som skal fastsettes i 2021. Det løser imidlertid ikke de fundamentale utfordringer som beskrevet ovenfor.

Regjering og Storting bør raskest mulig følge OECDs råd om ikke å ha formuesskatt på arbeidende kapital. I 2014 var det minst 110 000 personer som betalte formuesskatt på arbeidende kapital. Samme år var det minst 800 000 sysselsatte årsverk i bedrifter som hadde private eiere.

Timingen for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital er viktig nå. Det bør skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Det er nødvendig for å skape klima for fremtidig privat eierskap når næringslivet skal bygges igjen. Og det er nødvendig for å likestille norske og utenlandske eiere.

Siden formuesskatten på næringsinvesteringer i dag i realiteten er en bedriftsskatt, bør om nødvendig fjerning av denne skatten delvis finansieres ved en oppjustering av selskapsskatten for å dekke inn provenyet. Da vil vi både sikre sammenheng mellom skatteevne og skattebetaling og likebehandling av norske og utenlandske eiere i norske private bedrifter. Det vil også styrke bedrifter og arbeidsplasser ved at de ikke tvinges til å gi utbytte, slik som i dag.

Dette kan være starten på å bygge et forsvarsverk for privat eierskap og verdiskapning inn i fremtiden.